170 likes | 356 Views
Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I. Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål. Årsaker til nukleær ulykke. 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet = Ekstern bestråling
E N D
Beredskap på sykehus ved nukleær ulykke I Jon- Magnus Tangen NBC senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål jmta 02.11.2011
Årsaker til nukleær ulykke • 1. Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet = Ekstern bestråling • 2. Spredning av radioaktivt materiale som støv og partikler ved brann eller eksplosjoner= Radioaktiv forurensning jmta 02.11.2011
Nærhet til radioaktivt materiale som ikke er forskriftsmessig beskyttet • Punktkilde • Eksempel: Bestrålingsanlegg for blodkomponenter Bestrålingsanlegg for sterilisering av matvarer, osv. Kilde for strålebehandling Kilde for industriell radiografi Skyldes: Defekt i avskjermingen av kilden Bevisst fjerning av avskjermingen- tyveri Brudd på sikkerhetsbestemmelsen i anlegget • I Norge et kjent tilfelle (1983) En ekstern bestrålt person er ikke selv strålefarlig- Krever ingen ekstra beskyttelsestiltak i et sykehus jmta 02.11.2011
Spredning av radioaktivt materiale som støv og partikler ved brann og eksplosjoner = Radioaktiv forurensning • Eksempler: Brann eller eksplosjon i kjøretøy som frakter en radioaktiv kilde eller i bygninger der det befinner seg en radioaktiv kilde ”Skitten bombe”= Spredning av radioaktivt materiale ved hjelp av eksplosiver. • Tsjernobylofre (1986)- Kombinasjon av intern og ekstern kontaminering, samt ekstern bestråling • Radioaktivt materiale deponeres på hud og klær= Ekstern kontaminering eller inhaleres eller svelges= Intern kontaminering jmta 02.11.2011
Direkte effekt av stråling • direkte virkning; strålingen overføres til et makromolekyl (DNA, protein) som dermed blir ionisert. jmta 02.11.2011
Indirekte effekt • indirekte virkning; vannmolekyler blir ionisert i cellemiljøet og det dannes frie radikaler i vann som kan skade cellen OH- H O H+ Xray ray e- H Ho P+ OHo jmta 02.11.2011
Helseskader forårsaket av radioaktiv stråling • Stochastisk effekt (statistisk begrep) Økt risiko for å utvikle sykdom senere i livet- DNA skade- kreft Endotelskade- Koronarsykdom- KOLS. Risikoen er større jo større dosen har vært Aktuelt ved stråledose på ca. 100 mSV og lavere • Deterministisk effekt- Klinisk skade som opptrer hos alle eksponerte personer- a. Lokal stråleskade (for eksempel komplikasjon av strålebehandling) b. Generell stråleskade= Akutt strålesyndrom jmta 02.11.2011
Akutt strålesyndrom • Klinisk tilstand med karakteristiske tegn og symptomer fra flere organsystemer som følge av akutt, penetrerende stråling mot hele kroppen eller store deler av denne. Deterministisk effekt….Omfatter alle eksponerte personer- jo større dose jo alvorligere er det kliniske bildet. ” Minstekrav” for å stille diagnosen akutt strålesyndrom– signifikant reduksjon av lymfocyttmengden i blod- tilsvarer dose på 1 Gy eller mer. • Strålevirkningen på cellenivå skjer umiddelbart, men det tar tid før de kliniske symptomene kommer- latensfasen • Først: Prodromalsymptomer- irritasjon av nervesystemet- reversibelt (kvalme/ oppkast, BT fall, svimmelhet, magesmerter, diaré osv)- begynner sjelden før en time er gått- varighet 1-2 timer opp til > 12 timer. jmta 02.11.2011
Det kliniske bildet reflekterer stråledosen jmta 02.11.2011
Tidsperspektivet • Eks: pasienter fra Tsjernobylulykken (i alt 28) som døde av akutt strålesyndrom: • Prodromalsymptomer 1-2 døgn. • Helt symptomfri 7-10 dager • Nye symptomer etter ca. 10- 14 dager • Pasientene døde rundt dag 30 på grunn av beinmargssvikt og sepsis • Konklusjon: Akutt strålesyndrom er ikke ” blålysmedisin” jmta 02.11.2011
Hva er de viktigste organskadene ved akutt strålesyndrom? • Kombinasjonen beinmargssvikt og tarmskade • Nedsatt infeksjonsresistens kombinert med at tarmbakterier kommer inn i blodbanen jmta 02.11.2011
Utfordringene for et sykehus som tar imot pasienter fra en stråleulykke. 1. Ekstern kontaminering Strålefysisk dosimetri på skadestedet og ved ankomst til sykehuset. • Hvis kontaminasjon, utføre dekontaminering = Ta av klærne ( 90% reduksjon av kontaminering i tørt vær), vasking av eksponert hud / klipping av hår og skjegg. Krever spesielt anlegg utenfor sykehuset- eventuelt kan en del av mottakelsen avskjermes for dere formålet. Krever blant annet prosedyrer for oppsamling og destruering av radioaktivt avfall, radioaktivt vaskevann etc. • Ved behov for akutt kirurgisk intervensjon hos en eksternt kontaminert pasient kan pasienten behandles uten fullstendig dekontaminering- lokalene der vedkommende har vært behandlet må dekontamineres (vaskes ned) i ettertid. • Ved eksternt kontaminerte pasienter er som regel mottatt stråledose ikke klinisk signifikant. Det er de miljømessige utfordringene (hvordan håndtere kontaminerte pasienter) som er de dominerende. jmta 02.11.2011
2. Intern kontaminering • På skadestedet : Hvis det er ekstern kontaminering rundt nese og munn er det sannsynlig at pasienten også er intern kontaminert. Ta strålefysike målinger fra nesepensel. • I sykehus: Målinger av radioaktivitet i urin og avføring • En intern kontaminert pasient som trenger sykehusinnleggelse må isoleres- ” gul isolasjon” • Starte medikamentell behandling som motvirker opptak i blodet eller øker utskillelsen av radioaktiv intern forurensing jmta 02.11.2011
Kilde Antidot *) Dose Anmerkning Transuraner (nedspaltings-produkter fra uran)= plutonium, americum, californicum o.a.) Ca- DPTA Zn-DTPA 1g i.v./ døgn Cheilator: Ca-DTPA er mer effektiv initialt. Senere er Zn-DTPA like effektiv og mindre toksisk Jod Kaliumjodid 130 mg per os Hindrer opptak av radioaktivt jod i thyroidea. Skal tas så snart som mulig etter eksposisjon Cesium, thallium Berlinerblått 1g x 3 / d per os Bryter det enterohepatiske kretsløpet Jern Deferoxamin 1g/ 12 t i.v. Cheilator Radium Strontium Na-alginat (Gaviscon®) 10 g per os Minsker absorbsjonen Radium Strontium Kalcium glukonat 1 g i.v. Øker utskillelsen I urinen Tritium Hyper-hydrering 3-4 l per dag Hydrering til toleransegrensen minsker den biologiske halveringstiden for 3H til 1/3. Polonium DMPS ( di-merkapto-sulfonat), eller DMSA (dimerkapto- Succinat) Cheilatorer jmta 02.11.2011 Kilde: ”Strålningsolyckor. Undersökning och vård av personer som utsatts för strålning”. Strålsäkerhetscentralen. Social-og helsovårdsministeriets publikasjoner. Helsingfors. 2008:15. *) Ca-- DTPA finnes ved Avdeling for Strålemedisin, Karolinska sjukhuset, Stockholm, Berlinerblått finnes i antidotlageret ved Akuttmottaket, UUS Kaliumjodid distribueres av Sosial og Helsedirektoratet i samarbeid med Krisegruppen for stråleulykker. Deferroxamin, Gaviscon og kalciumglukonat kan skaffes via apotek.
Eksternt bestrålte pasienter • Ingen miljømessig utfordring- ikke strålefarlige pasienter • 1. Prioritet: Finne ut hvilken stråledose pasienten har mottatt. • Strålefysiske målinger på skadestedet- bruk av ” dummy” osv. Tar tid. • Vurdere mottatt stråledose ut fra kliniske tegn og blodprøver = Biologisk dosimetri Kliniske tegn: Tid til start av prodromalsymptomer, spesielt tid til oppkast. • Blodprøver- spesielt lymfocyttallet. Formål: Vurdere prognosen– Ved mottatt stråledose opp til 4-5 Gy vil de fleste pasienter kunne overleve med adekvat behandling. Ved høyere stråledose kreves intensivbehandling- utvikling av multiorgansvikt. jmta 02.11.2011
To referanseinstitusjoner: • NBC senteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål • Statens Strålevern, Østerås jmta 02.11.2011
NBC senteret, Oslo Universitetssykehus, Ullevål • Kompetansesenter for medisinsk håndtering av personskade ved hendelser som involverer skadelig effekter av radioaktiv stråling (N) biologiske (B) og kjemiske ( C) stråling. • ”-- Senteret skal bidra til å øke nasjonal medisinsk kompetanse og bedre sykehusenes evne til å håndtere pasienter som har vært eksponert for slike hendelser”. • Ved mistenke eller bekreftete NBC hendelser tilbyr senteret mulighet for faglig kontakt og rådgivning for medisinsk personell, nødetatene og relevante myndigheter 24 t i døgnet. Konfereringsvakten ved akuttmedisinsk avdeling fungerer som NBC senterets representant ved ved akutte hendelser • Hjemmeside: www.oslo-universitetssykehus.no/nbc. Inneholder link til NBC Håndboken jmta 02.11.2011