1 / 38

Depresjon og angst – symptomer eller sykdom i høy alder ?

Depresjon og angst – symptomer eller sykdom i høy alder ?. Knut Engedal Ullevål universitetssykehus. ”After the seventy all is troublesome and worry” Richard Barton, The Anatomy of Melancholia, 1621. Sitat fra to tilfeldig valgte vitenskapelige artikler.

rania
Download Presentation

Depresjon og angst – symptomer eller sykdom i høy alder ?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Depresjon og angst – symptomer eller sykdom i høy alder ? Knut Engedal Ullevål universitetssykehus

  2. ”After the seventy all is troublesome and worry” RichardBarton, The Anatomy of Melancholia, 1621

  3. Sitat fra to tilfeldig valgte vitenskapelige artikler Depresjon er vanlig og ofte underdiagnostisert eller ikke adekvat behandlet tilstand blant de eldste eldre Depresjon I høy alder er ekstremt vanlig. På tross av gjentatte anstrengelser er depresjon underdiagnostisert i sykehus, sykehjem og allmennpraksis. Det er uforståelig at depresjon i høy alder er mindre behandlet enn i tidligere i livet

  4. Prevalens av depresjon i høy alder55 studier publisert mellom 1990-2001 • Generelle befolkning 19% • I sykehjem 31% Rosenvinge and Rosenvinge, Tidsskr Nor Lægeforen 2003; 123: 914 • Blant eldre med hjerneslag 20-40% • Blant eldre med demens 30-50%

  5. Er depresjon adekvat behandlet i høy alder? Copeland et al., 1992 4 % på behandling Forsell, et al, 1991 10 % på adekvat behandling Brown et al, 2002 55 % på behandling Bergdahl et al, 2005 65 % på behandling (men mange fremdeles deprimert)

  6. Risikofaktorer for depresjon hos eldre • Kvinne • Tap av familie, posisjon, etc.. • Dårlig sosialt nettverk • Somatisk sykdom • hjernesykdommer spesielt • demens, hjerneslag og Parkinsons sykdom • Funksjonssvikt og avhengighet • Tap av mestringsevner

  7. Depresjon hos eldre og somatisk sykdom Deprimert Ikke deprimert Antall som. sykdommer 8 3 Mer enn 5 legemidler 65% 36% CIMA studien - Luber et al. 1996

  8. Depresjon og hjerneslag • Akutt fase 25 % • Etter 3 mnd 31 % tap av selvhjelp • Etter 12 mnd 16 % tap av sosiale relasjoner • Etter 3 år 29 % tap av sosiale relasjoner

  9. Eller ……..er geriatrisk depresjon vaskulært betinget • DWML • Kognitiv svikt • Ofte unipolar • Oftere tendens til å bli kronisk Benazzi 2000 Alexopoulus et al 1992 Salloway et al 1996 Van Ojen et al. 1995

  10. Diagnostisering • Nedtrykt • Nedsatt lyst eller interesse • Nedsatt energi eller økt trettbarhet • Nedsatt selvtillit eller selvfølelse • Selvbebreidelse eller skyldfølelse • Tanker om død eller selvmord • Tanke- og konsentrasjonsforstyrrelser • Agitasjon eller hemning • Søvnforstyrrelser • Appetitt eller vekt endring

  11. Ung nedstemthet er hovedsymptom mindre somatiske klager kognitiv svikt sjeldent agitasjon mindre tilstede vrangforestillinger sjeldent selvmordstanker er hyppigere uttrykt, men selvmord sjeldnere Gammel uttrykk for nedstemthet mindre mens redusert glede er mer ofte somatiske klager kognitiv svikt hyppigere agitasjon er hyppigere vrangforestillinger er hyppigere selvmordstanker mindre uttrykt, men selvmord er hyppigere Diagnostikk av depresjon hos eldre ung vs gammel

  12. Atypisk presentasjon • Agitert depresjon • Hypokondrisk depresjon • Maskert (somatisk) depresjon • Demenslignende depresjon • Vag depresjon • Genuin atypisk depresjon • Geriatrisk depresjon

  13. Depresjon eller demens? 1883 A Mairet ”De la demence melancholique” 1896 E Kraepelin Involutional melancholia 1952 J Madden Pseudodementia 1993 G Alexopoulus Økende kognitiv svikt hos AD pasienter med depresjon

  14. Depresjon vs demens Depresjon og kognitiv svikt hos 74 åringer N= 34 N=20 MMS 27 MMS 18 Behandling med TCA HDS < 8 MMS 27 MMS 26 34 mnd Demens 12% Demens 43% Alexopoulus, 1993

  15. Demens kognitiv svikt først stemnings labil språkproblemer visuospatiell svikt kan glede seg Depresjon redusert stemning først kontinuerlig nedstemt ingen språkproblemer ingen visuospatiell svikt kan ikke glede seg Diagnostikk av depresjon hos eldre

  16. Prognose ved depresjon hos eldre Frisk Frisk etter syk død/demens tilbakefall < 2 år 44% 16% 23% 17% > 2 år 27% 33% 14% 26% Cole, and Bellavance 1997, - Metaanalyse av 21 studier, N= 1736 65år+

  17. Kronifisering og tilbakefall Død av nær pårørende siste 6 mnd før u.s. OR 4.6 Ensomhet OR 12.8 Utilfreds med livet OR 14.65 Green et al 1994

  18. Depresjon og dødelighet i høy alder Depresjonikke depresjon Forsell et al, 1994 (S)(3 år) 38%* Engedal, 1996 (N)(3 år) 36%* 22% Kørner, 1997 (D)(1 år) 20% * 4% Yaffe et al, 2003 (US) (1.5 år) 26% 18% Bergdahl et al, 2005 (S)(1 år) 23% 11% * Personer med samtidig kognitiv svikt hadde høyere dødelighet

  19. Depresjon hos eldreselvmord og selvmordsatferd Risiko for selvmord hos eldre med depresjon: • Sen debut av depresjon • Alkoholmisbruk i kombinasjon • Lav 5 HIIA i spinalvæske • Håpløshet (også etter ”vellykket” behandling) Draper B, 1996

  20. Prognose, konklusjon Det fins evidens for at depresjon har en dårligere prognose i høy alder sammenlignet med tidligere i livet: med mer tilbakefall, funksjonstap, kronifisering og tidlig død. Kognitiv svikt assosiert til depresjon er en spesiell ugunstig prognostisk faktor. Post 1972, Murphy 1983, Engedal 1996, Jorm 2001, Lanze et al 2001, Schulz et al 2002, Anstey and Luszcz 2002, Metha et al 2003, Bergdahl et al 2005

  21. Pårørendebelastning Undersøkelser i primærhelsetjenesten Depresjon og/el. angst • Denihan, 1998 43% omsorgsgivere • Jones og Peters, 1992 24% omsorgsgivere • Livingston, 1992 18% omsorgsgivere Denihan et al Int J Ger Psychiatry 1998; 13: 691-94

  22. Antidepressiver Depresjon uten demens (17 RCT) Det finnes bevis for at behandling med TCA, MAOI og SSRIs er effektive legemidler for behandling av depresjon. Det anbefales at behandlingstiden må være minst 6 uker. Cochrane review Depresjon og demens (6 RCT). Det finnes bare svakt bevis for at bruk av antidepressiver er effektiv ved depresjon hos personer med lett/moderat grad av demens Cochrane review

  23. Legemiddelbehandling • Naturlig førstevalg er et SSRI i 4 uker. Dersom effekt fortsett behandlingen i 6 måneder • Dersom ingen effekt prøv et annet antidepressiva (NRI (Edronax), NaSSa (Remeron), SNRI (Efexor), Mianserin). Dersom effekt fortsett behandlingen i 6 måneder • Ved alvorlig depresjon (med suicidalitet) eller ”terapirestistent” depresjon bør pasienten henvises spesialisthelsetjenesten • ECT • Kombinasjonsbehandling av to antidepressiver • Tileggsbehandling med litium, thyronin, antipsykotika?

  24. Psykoterapi ved depresjon i høy alder • Psykoterapi, spesielt CBT og IPT er effektivt hos gamle • RCT har vist at psykoterapi er like effektivt som antidepressiver • Kombinasjon av antidepressiver og psykoterapi er sannsynligvis den beste behandlingen for depresjon hos gamle NICE guidelines 2004: In the management of depression no distinction is made between early, middle and late-life depression

  25. Konklusjon – depresjon hos gamle • Depresjon er hyppig forekommende sykdom hos eldre og gamle • Depresjon har en dårlig prognose dersom den ikke diagnostiseres og behandles • Det finnes god evidens for at behandling hjelper, både legemiddelbehandling og psykoterapi

  26. Angst hos eldre og gamle

  27. Prevalens av angst, 65år+ 13 gode populasjonsbaserte undersøkelser (Søk i MedLine, PsykLit, AgeLine) • Fobisk lidelse 0.6-11% • Generell angstlidelse 1.1-7.3% • Panikk lidelse < 1% • Tvangs lidelse < 1% • Post traumatisk stress lidelse < 1% • Angst ved somatisk sykdom 12-50% • Angst ved demens 20-71%

  28. Angstsymptomer ved somatisk sykdom • Geriatriske pasienter 43% • Eldresenter brukere 2% Kvaal, et al. Int J Geriatr Psychiatry 2001; 16: 980-6. • Akutt hjerneslag 26% Fure et al. Int J Geriatr Psychiatry 2006; 4: 382-7.

  29. Depressive symptomer ved angstlidelse eller angst ved depresjonslidelse? • 70% av pasienter med GAD hadde depressive symptomer Manela et al. Int J Geriatr Psychiatry 1996; 11: 65-70. • 91% av pasienter med GAD og 39% med fobi hadde depressive symptomer Lindesay, et al. Brit J Psychiatry 1989; 155: 317-29

  30. Angst eller depresjon? 70 geriatriske pasienterble ”screenet ” med STAI state (angstskala) og undersøkt av psykiater. 11 hadde en psykiatrisk diagnose. Depresjon eller blandet depresjon/angst lidelse 8 Generell angst lidelse 1 Personlighetsforstyrrelse 1 Tilpasninslidelse 1 Kvaal, et al. Int J Geriatr Psychiatry. 2005; 10: 629-34

  31. Risikofaktorer for angst lidelse hos gamle Det finnes ingen systematiske undersøkelser

  32. Prognostiske faktorer Det finnes ingen systematiske undersøkelser, men to undersøkelser peker på at det er høyere suicidalrisiko hos eldre med: • angst + depresjon • angst + somatisk sykdom

  33. Behandling av angst hos unge og gamle • SSRIs er anbefalt og brukes ved GAD og angst som forekommer ved somatiske sykdommerand (Cohrane 2006), men det finnes ingen systematiske oversikter som beskriver effekt hos eldre og gamle • Benzodiazepiner brukes ofte. Cochrane uttaler seg ikke om effekt av denne typen legemidler, heller ikke hos unge • Psykoterapi brukes sjeldent. Cohrane uttaler seg ikke om effekt av psykoterapi ved angst

  34. Systematisk oversikt over effekt av psykoterapi ved angst hos eldre 15 studier med 495 eldre (mest studier med kognitiv terapi). Alle studiene sammenlignet psykoterapi med kontroll betingelser Resultat: Psykoterapi var signifikantmer effektiv enn ingen behandling (effekt størrelse 0 .55) Nordhus IH, Pallesen S. J Consult Clin Psychol, 2003; 71(4): 643-51

  35. Konklusjon – angst hos gamle Våre kunnskaper om angst som en sykdom (lidelse) hos gamle er begrenset. Vi mangler informasjon om den ”sanne” forekomst, risikofaktorer, prognose og den beste behandling Angst er ofte en ”følgesvenn” til depresjon eller somatisk sykdom hos gamle

More Related