“All of me, Why not take all of me…” Kvinner i jazzen

1. “All of me, Why not take all of me…”Kvinner i jazzen Terri Lynn Carrington Lytteeks: All of me Sarah Vaughan

2. ”Can’t you see, I’m no good without you..” • Kvinner = bare pynten på kaka? • Lytteeks: ”I get a kick out of you” Peggy Lee

3. ”Take my lips, I ’ll never lose them” - Ok, hvis kvinnene var pynten - Hvem tok kaka? Lytteeks: Frank Sinatra: All ofme

4. ”Take my arms, I’ll never use them…”- Hva! Er det sant? • ” Kvinner har deltatt på ethvert instrument, i enhver stil, og i hver æra av jazzhistorien. • Med et bemerkelsesverdig unntak av sangere og et antall pianister, har kvinnelige jazzmusikere stadig blitt oversett i de mest prestisjefylte områdene av utøvende jazz, markedsføring og dokumentasjon.” • New Grove Dictionary of Jazz s. 978 • Hvorfor? • Lytteeks: Billie Holiday All of me

5. ”Your goodbye, left me with eyes that cry”-Hvilke holdninger møtte kvinner i jazzen? • You play good,…. for a girl…”– til å være jente spiller du bra…” • “Kvinner blir aldri ansatt på grunn av sine ferdigheter som musikere, men som en attraksjon nettopp fordi de er kvinner…” Old Dominion University Libraries: Women in jazz, web • ”Does jazz put the sin in syncopation?” 1921

6. ”How can I go on dear, without you?” Jazz som kommunikasjon, sa du? • “Jazz er et maskulint språk. Dette innbefatter å snakke det språket, og kvinner gjør ikke det.” (Anonym. 1973 “Stormy Weather”, s. 3) • ”I’ve never seen a woman do that!” - det der har jeg aldri sett ei jente gjøre! (fra filmen Jazz av Ken Burns)

7. ”You took the part…”Ja, hvilken rolle spilte de?Feminine og maskuline instrumenter? • Mange instrumenter ble sett på som maskuline og “ukvinnelige”. • Piano, sang, fiolin, fløyte og harpe var såkalt “kvinnelige”. • Kvinnelige jazzutøvere utmerket seg på disse instrumentene… • ..men ble likevel ikke verdsatt på lik linje med andre utøvere som brukte de ”maskuline”. New Grove Dictionary of Music: 978-9

8. ”..That once was my heart …”Hvorfor ble kvinnene oversett, selv om ”hjerte, hånd og hode” var med? • Samfunnsfaktorene: Jazz som speilbilde på samfunnet • De vanligste instrumentene som kvinner spilte på var mindre akseptert innen jazzsjangeren enn de typisk “maskuline”. • Derfor ble kvinnelige instrumentalister i jazzen mer eller mindre oversett av historieskriverne.”(New Grove Dictionary of Jazz, p. 979) • Og hvem skriver historiebøker?

9. ” …So why not take all of me?”Ja, hvorfor ikke? • “Du må spille, det er alt. De tenker ikke på deg som en kvinne dersom du virkelig kan spille…” Mary Lou Williams • Det er ikke hva du spiller som er viktig, men hvordan du spiller.” (Anonym) All of me Diana Ross

10. Det store jazzbildet

11. Kvinnene i det tidlige jazzbildet? • 1920: Klassiske blues-innspillinger med kvinner og all-woman storband • 1930: Den store Depresjonen: Kvinner sparket fra jobbene for at menn skulle ta deres plass. Jazz-klubbene ga kvinner et alternativt økonomisk system å fungere innenfor. Mange ”hvite” all-girl-band. • 1940:Den 2. verdenskrig: menn i krig og kvinner i patriotiske roller, flere sjanser for kvinner: ”Sweethearts” opptrådte for troppene • 1950:Menn tilbake fra krigen, kvinner tilbake til kjøkkenbenken? Tv-jobber.

12. ”Stormy Weather”Jazzepoken fra 1960-2000Free-jazz, fusion og verdensmusikk Epoken var preget av en frigjøringskamp på mange plan: • Svartes rettigheter – Black power • Kvinners stilling – kvinnefrigjøring • Frihet fra musikalske konvensjoner om hva som er pent og riktig: musikalsk grenseløshet • Politisering av jazzen: funky jazz, soul jazz og hard bop ble et uttrykk for sosialt og politisk orienterte intellektuelle. • Jazzmusikerne organiserte seg • Lytteeks: Dinah Washington

13. Sosio-historisk palett 1960 -70 • Kald krig mellom USA og Sovjet • ”The Bay of Pigs”- Cubakrise og nesten atomkrig ca -62 • Sputnik-sjokket: russerne sender første bemannede rakett, og USA setter i gang storstilte programmer for forskning og opplæring • Studentopprør over heleverden i -68, Paris, Praha, California, Peking….. • Hippiebevegelsen: flower-power • Seksuell frigjøring • Kvinner i uttdanning og jobb…. • Teknologisk utvikling: tv, radio, musikkindustri, data……. • Rock n’roll og pop har overtatt på musikkarenaen

14. Frigjøring, løsrivelse og sammensmeltning 1960-70 • Negative holdninger til kvinner gjør seg fortsatt gjeldende, på 60-tallet, selv blant mange mannlige jazzutøvere. • Kvinners bevissthet omkring egen historie blir vekket. • Jazzfestivaler for kvinner utvikles seint på 70-tallet • Nye lyttergrupper for kvinnelige jazzutøvere trer fram : Utøvere i perioden: • SusannahMcCorcle • DeeDee Bridgewater • Carla Bley • Lytteeksempel: Carla Bley med Lost in the stars • av Kurt Weil og Akkordprogresjonen til ”Sadsong ”

16. Økt bevissthet, grenseløshet og globale perspektiver; 1980-nåtid • Jazzen tar opp i seg elementer fra andre musikalske tradisjoner Grensene mellom pop rock og jazz blir diffuse. • Utviklingen mot globalisering blir sterkere. • Forskning omkring kvinner og jazz tar fart • Jazz-platekompanier for kvinner oppstår og gir ut nye utgivelser av historiske jazz og blues-innspillinger med kvinnelige utøvere • Flere bøker om kvinner i jazz gis ut • Foreningen/forbundet Women in Jazz Inc innstiftes i 1995 • Utøvere: Norah Jones, Diana Krall, Cassandra Wilson

17. Kvinner i jazzen i Norge fra 1960: • Mot slutten av 1960-tallet var det flere norske kvinnelige jazzutøvere som begynte å gjøre seg bemerket internasjonalt Utøvere: • Karin Krog • Radka Toneff • Magni Wentzel Lytteeksempel: The Magni Wentzel Sextet

18. Kvinner i jazzen i Norge i dag • I dag er kvinner med og spiller og synger jazz i et uttall av varianter. Noen forankret i eldre stilarter, andre skaper nye uttrykk ved å kombinere ulike samtidsmusikalske elementer. • Utøvere: • Sidsel Endresen • Live Maria Roggen • Silje Nergaard • Nora Brockstedt • Lytteeksempel: • “”Undertow, Sissel Endresen • My Funny Valentine, Live Maria Roggen

19. BABY, SHINE ON! Lys framtid for kvinner i jazz?

20. Kvinner i jazzens framtid • Utviklingen innen jazzen ser ut til å bekrefte kvinners plass, både som vokalister og instrumentalister, låtskrivere og arrangører. • Økt frihet til å velge, økt frigjøring, reduksjon av fordommer mot kvinner, økt integrering i verden og i musikken, uten hensyn til kjønn, rase, yrke eller synet på hva som er passende instrumenter for kvinner • Lytteeks. Live Maria Roggen lytteeks somewhere over the rainbow fra Come Shine