Et verdiskapende Norge Teori, metode og resultater

1. Et verdiskapende NorgeTeori, metode og resultater Strategi 3 6. juni 2001 Førsteamanuensis i strategi Erik W. Jakobsen Forskningsleder Senter for verdiskaping www.verdiskaping.bi.no

2. 1. Et verdiskapende Norge Overordnet målsetting med prosjektet: “Å BIDRA TIL Å ØKE VERDISKAPNINGEN I DET NORSKE SAMFUNN GJENNOM Å STYRKE NORSK NÆRINGSLIVS KONKURRANSEDYKTIGHET”

4. Bakgrunn for prosjektet • Verdiskapingsgapet • behovet for omstilling og nyskaping i næringslivet • “Oljekrisen” • den dominerende næringen så ut til å svikte • Utflyttingstrusler • bekymring for tapt konkurransedyktighet

5. 2. Norges konkurransedyktighet • Hva vil det si at en bedrift er konkurransedyktig? • Hva vil det si at en næring er konkurransedyktig? • Hva vil det si at et land er konkurransedyktig? • Hva konkurrerer land om? Et land er konkurransedyktig hvis det klarer å tiltrekke seg (høyproduktivt og innovativt) næringsliv Bør et land alltid forsøke å styrke sin konkurransedykighet? Erik W. Jakobsen

6. Norge er en råvareeksportør 53 prosent av total vareeksport i 1999 var olje og gass Kun 13 prosent av vareeksporten i 1999 var teknologibasert Norges verdiskapingsprofil

7. Teknologibasert industris andel av total vareeksport

8. Norge er en råvareeksportør 53 prosent av total vareeksport i 1999 var olje og gass Kun 13 prosent av vareeksporten i 1999 var teknologibasert Den kunnskapsbaserte delen av norsk næringsliv betjener i hovedsak et norsk marked 80 % av offshoreselskapene selger utelukkende til kunder på norsk sokkel IT-bedriftene i Norge er i stor grad internasjonale tjenesteleverandører som implementerer og drifter IT-systemer i norske selskaper Norges verdiskapingsprofil

9. 1990-1998 Norges verdiskapingsproblem • Produktivitetsveksten er for lav

10. Totale FoU-utgifter i OECD-land i 1997 i % av BNP. Norges verdiskapingsproblem • Produktivitetsveksten er for lav • Innovasjonsevnen er for svak • FoU innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss

11. Næringslivets andel av total FoU i utvalgte OECD-land. 1999 Norges verdiskapingsproblem • Produktivitetsveksten er for lav • Innovasjonsevnen er for svak • FoU innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss • FoU-resultatene er lavere • Innovasjoner blir i for liten grad kommersialisert, og innovative produkter når sjelden ut på internasjonale markeder

12. Norges verdiskapingsproblem • Produktivitetsveksten er for lav Norge, Sverige og Finlands utvikling på World Economic Forums rangering over konkurransedyktige næringsomgivelser • Innovasjonsevnen er for svak • FoU innsatsen er lavere enn i landene som omkranser oss • FoU-resultatene er lavere • Innovasjoner blir i for liten grad kommersialisert, og innovative produkter når sjelden ut på internasjonale markeder • Norge er omkranset av land som er mer attraktivt vertskap for næringsvirksomhet

13. Norge Det er sterk sammenheng mellom kvaliteten på et lands forretningsomgivelser og BNP per capita USA Singapore Sveits Lavere fremtidig vekst Danmark Nederland UK Finland Sverige Hellas Chile Høyere fremtidig vekst Kina Kilde: Porter, Michael 1999: Global Competitiveness Report

14. Sammenhengen mellom problemene Attraktivt vertskap for næringsliv (og kompetente ansatte) Høy fremtidig produktivitet Høy innovasjonsevne

15. Produktivitetsvekst er målet Attraktivt vertskap for næringsliv (og kompetente ansatte) Høy fremtidig produktivitet Høy innovasjonsevne

16. Næringspolitikken bør rettes inn mot å bygge og vedlikeholde vertskapsfortrinn Attraktivt vertskap for næringsliv (og kompetente ansatte) Høy fremtidig produktivitet Høy innovasjonsevne

17. Statens verdiskapingsrolle • Norge konkurrerer med andre land om å tiltrekke seg det mest produktive og kompetente næringsliv. • Norge bør vinne kampen om næringslivet ved å • satse på kvalitet • ikke primært på pris (dvs. det laveste skattenivået) • Norge må utvikle en verdiskapingspolitikk som har som mål å gjøre landet attraktivt for innovativt og høyproduktivt næringsliv • Vi må identifisere områder hvor vi har eller kan få vertskapsfortrinn

18. 3. Næringsklynger og verdiskaping • Næringsklynger er ”kommet for å bli”. Har de først utviklet seg, ligger vekstmekanismene innebygget i dem. • Norsk næringsliv er en historie om kontinuitet. De viktigste sektorene i år 2000 er de samme som for 100 og for 1000 år siden.

19. Hva er en næringsklynge? Mulige definisjoner: • “A cluster is a geographically proximate group of interconnected companies and associated institutions in a particular field, linked by commonalities and complementarities” (Porter, 1999) • “Networks of production of strongly interdependent firms (including specialized suppliers) linked to each-others in a value-adding production chain” (Roeland & den Hortag, 1999) • To sentrale dimensjoner: • geografisk nærhet og koblinger Erik W. Jakobsen

20. Ressurser som inngår i hovedaktivitetene i verdisystemet Geologiske analyser Utbyggings- konsepter Seismiske data Ingeniør- og prosjektstyrings- kompetanse Vedlikeholds- ressurser Vannkraftverk El-distribusjon Reservoir- teknologi Maritime tjenester Plattforms- og undervannsustyr Olje- og gass distribusjon - gass i rør / olje på skip Gasskraftverk Leting og feltutvikling Utbygging Operasjon Plattformer og produksjonskip Raffinering og petrokjemi Supplyskip og baser Bore- rigger og -skip Rørledninger Utdanning Forskning Boreustyr og -systemer OED/OD Kommunikasjons- og IT-systemer Kvalitets- og sikkerhets- sertifisreing Finansiering og forsikring interesse- organisasjoner Verdisystemet i den norske olje- og gassklyngen

21. MIKROØKONOMISKE NÆRINGSOMGIVELSER OPPGRADERINGSMEKANISMER RESULTATER Integrerende teoretisk modell Konkurranse- forhold Innovasjonspress Verdiskaping - Kapitalavkastning - Lønn - Skatt Komplementariteter Markeds- forhold Faktor- forhold Kunnskaps- eksternaliteter Koblinger

22. Oppgraderingsmekanismer i næringsklynger • Kjernen i modellen er de tre oppgraderingsmekanismene som skaper selvforsterkende vekst i næringsklynger: • Innovasjonspress, som skyldes kombinasjonen av nærhet til krevende kunder og hard konkurranse om kundenes gunst. Presset forplanter seg til alle produkt- og faktormarkeder hvor det er tilstrekkelig intensiv konkurranse, fordi bedrifter som er utsatt for innovasjonspress, selv blir krevende kunder i sine leve leverandørmarkeder. • Kunnskapsspredning; kunnskap akkumuleres og spres raskere som følge av høy mobilitet av ansatte, ledere og konsulenter, og som følge av at klynger har mange og varierte kommunikasjonsarenaer. • Komplementariteter knyttet til synergier mellom ulike typer aktører som utfyller hverandre og forsterker hverandre, kombinert med høyere lønnsomhet i infrastrukturprosjekter.

23. 1) Innovasjonspress på en arena ... Rivalisering Krevende kunder Innovasjons press 2) …sprer seg til leverandørarenaer ... 3 Competitive arena 1 Krevende kunder Innovasjons press 2 Factor conditions Demand conditions Rivalisering Related industries 3 Oppgraderingsmekanismer i næringsklynger1) Innovasjonspress 3) … og kan også spre seg til faktormarkedene Erik W. Jakobsen

24. Rivalisering Krav fra - kunder - eiere - myndighetene (f.eks. miljøreguleringer) - andre interessenter Innovasjons press Andre kilder til innovasjonspress Ulike interessenter legger ulikt press på bedrifter. Det sterkeste innovasjonspresset kommer fra 1) kunder, fordi de både informerer om hva som bør utvikles/forbedres og gir incitament til bedriftene om å oppfylle sine krav. 2) Eiere kan påføre bedriftene et forbedringspress, men forbedringssignalene må komme fra markedet 3) Andre interessenter kan også stille krav til bedrifter, men det er vanskelig å si noe prinsipielt om hvilken grad dette bidrar til innovasjonspress Erik W. Jakobsen

25. Det er tre sterke nasjonale næringsklynger i Norge

26. Resultater fra verdiskapingsanalysene TRE STERKE NÆRINGSKLYNGER 1. Sjømat – den lovende næringen 2. Energi – den dominerende næringen 3. Maritim – den globale næringen

27. Resultater fra verdiskapingsanalysene TRE INFRASTRUKTURELLE KOMPETANSENÆRINGER 1. Tele/IT – den grunnleggende næringen 2. Handel – den glemte næringen 3. Finans – den utskjelte næringen

28. Næringers fremtidige verdiskapingspotensial • Næringenes fremtidige verdiskapingspotensiale er en funksjon av • den globale markedsveksten • klyngestyrken (den underliggende verdiskapingsevnen) • kompetanseinvesteringene i næringsklyngen • rammebetingelser (skatt/avgift, reguleringer etc.)

29. 4. Næringsklyngers ”performance” • Næringsklyngene i Norge er bedre for verdiskapingen • Klyngene vokser raskere enn andre næringer • Produktivitetsveksten er høyere enn i andre næringer • De ansatte tjener bedre enn i andre næringer • Bedriftene er mer konkurransedyktige internasjonalt • Men eierne har ikke nødvendigvis høyere avkastning enn i andre næringer • Klyngene fungerer som innovasjonsmotorer i økonomien

30. Næringsklyngene vokser raskere enn resten av næringslivet

31. Næringsklyngene vokser raskere enn resten av næringslivet

32. Produktivitetsutviklingen er bedre enn i andre næringer

33. Klyngene har høyere gjennomsnittslønn enn resten av næringslivet

34. Avkastningen på kapitalen er imidlertid ikke høyere i klyngene enn i næringslivet for øvrig

35. 5. Kjennetegn ved sterke næringsklynger • Mobilitet av ansatte mellom bedriftene i næringen • fører til at ansatte tar med seg kunnskap og erfaring fra en jobb til en annen og utvikler kompetansen videre i møte med nye oppgaver og kollegaer • Mange og rike kommunikasjonsarenaer • bidrar til at kunnskap spres i hele næringen • Geografisk nærhet mellom bedriftene • muliggjør økt mobilitet av folk, fører til flere og rikere kommunikasjonsarenaer • Kompetente rådgivningselskaper som har hele klyngen som kunder • bygger opp unik kompetanse som spres gjennom oppdrag til hele næringen • Nærhet til avanserte og krevende kunder • bidrar til at innovasjonsimpulser fra markedet formidles bakover i verdisystemet • Effektiv konkurranse i alle markeder • kombinert med krevende kunder fører konkurranse til et innovasjonspress som forplanter seg gjennom hele verdisystemet

36. Kjennetegn ved sterke næringsklynger • Samarbeid mellom bedriftene i næringen • bidrar til kunnskapsdeling, samtidig som stordriftsfordeler realiseres, f.eks. i FoU-prosjekter • Kompetente leverandører i området • sikrer at bedriftene har tilgang på innsatsfaktorer, noe som er nødvendig for at selv skal være internasjonalt konkurransedyktige • Forskningsmiljøer med kritisk masse og internasjonale kontakter • bidrar til at næringsklyngen er i den globale kunnskapsfronten, nær kontakt mellom bedrifter og FoU-miljøer er nødvendig for at kunnskap skal bli tatt i bruk • Godt utbygd infrastruktur, både samferdsel og kommunikasjon • øker bedriftenes effektivitet og gjør klyngen mer attraktiv for nyetableringer • Entreprenørmentalitet og markedsorientert kultur • er både årsak til og resultatet av en sterk klynge • Koblinger til internasjonalt ledende kunnskapsmiljøer • bidrar til at markeds- og kunnskapsimpulser fra hele verden tilflyter næringsklyngen

37. 6. Hva kan bedrifter og organisasjoner gjøre for å utvikle seg selv og sin næring? • lokalisering i lokale, nasjonale eller globale næringsklynger - for å få tilgang til marked, innsatsfaktorer og læringsmiljø • oppgradering av næringsomgivelsene • oppgradering i egen organisasjon - imitere næringsklynger • samarbeid om å utvikle næringsklynger - kollektive strategier for næringsutvikling • Internasjonale klyngekoplinger

38. Næringsklynger og lokalisering • Interessant - men ikke nødvendig spesielt lønnsomt - marked • Rik tilgang på innsatsfaktorer av høy kvalitet - selv om prisen normalt er høy • Oppgradering av egne (kompetanse-)ressurser gjennom læring. Læringspotensialet er et resultat av innovasjonspress, stor mobilitet og hyppig kommunikasjon

39. Generelle lokaliseringsprinsipper Jo mindre mobil en ressurs er og jo mer intensivt denne ressursen benyttes i en aktivitet, desto større grunn er det til å lokalisere aktiviteten der den tilbys til høyest kvalitet/pris-faktor. Omvendt formulert: Jo mer mobil en ressurs er og jo mindre intensivt denne ressursen benyttes i en aktivitet, desto mindre grunn er det til å tillegge denne ressursen vekt i lokaliseringen av den gjeldende aktiviteten. Jo mindre mobil (transportkostnader, handelshindringer) produktet du skal inn i markedet med er,desto større grunn er det til å produsere produktet nær markedet