220 likes | 335 Views
Informasjonsteknologi-faget og skoleverket: rapport fra gruppe nedsatt av Norsk Informatikkråd (samlingen av informatikkmiljøer ved Universiteter og Høgskoler). Fokus: Videregående skole og informasjonsteknologi som eget fag (hovedfokus) Skoleverket & ”bruk av digitale verktøy” (bifokus).
E N D
Informasjonsteknologi-faget og skoleverket: rapport fra gruppe nedsatt av Norsk Informatikkråd(samlingen av informatikkmiljøer ved Universiteter og Høgskoler) Fokus: • Videregående skole og informasjonsteknologi som eget fag (hovedfokus) • Skoleverket & ”bruk av digitale verktøy” (bifokus)
Medlemmer av gruppa: Select fornavn, etternavn, ”," , arbeidssted, bildefrom medlemorder by etternavn desc; • Ola Bø, HiMolde • Edgar Bostrøm, HiØ • Terje Rydland, NTNU • Dag Langmyhr, UiO
Rapporten består av 4 deler • Bakgrunn – om IT i skoleverket generelt og informasjonsteknologifaget spesielt. • Dagens læreplaner mht. digitale verktøy & IT • hele grunnskolen & videregående (=grunnopplæringen) • Informasjonsteknologi som eget fag • Undersøkelse: IT-lærernes kompetanse (vår 2008) og ønsker • Anbefalinger til Norsk Informatikkråd. Vårt fokus i denne presentasjonen
Mange andre land har IT som eget, obliga-torisk fag i grunnskolen og videregående Norge hadde tidligere ”Økonomi og informasjons-behandling”. Dette er tatt bort i Kunnskapsløftet. Kilde: Sigmund Lieberg på IT-konferansen 2005, http://www.it-fag.no/konferanse/2005/referater/IT-FAGET%20I%20ET%20KOMPARATIVT%20PERSPEKTIV.PPT
Grunnskolen (og videregående) • Som kjent: ”bruke digitale verktøy” som en av 5 grunnleggende ferdigheter. • Men: fare for at det bare blir bruk uten forståelse (instrumentalisme) • Fare for at det blir ren innholdskompetanse (”hvordan bruke PCer til å skrive og og lime inn tegninger om 2. verdenskrig”) • Burde hatt mer fokus på teknologi-forståelse!(eneste emne som premierer bruk framfor forståelse)??
Om undersøkelsene • Fylkeskontakter i ”nesten alle” fylker • Undersøkelse på 2 nivåer: • enkeltlærere. Undersøkelsen ble sendt videre til aktuelle lærere, 88 svar. • fylkesvis, kun 9 svar, og mye som var vanskelig å svare eksakt på. • Juni 2008 – forklarer noe av lav svar%. Samtidig er svarprosenten høyere enn det man vanligvis får ved tilsvarende web-baserte undersøkelser.
Spørsmålene dreiet seg om • Hvem er IT-lærerne i Norge? • Alder • Utdannelse • Egenvurdering av kompetanse innenfor læreplanmålene • Tiltak for kompetanseheving • Etterutdanningskurs • Grunn/videreutdanning • Nasjonalt ”skolelaboratorium for informatikk”?
IT-lærere, alder Sammenligning med tidl. undersøkelse viser ”forgubbing” også i vårt fag Mer samling om 40-49 enn andre fag, færre > 60.
IT-lærere utdanningslengde 5: Hoved/master Noen andre fag
Når utdannet? Ajour? • Når tok duutdanningen? • Grad avajourhold 5: Helt ajour
Ønske om etterutdanning? videreutdanning? Stort sett ønske om rekke med mindre kurs, evt. med arbeide i mellom, spes. i Multimedieprogrammering, delvis også C# og dynamiske websider.Dog: det har vært en del kurs høst 2008.
Hva slags etterutdanning? 4 fulltidsstudium
Konkrete ønsker …. • - JavaFX, Java EE • - Tema som er aktuelle i forbindelse med læreplaner på IT1 og IT2 • - Kurs rettet direkte mot målene i læreplan for it1 og it2 • - Mer objektorienterte applikasjoner • - Adobe - pakka • - Korte kurs som det ikkje er forlangt å reise til. Kursa bør vere på fylkesnivå • - multimedia t.d. video og videoredogering ev flash • - Programmering i C# og noe "videregående kurs" i Flash. • - Innføring i de verktøy som er nødvendige for å programmere web-baserte databaser+ flash el.l. • - De temaer jeg ikke er helt ajour i. • - Flash + actionscript • - Silverlight • - Programmering av lego m c# • - Kurs rettet mot IT2. • - Multimedieutvikling og hvordan undervise i programmering • - Svakest på multimedia. • - Ønsker å øke kompetansen innen multimedieutvikling og programmering. • - Behov for å ajourholde min kunnskaper i programmering • - Programmering i actionscript 3.0, multimedieutvkling i flash. • - Programmering(vi får 1 veke hausten 2008, men treng nok meir), webutvikling, database/web, digital samtid (pedagogisk tilrettelegging) • - Nettsteder, multimedieutvikling, Digital samtid, markeringsspråk, Dreamweaver, annen base enn Access • - Programmering • - Programmering og multimedieutvikling • - Moderne kurn innen nettpublisering, verktøy i forbindelse med publisering, netthandel, igital samtid, moderne programmering • - Programmering, generelt og det som skal brukes på it2. • - Alle programmer • - Har spesielt behov for etterutdanning innen multimedieutvikling og webdesign • - Actionscripting i Flash og Multimedia • - Behov for å lære å bruke dagsaktuelle verktøy. • - Ønsker kurs i dei verktøya/programmeringsspråk som det skal undervisast i på IT1 og IT2 • - Multimedia, bildebehandling, nettsider. • - Programmering og Multimedieutvikling • - Programmering (AS3/C#) • - Utvikling av webapplikasjoner • - Databasekoblinger mot webgrensesnitt • - Multimediautvikling i Flash/andre verktøy • - Digital samtid • - Multimedieutvikling • - Digital samtid • - Drift • - Multimedieutvikling • - Multimedia • - Nettverk - Oppsett av servere • - Jeg ønsker ikke korte kurs uten studiepoeng. Dette er ofte bare innføringer som jeg kan fra før eller kan tilegne meg. Jeg har behov for kompetanse i dybden. • - Kurs i dei aktuelle programvarene som er mest aktuelle i IT-1 og IT-2 • - Drift, System, Programering, • - Treng kurs i programmering (nye programmeringsspråk) og multimedieutvikling • - Kurs i Flash, Dreamweaver og Pfotoshop. • - Flash • - Photoshop, Dreamweaver, Flash, Actionscript • - Enkeltkurs i database-web. Mysql eksempelvis • - Multimedia. Bilde,film,lyd. • - Web sider. Programmering i bl.a. Actionscript. • - Jeg ønsker å oppdatere meg på multimediedelen og ikke minst CS3, og da spesielt Flash og actionscript. • - opplæring i verktøy. eksempelvis Microsoft sin webdeveloper • - på ovennevnte relevante temaer • - Action script • - Programmering • - Webutvikling • - Bildebehandling • - Dokumentasjon, IKT kostander, brukerstøtte • - Korte intensive kurs • - programmering og multimediautvikling.
På fylkesnivå … • Få og usikre svar, liten oversikt på fylkesnivå. • Viss økning av behovet for lærere • Ønskelig med etter- og videreutdanning, men vanskelig å få til økonomisk/praktisk. Spesielt vanskelig å få videreutdanning m/lønn.
Samarbeide • Med videregående:Besøk av elever fra videregående til høgskoler og universiteter, og besøk av oss på v.g.s. • I høyere utdanning:Samarbeide om fagtilbud og –utvikling. • Oppbygging av fagdidaktisk miljø?(finnes svært lite av det i Norge i dag).
Nasjonalt / felles senter? • Ønskelig med skolelaboratorium / senter for informatikk-undervisning? • Samtidig: I Stortingsmelding 31 om ”Kvalitet i skolen” foreslås et eget ”Nasjonalt senter for IKT i skolen”. • Pdes.: noe annet enn ønsket over. • Pdas.: bedre enn ingenting for oss? Dessuten burde vi uansett ha synspunkter på dette.
Konkrete anbefalinger til NIR (bakgrunn og begrunnelse finnes i rapporten)
Konklusjon • Svært sammenlignbare tall med Christian Holmboes undersøkelse for 10 år siden (”Hvem er IT-lærerne, – ildsjeler, akademikere eller datavaktmestre? ”). • De er for en stor del de samme lærerne • men: gjennomsnittet er blitt nesten 10 år eldre! • Utdannelsesnivå fullt på høyde med andre fag • ingen ting å skamme seg over! • og det er høyere enn i 1999. • Ønske om mer etterutdanning, spesielt i multimedia- og programmeringsverktøy. • mindre behov for ”grunnutdannelse” • ønsker ”skolelaboratorium” el.l. for informatikk • Ny undersøkelse ???? • mer nøyaktig – flere lærersvar? • hvilke fag tar elevene i tillegg, hva er deres synspunkter etc.
Les selv! Edgar Bostrøm, Ola Bø, Dag Langmyhr & Terje Rydland: Informasjonsteknologifaget og skoleverket - en bakgrunn og handlingsplan for Norsk Informatikkråd. På web: http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_8525/1/hefte7-08.pdfISBN: 978-82-7825-269-7 På papir: Rapport HiØ nr. 2008:7. ISBN: 978-82-7825-270-3Kan kjøpes fra biblioteket, Høgskolen i Østfold, 1757 Halden.
Mer å lese … • Arnseth ,H.C. et.al. (2007): ITU Monitor 2007. Skolens digitale tilstand 2007. Oslo: Universitetsforlaget. http://www.itu.no/itu_monitor/1170757930.87/view • Bostrøm, E. (2001): Informasjonsteknologi i videregående skole - en faglig og didaktisk analyse av læreplanene i faget etter Reform 94. http://brage.bibsys.no/hiof/handle/URN:NBN:no-bibsys_brage_7833 • Bostrøm, E. (2004): Felles læreplanutvikling - hurtigsnekring eller kontinuerlig organisasjonsutvikling? Og: Internett som arena for kontinuerlig læreplanutvikling. Hønefoss: HiBu-rapport nr. 53. http://hibu2.imaker.no/data/f/0/30/22/8_2401_0/5305bostrom.pdf • Bostrøm, E. (2005):Reviderte læreplaner i faget Informasjonsteknologi etter Kunnskapsløftet. Bakgrunn og kommentarer. Arbeidsrapport, Høgskolen i Østfold. http://fulltekst.bibsys.no/hiof/arbeidsrapport/2005/hefte1-05.pdf • Bostrøm, E. (2006): Reviderte læreplaner i faget Informasjonsteknologi etter Kunnskapsløftet. Bakgrunn og kommentarer. Del 2. Arbeidsrapport, Høgskolen i Østfold. http://fulltekst.bibsys.no/hiof/arbeidsrapport/2006/hefte3-06.pdf • Bostrøm, E. et.al (2008): Informasjonsteknologifaget og skoleverket - en bakgrunn og handlingsplan for Norsk Informatikkråd. – den omtalte rapporten http://brage.bibsys.no/hiof/bitstream/URN:NBN:no-bibsys_brage_8525/1/hefte7-08.pdf • Erstad, O. (2005): Digital kompetanse i skolen – en innføring. Oslo: Universitetsforlaget. • Fjuk, A. & Karahasanović, A. & Kaasbøll, J. (2006): Comprehensive Object-Oriented Learning: The Learner's Perspective. Warszawa: Informing Science.Kommentar: sluttrapport fra COOL-prosjektet, initiert av Kristen Nygaard. Prosjektet er første felles forskningsprosjekt i Norge om informatikkundervisning. • Holmboe, C. (1999): Hvem underviser i IT-fagene – ildsjeler, akademikere eller datavaktmestre? Oslo: Institutt for informatikk, UiO. • Turmo, A. & Aamodt P. O. (2007): Pedagogisk og faglig kompetanse blant lærere i videregående skole. Resultater fra en kartleggingsundersøkelse skoleåret 2006-2007. Oslo: NIFU STEP.