Hvordan er hjernen bygd opp.

1. Alta kommune Flyktninghelseteamet

2. Hvordan er hjernen bygd opp. • Hjernen består av flere senter som styrer språk, fornuft, følelser, søvn, våkenhet og kroppslige funksjoner som kroppstemperatur og blodtrykk. • Mellom sentrene i hjernen som styrer språk og tanker og det som styrer følelser ligger nervebaner. • Hjernen husker godt det som er forbundet med sterke følelser. Alta kommune Flyktninghelseteamet

3. Barn og traumer. • Ordet traume betyr skade eller brudd og brukes også for å beskrive psykiske skader etter voldsomme påkjenninger. • Traumer forsvinner ikke, men kan bli lettere med tiden. Alta kommune Flyktninghelseteamet

4. Hva er et psykisk traume? • Traume er brudd mellom tanker og følelser og kan oppstå når man er i en livsfarlig situasjon. Alta kommune Flyktninghelseteamet

5. Det er normalt å reagere • Når vi opplever fare er det normalt å reagere. • Vanlige reaksjoner er sinne, redsel, lammelse eller flukt. • Når vi kommer i sikkerhet er det vanlig at minnene kan utløse reaksjoner, selv om personen nå er utenfor fare. Alta kommune Flyktninghelseteamet

6. Mange flyktningbarn har traumer. • Mange barn som bor i mottak har sett og opplevd forferdelige ting, og mange plages av vonde minner. Alta kommune Flyktninghelseteamet

7. Hvilke reaksjoner får barna? • Det er normalt å reagere. • Barn reagerer også, men reaksjonene er ofte annerledes enn hos voksne. Alta kommune Flyktninghelseteamet

8. Vanlige reaksjoner • Søvnproblemer • Mareritt • Redsel • Uro • Voldsom lek • Aggresjon, sinne • Konsentrasjonsproblemer • Mange blir trøtte på skolen • Vonde minnene som stadig kommer tilbake • Gjenopplevelse av traumet. • Barnet er alltid på vakt og blir lett skremt • Skyldfølelse Alta kommune Flyktninghelseteamet

9. Fysiske reaksjoner er vanlig • Tretthet • Vondt i magen • Vondt i hodet • Smerter i kroppen • Uro • Nedsatt matlyst • Kvalme • Sengevæting Alta kommune Flyktninghelseteamet

10. Hva kan foreldrene gjøre? • Barn som har opplevd krig eller overgrep er spesielt sårbare, og har et stort behov for trygghet og omsorg. • De trenger spesielt mye nærhet og fysisk kontakt med foreldrene. • Snakk med noen. Alta kommune Flyktninghelseteamet

11. Hva trenger barna? • Forklaring • Ord • Nærhet • Tid • Ikke straff • Veiledning • Rutiner • Noen som lytter. Alta kommune Flyktninghelseteamet

12. Hvordan snakke med barn. • Barn legger merke til det som skjer rundt dem. • Snakk med barna om det som har hendt. • Samtidig må barn få være barn lengst mulig uten å måtte bære voksnes ansvar og bekymringer. Alta kommune Flyktninghelseteamet

13. Hvordan snakke med barn forts. • Vær tilstede i barnets lek. • Vær fysisk nær barnet. • Vær tilstede når barnet trenger det. • Snakk med barnet om det som hendte når barnet er klar for det og når det spør. Alta kommune Flyktninghelseteamet

14. Gode minner og positive tanker er medisin for kroppen. • Snakk om de gode minnene. Alta kommune Flyktninghelseteamet

15. Barnet kan få hjelp • Det finnes hjelp for å få bearbeidet psykiske skader. • Ta kontakt med mottaket eller helsepersonell. Alta kommune Flyktninghelseteamet

16. Kilder: • Foreldreveiledningsprogram for foreldre i asylmottak. • Flyktningbarn.no Alta kommune Flyktninghelseteamet