Unges etablering på boligmarkedet – er stigen trukket opp?

1. Unges etablering på boligmarkedet – er stigen trukket opp? KBL boligkonferanse 6-8 mai 2014. Norsk institutt for by- og regionforskning Katja Johannessen, Kim Astrup og Per Medby

2. Unges boligetablering Tre hovedproblemstillinger: • Utviklingstrekk i unges boligetablering siden 2007 • Samfunns- og velferdsmessige konsekvenser og utfordringer som berører ungdoms evne og muligheter til å anskaffe egen bolig? • Tiltak som kan gjøre overgangen lettere og motvirke (potensielt) uheldige utviklingstrekk

3. Metode • Analyser av EU-SILC (2007 og 2012) • Analyser av Folke- og boligtellingen (2001 og 2011) • Analyse av startlåndata • Intervjuer i fire casekommuner (Oslo, Stavanger, Tromsø og Stjørdal) • Intervjuer med 11 unge i etableringsfasen

4. Viktige spørsmål Har det blitt vanskeligere å komme inn? Når er man etablert på boligmarkedet? Hva er konsekvensen av ikke å komme inn på boligmarkedet? Hva kan gjøres for å senke etableringsterskelen?

5. Etableringsbegrepet Vi ønsker å legge et mer dynamisk perspektiv til grunn • Gjeldsbelastning • Boutgiftandel • Trangboddhet

6. Hva er skjedd siden 2007? • Høyere boligpriser • Nye retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis fra Finanstilsynets som bl.a innebærer: • Lånet må ikke overstige 85 prosent av boligens markedsverdi • Belåningsgraden skal omfatte alle lån med pant i boligen • Bankene må ta høyde for en renteøkning på minst fem prosentpoeng • Endring i startlånsforskriften

7. Etablering i eid eller leid bolig- den boligpolitiske konteksten • Alle skal bo godt og trygt( den overordnete boligpolitiske målsetningen) • Leiemarkedet – dyrt, (pris)diskriminerende, lav bostabilitet og ensidig utvalg av små leiligheter • Et politisk mål at flere skal eie bolig

8. Bokostnader ved eie og leie

9. Boligpriser i historisk perspektiv

10. Utvikling i boligpriser, inntekt og renter

11. Boligprisutviklingen i ulike norske byene

12. Boligprisutvikling innad i Oslo

13. Hva med leiemarkedet?

14. Utvikling i eierandel blant unge .

15. Utviklingen i eierandel blant unge, etter alder

16. Startlånsbruk fra 2007

17. Sparepotensialet og inntekt

18. Sparetid og tilgangen til kausjonering

19. Gjeldsbetjeningsevne og renterisiko

20. Casestudiene viser: • Svært ulik praksis i fordelingen av startlån i kommunene • Bankene har forskjellige holdninger til samfinansiering • Egenkapitalkravet skaper et skille • Noen banker ønsker større frihet i forhold til egenkapitalkravet

21. Casestudiene viser: • Unge kommer inn på boligmarkedet på ulike måter. Alt fra «tilfeldigheter» til foreldrehjelp. • Ulik praksis mellom kommune og bank når det gjelder fastrente • Bankene utøver skjønn, men ikke mye • BSU brukes ikke alltid til første boligkjøp

22. Viktige funn • Etableringsbetingelsene har endret seg for unge • Foreldrehjelp har blitt viktigere • Skille mellom unge som kan få hjelp, og de som ikke kan det • En innskjerping av startlån kan skape en ny gruppe «vanskeligstilte». • Etablering på boligmarkedet kan knyttes til medborgerskap

23. Er stigen blitt trukket opp? • Til tross for en strengere boligfinansiering og et høyere prisnivå er svaret generelt nei. Men for enkelte grupper er stigen blitt betydelig lengre. • Takket være hjelp fra foreldrene klarer majoriteten fortsatt å komme seg inn. • De førstegangsetablerere som ikke får hjelp fra foreldrene kan deles i to grupper: med høyt og lavt sparepotensiale. De som ikke får foreldrehjelp og har lavt sparepotensiale må påregne lange opphold i leiemarkedet. Dette kan gi opphav til en nytt klasseskille i boligmarkedet.

24. Hva kan gjøres for å redusere terskelen? • Utvidet bruk av fastrente overfor unge • Egen låneordning for unge i etableringsfasen • Redusere egenkapitalkravet • En utvidet BSU-ordning