70 likes | 192 Views
Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap. Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik. Nokre utviklingstrekk. Press i retning ”avprivatisering” av forsking Særavtalen er sagt opp Søkelys på produktivitet (Forskdok)
E N D
Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik
Nokre utviklingstrekk • Press i retning ”avprivatisering” av forsking • Særavtalen er sagt opp • Søkelys på produktivitet (Forskdok) • HSF har produksjonsvanskar, det har også AØS, men nokre lyspunkt • HSF har ein fou-administrasjon, men ikkje systematisk forskingsleiing • Vi har ein lang veg å gå • Vi snakkar td aldri om kva vi meiner med forskingsleiing • Det er få (ingen?) fellesarenaer for dei forskingsaktive ved HSF
Krav om kvalitet og produktivitet er tungt forankra i offentleg politikk ”Forskningsinstitusjonenes arbeid med kvalitet skal styrkes. Dette innebærer blant annet oppfølging av fagevalueringer og institusjonsevalueringer og styrket faglig ledelse på alle nivåer”. (Mine uthevingar) St.meld. nr. 20 (2004-2005) Vilje til forskning
Når søkelys blir flytta frå individ- til institusjonsnivået – ein spådom • Institusjonen blir stilt ansvarleg for det den enkelte forskar gjer (kvalitet, publisering) • Institusjonen HSF vil svare med kontrollhysteri og nytt kontrollbyråkrati (enkeltkretslæring) • Dette fører til konflikter, vanskar og endringar mellom personale på fleire nivå • Problemet kan løysast gjennom leiarutvikling og høgre kvalitet på forskingsleiinga i kombinasjon med at den enkelte forskars kompetanse kontinuerleg vert utvikla.