E N D
1. Beregning av indirekte kostnader
Agresso brukerforum 2007
Tromsø 21.05.07
Kjetil Hellang
Leder regnskapskontoret
Høgskolen i Agder
3. Hva er indirekte kostnader? Indirekte kostnader – eksempler:
Kostnader som ikke kan direkteføres eller enkelt fordeles på et bestemt prosjekt
Strøm?
Husleie?
Økonomitjenester?
Vaktmester?
Renhold?
Ledelse?
Hver høgskole må finne ut av hva som regnes som direkte og indirekte kostnader for sin virksomhet
4. Regler som gjelder indirekte kostnader Reglement for eksternt finansiert virksomhet fra UFD 20.02.02
Def (pkt 1):
EFV: all virksomhet som ikke er finansiert over grunnbevilgningen (statstilskuddet til primæroppgaver)
Dekningsbidrag (overhead): påslag som skal dekke indirekte kostnader som prosjektet påfører institusjonen. (legg merke til blandingen av begreper!)
Alle oppdragsprosjekter skal fullfinansieres (direkte og indirekte kostnader).
Bidragsprosjekter: Institusjonen bør søke å dekke alle kostnader. Faglig nytte og unngå konkurransevridning.
5. Regler som gjelder indirekte kostnader Regnskapet skal være rettvisende – dvs. vise/synliggjøre alle inntekter og kostnader (og eiendeler/gjeld). (Regnskapsloven §3-2a)
Prinsippet bør også gjelde for prosjektregnskaper – feil regnskap => feil beslutningsgrunnlag
6. Hvordan komme frem til et sett med indirekte kostnader
Høgskolen i Agder som eksempel:
Tatt utgangspunkt i UHRs skriv av 22.10.2001 vedr. Fullfinansiering av stipendiater (baserer seg på et notat fra UiO) Legges ut på ABF’s hjemmeside.
7. Problemstillinger vurdert av HiA hva skal være kostnadsbærer?
stillingsprosent – alle koster like mye – avhenger av hvor mye de jobber
årslønn – de med høy lønn koster mer enn de med lav lønn (kan være % av lønnskostnaden – er enkel i bruk)
totalkostnader/inntekter – prosjektet som helhet som kostnadsbærer – prosjektets størrelse uavhengig av lønnsutbetalinger (kan være % av totalkostnaden – er enkel i bruk)
8. Problemstillinger vurdert av HiA Valgte stillingsprosent for FOU-prosjekter:
lønn påvirker ikke de indirekte kostnader
personene påvirker mer enn totalkostnaden/inntekten
ved lav arbeidsinnsats – 5% flat sats
9. Problemstillinger vurdert av HiA Valg av stillingsprosent og studentmasse for utdanningsprosjekter:
undervisningsstilling vurdert tilsvarende som FOU
antall studenter/studiepoeng påvirker kostnadene, spesielt på studiesiden
10. Hvordan beregne kostnaden Arealkostnad:
-
kontorstørrelse mellom 9 og 15 kvm?
brutto/nettofaktor ca 1,7
Men kontoret er jo ledig likevel!! - dette er tilfeldig, og arealkostnadene kommer som sprangvise kostnader
Alternativer for delte kontorer osv.
Ikke beregning ved undervisning av studiepoenggivende betalingskurs (eks: Folkeuniversitetet betaler ikke husleie)
11. Andre kostnader Marginalkostnader – hvor mye koster det å ha en til?
Er ofte lavere enn gjennomsnittskostnader pr ansatt – hovedsakelig pga studentene
Dersom det ikke er enkelt å se hva marginalkostnaden er: HiA: 50% av gjennomsnittskostnaden (resten gjelder studentene)
12. Hvordan gruppere kostnadene? På kostnadsart? (IT-kostnader, bokkostnader, adm. lønnskostnader)
Fordel: ingen avdelinger koster/kan kreve pengene
Ulempe: Lett å glemme lønnskostnadene og vite hva som evt. kan tas bort.
På kostnadssted? (IT-avd, Biblioteket, Fakultetet)
Fordel: lett å vite hva som evt. kan tas bort. Enkel ved fordeling av inntektene. Tar med alle kostnader
Ulempe: Lett å glemme fakultets-indirekte kostnader. Adm.enhetene krever pengene ”sine”
13. HiA Valgte fordeling pr avdeling
Vanskelig å oppdatere ved omorganisering
Enkelte avdelinger får pengene direkte på enkelte prosjekter
Egen prosess ved fakultetene
14. HiAs modeller FOU-modell:
pr årsverk/timer (1687,5 timer i et år)
pr 2007 kr 112.444 pr årsverk fordelt på områder.
EVU-modell:
komplisert matrisemodell, avhenger av studenttall, undervisningstimer, studiepoeng, lokaler osv.
15. HiAs modeller Rabatter ved redusert bruk av fasiliteter
Skal sitte et annet sted?
Prosjektet skaffer sine egen pc’er?
Ved større prosjekter gjøres egne gjennomganger sammen med økonomidirektøren
16. Debatt? EU’s krav til en reviderbar beregning av indirekte kostnader
EU vil i 7. rammeprogram kreve at man skal ha en reviderbar beregning av indirekte kostnader, for å kunne kreve mer enn 40%
Bør høgskolene enes om en felles måte for beregning?