Morten Øgård Institutt for statsvitenskap Høgskolen i Agder

1. e-demokrati muligheter og realiteterPaneldebatt mellom nordiske IT ministere Reykjavik 26. august 2004 Morten Øgård Institutt for statsvitenskap Høgskolen i Agder

2. Disposisjon • Det e-demokratiske mulighetsrommet. Kort innledning av Morten Øgård • Fem minutters innledninger av de respektive IT ministerne • Debatt med mulighet for spørsmål fra salen • Oppsummering fra Morten Øgård

3. Figur 1 Det elektroniske mulighetsrommet Innbyggere næringsliv, sivile samfunn e-service e-demokrati Politikere Administrasjon e-forvaltning

4. Utviklingen mht e-demokrati innebærer en linje fra innsynsfokus til deltakelsesfokus. På e-service-siden skjer det en utvikling i IKT-bruk fra kunngjøringer til selvbetjeningsforvaltning. E-forvaltning var tidligere sterkt preget av et fokus på automatisert massedatabehandling mens oppmerksomheten nå rettes mot mulighetene for mer effektiv kunnskapsforvaltning (knowledge management).

5. Litt spissformulert kan en si at ulike typer av IKT som anvendes og er i ferd med å bli introdusert i politiske og administrative systemer i kommunene i Norden kan sees på som et ledd i å gjennomrette balansen i den kommunale eller parlamentariske styringskjeden, eller som et ledd i å introdusere en ny politisk praksis rettet mot å utvikle nye demokratimodeller?

6. Politisk debatt Initiativ/krav Chat/debatt/forslag Rådslag Elektroniske høringer E-post politikere/hjemmesider Innbyggerinitiativ Elektroniske folkeavstemninger Politisk utredningsfase Informasjon web side Elektronisk arkiv/abonnement Beslutningsstøttesystemer Politisk forslag Politisk beslutning Websendinger Spørrekvart Informasjon web side Iverksetting Fokusgrupper Borger/brukerpaneler Brukerundersøkelser Klage/tilbakemeldingskanaler Evaluering

7. Nå viser mye av den forskningen som er gjort så langt at det er store variasjoner mellom kommunene internt i de nordiske landene og på tvers av landene i deres vilje og evne til å ta opp i seg e-demokratiske virkemidler Det har også vist seg at introduksjon av IKT i den demokratiske prosess ikke bare har gitt oss nye muligheter, men i like stor grad har det blitt skapt nye utfordringer samtidig som allerede eksisterende utfordringer er blitt forsterkt

8. Med oss her i dag har vi de nordiske landenes IT – ministere, og det er vår hensikt å få de i tale omkring noen av de mulighetene og utfordringene som ligger der for de nordiske landene i forhold til deres søken etter å utnytte det e-demokratiske mulighetsrommet Før jeg leder debatten inn på noen utvalgte problemstillinger vil jeg slippe til ministerne med noen korte innledninger

9. E-demokrati: I likhet med demokratibegrepetråder det en rekke oppfatninger av hva elektronisk demokrati innebærer. Jeg vil ikke her legge opp til en begrepsdiskusjon, men heller søke å få innblikk i hva de ulike ministerne mener at den nye teknologien kan bidra med i en demokratisammenheng. Hva er det en egentlig håper å oppnå? Har det vist seg å bli mye snakk og lite ull? Hva kan de ulike ministerne vise til av gode eksempler? Har vi egentlig noen suksesshistorier? Hvor i Norden kan vi gå for å lære oss noe nytt om elektronisk demokrati?

10. Digitale skillelinjer: Mye forskning har vist at ny teknologi ikke har virket på den måten at den har vært med på å bryte ned skillelinjer i samfunnet vårt. Det motsatte synes heller å være tilfelle- skille mellom de informasjonsfattige og informasjonsrike øker. Mitt spørsmål til ministerne er hva de så langt har gjort, eventuelt hva de vil gjøre for å redusere det som er blitt betegnet som digitale skillelinjer?

11. Elektronisk stemmegivning/valg: I England har myndighetene sagt at valg via Internet skal introduseres i 2006. Sveits på sin side skal ha en internettbasert valgløsning på plass i 2010. Estland skal kjøre internettvalg både i lokalvalget i 2005 og i parlamentsvalget i 2007. Samtlige av de nordiske landene har på en eller annen måte ved de siste valgene eksperimentert med ulike former for elektroniske valgløsninger. Allikevel er det ingen av landene som så tydelig som i de nevnte landene har signalisert at de vil ta steget fullt ut. Det store spørsmålet blir derfor om vi innen de kommende valgene kommer til å se mer storstilte omlegginger av den tradisjonelle måten å avgi stemme på? Oppfølger spørsmålet blir hva er begrensningene og hvilke grep må eventuelt tas før vi våger å følge England, Sveits og Estland?