Ledelses- og styringsmodellen ved MN

1. Ledelses- og styringsmodellen ved MN Innspill fra administrasjonssjefene

2. Ulike erfaringsgrunnlag • 8 institutter • Administrasjonssjefene: 4 med kontorsjeferfaring fra både gammel og ny ordning, kun en med erfaring fra 2 ledere i ny ordning, en relativt ny i jobben... • Instituttlederne: en eksternt rekruttert, resten internt • Ulik størrelse på instituttene - ulik hverdag for instituttledelsene • Ulik arbeidsdeling mellom instituttleder og administrasjonssjef – ulikt hvor mye instituttleder har involvert seg i daglig drift

3. Har tilsatte ledere med delegert myndighet og økonomiansvar gitt bedre ledelse ? • En ordning som etter vår mening er kommet for å bli! • Instituttlederne er ansvarliggjort • faglig ledelse: strategi, allokering av ressurser • personalledelse: grepet fatt i en del gamle vanskelige saker • Økonomisk fristilt med rammebudsjett: letter interne prioriteringer • Avbyråkratisering: Kortere vei fra sak – beslutning – handling

4. Men: • Av-byråkratisering – er også av-demokratisering (mindre innsyn? Mindre kvalitetskontroll?) • Sterkere lederroller er mer avhengig av personen(e) som har jobben • Er stedfortrederrollen uklar? Ikke spesifisert ? • Er administrasjonssjefsrollen klar nok – formidlet utover i systemet ? • Instituttledelsen mangler viktige virkemidler!

5. Begrensninger i virkemidler • Instituttledelsen bestemmer ikke lønn. Stort apparat rundt lokale forhandlinger gjør det (ofte) vanskelig for instituttenes prioriteringer å vinne frem. • Instituttledelsen får ikke bruke lønn som virkemiddel for å beholde kompetanse. • Bedre lønn sentralt – utarmer instituttene for kompetanse • Rammebudsjett: ja, men store kutt ved fristilling har gitt for knappe rammer, som stadig kuttes ved mangel på pris- og lønnskompensasjon. • Flate kutt i rammene og flat fordeling av ressurser – realfagløftet uteblir – skal alle institutter bygge ned sin aktivitet? Knappe ressurser krever tydelig ledelse på alle nivå.

6. Fakultet vs institutt • Noen fellesfunksjoner må ivaretas på fakultetsnivå. Saker som ikke opptrer ofte på hvert enkelt institutt • Personal, forskningskoordinator, formidlingskoordinator: Ikke synlig nok for instituttene hvordan dette avlaster instituttene: • hva med spalteplass i instituttavisene, eller • invitasjon til administrasjonssjefsmøtene? • Delegering av saker/funksjoner til instituttene: blir det sørget for rett kompetanse på rett sted? • Faglig strategisk ledelse ? • Flate vs strategiske kutt ? • ”1 stip til hver” tankegang..

7. Instituttrådene • Aktivisering av instituttrådene – fastere mandat ? • Faglige spørsmål får en bredere belysning gjennom medvirkning i rådet • Hvilken saker bør/skal rådet behandle? • Informert meningsgrunnlag – krever tid – er det ønsket? (stort sett rolige tilstander på de fleste institutt) • Ved noen (de fleste?) institutt er det kun ledelsen som melder inn saker • Informasjonsflyt: Hvordan skal rådsleder se behovet for saker ? (postlister?) • Administrasjonssjef er en del av ledelsen, og bør kanskje ikke være sekretær for rådet (”to hatter”)

8. Instituttleders legitimitet • Er avgjørende for hvordan instituttet fungerer over tid • Medarbeidere trenger følelsen av å bli hørt. Hvordan? • Eventuell ledergruppe bestående av instituttledelsen og valgte representanter?Disse kan være • forskningsgruppeledere (ulik funksjon og ulikt antall på instituttene ) • valgt blant rådsmedlemmer • Kan ha relativt hyppige møter og dermed diskutere aktuelle saker etter hvert som de kommer opp

9. Tilsettingsprosessen for instituttledere • I dag: instituttrådet har rett til å uttale seg ved tilsetting av instituttledere. Ved forlenging: rådet bes oppnevne 2 representanter til komite (min. 1 fra gr. A). • Bør instituttet ha like mange medlemmer i tilsettingskomiteen som fakultetet ? Eller kanskje flertall.. • Eksternt komitemedlem • Sterkere krav om erfaring fra personalledelse • Hva med en internkomite etter den formelle komitebehandlingen, etter modell fra tilsettingsprosessen for fast vitenskapelig personale ved en del institutt ? • Hva da med konfidensielle søkere ?

10. Konklusjon • Ingen ønsker seg tilbake til gamle ordning med valgte instituttstyrere • Ønsker noen justeringer i rammen rundt ordningen