Folkehelseinstituttets anbefalinger ved rotte- og musebekjempelse

1. Folkehelseinstituttets anbefalinger ved rotte- og musebekjempelse Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt Skadedyrdagene 2011

2. Veiledere fra Folkehelseinstituttet • Veiledere om skadedyrkontroll i boliger • Veileder om forebygging av skadedyrangrep i bolig. • Veileder om identifisering av skadedyr i bolig. • Veileder om bekjempelse av skadedyr i bolig. • Veileder om skadedyrbekjempelse med pesticider i bolig. • Veileder om kjøp av skadedyrbekjempelse. • Veiledere om skadedyrkontroll i offentlige bygg • Veileder om skadedyrbekjempelse i barnehage og skole. • Veiledere om skadedyrkontroll i hoteller, campinghytter og andre overnattingssteder • Infoskriv om veggedyr. Informasjon og råd til overnattingssteder. • Faktaark • Om de fleste skadedyr www.fhi.no/skadedyr

3. Hva vil vi med våre veiledere? • Sikre at reglene i Forskrift om skadedyrbekjempelse blir fulgt! • Sikre at skadedyr ikke overfører smittsomme sykdommer til mennesker, eller blir årsak til andre helseproblemer hos mennesker. • Sikre en effektiv bekjempelse men med minst mulig risiko for helse og miljø

4. Hva ser vi i dag i forbindelse med bekjempelse av rotter og mus? • Lite bruk av sanitasjon • Lite sikring av bygg • Bruk av limfeller • Bruk av åtestasjoner i papp • Mye giftbruk og bruk av de sterkeste gifttypene • Kontinuerlig bruk av gift (selv ved ingen aktivitet av dyr) • Bruk av gift som forebygging • Langtidskontrakter med minimalt antall besøk i året • Lite eller ingen bruk av nabovarsel

5. Optimal bekjempelse • Inspeksjon • Sanitasjon • Sikring • Bekjempelse • Etterkontroll og overvåkning

6. Inspeksjon • Få en oversikt over problemet • Hvor er dyrene? Inne og/eller ute? Hele bygningen eller bare deler av den? Mye tilgjengelig mat? Skjulesteder? Vandringsveier? • Hva slags dyr er det og hvor mange er de? Mus, rotter, vånd, andre dyr? • Hindre bruk av feller og gift mot ”feil” type dyr • Fugler • Flaggermus • Piggsvin • Mink • Mår

7. Sanitasjon og sikring • Sanitasjon • Grundig opprydding og fjerning av mat, vann og bolplasser • Mye gnagere betyr at det er mye mat i omgivelsene • Utlagt åte må konkurrere med slik mat • Sikring • Sikre bygg slik at gnagere ikke kommer seg inn

8. Bekjempelse med feller • Klappfeller og levendefangstfeller • Brukes slik at dyrene ikke lider • Feller festes • Sikres mot andre dyr • Hyppig tilsyn • Limfeller er forbudt! • Er det mulig å få dispensasjon i spesielle tilfeller f.eks. ved bekjempelse av neofobe rotter?

9. Bekjempelse med kontaktmidler • Brukes bare i nødstilfeller. • Brukes bare på steder hvor det lar seg fjerne. • Kan brukes direkte i muse- og rotteganger utendørs hvis disse er utilgjengelig for andre. • Brukes aldri på steder hvor andre dyr og mennesker kan ha tilgang. • Husk nabovarsel!

10. Bekjempelse med forgiftet åte (1) • Bruk formuleringer som reduserer risikoen for at åte kommer på avveie. • Bruk sikre åtestasjoner som reduserer risikoen for forgiftninger. • Hardplast/metall – ikke papp • Åtestasjoner skal være festet, låst, merket • Lag en oversikt/kart over åtestasjonene (og feller).

11. Bekjempelse med forgiftet åte (2) • Bruk førstegenerasjons antikoagulanter hvis mulig. • Resistens? Prøv andregenerasjons middel. • Bruk så små mengder gift som mulig. • Kontroller åtestasjoner så ofte som mulig. • Hvor ofte bør man sjekke åtestasjoner basert på gnagernes biologi? • Minimum 6 ganger pr år og oftere ved høy aktivitet? • Ikke bruk gift preventivt/permanent. • Bruk bare gift i områder med kronisk aktivitet av gnagere. • Kjemisk forebygging er forbudt.

12. Bekjempelse med forgiftet åte (3) • Utvis stor grad av forsiktighet ved bruk av gift i områder med mye folk/barn for eksempel ved skoler og barnehager. • Kanskje bør man ikke bruke gift på slike steder i det hele tatt? • Fjern all forgiftet åte etter bekjempelsen. • Gjenoppta overvåking med feller og/eller giftfri åte. • Husk nabovarsel!