Betydningen av uavhengige bekreftelser i et samfunnsmessig perspektiv

1. Betydningen av uavhengige bekreftelser i et samfunnsmessig perspektiv Innledning på Jubileumsfagdagene til Den norske Revisorforening 5. desember 2005 Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo

2. Innledning • Vår kvalitet på regnskapene er rimelig god til tross for Finance Credit og Sponsor Service mv. • Etableringen av tilsynet med IFRS-standardene kan virke positivt for regnskapskvalitet generelt • Kompetanse og reell uavhengighet er grunnlaget for tilliten til revisorene

3. Disposisjon • Samfunnsøkonomien og revisors rolle • Nye krav til revisorenes uavhengighet • Nærmere om begrepet uavhengige bekreftelser • Betydningen av uavhengige bekreftelser

4. Samfunnsøkonomien og revisors rolle • Bredere og mer dynamisk kapitalmarked er sentralt i EU’s strategi for økt vekst og sysselsetting • Et hovedmål for Kredittilsynet er velfungerende finans- og verdipapirmarkeder • God og korrekt informasjon og gode spilleregler er avgjørende for å ivareta interessene til sparere og investorer • Høy tillit til at finansiell informasjon og rapportering fra foretakene er tilstrekkelig og ikke inneholder vesentlige feil får dermed avgjørende betydning

5. Samfunnsøkonomien og revisors rolle • Minst like god standard på regnskap og revisjon er avgjørende for utlandets tillit til vårt marked • I Norge må vi også ivareta standarden på regnskapene i de mange små og mellomstore bedrifter • Revisors rolle som ”tillitsmann” er sentral for investorer, eiere, kreditorer, långivere og offentlige myndigheter, herunder skatteetaten • Revisor skal vifte med det røde flagget når foretaket ikke overholder sin plikt til å avgi et korrekt regnskap og si fra om forhold som kan gi ansvar for daglig leder og/eller styret

6. Samfunnsøkonomien og revisors rolle • Tilliten til at revisor ivaretar sin rolle er revisorbransjens viktigsteaktivum • Foretaket (styret) har hovedansvaret for at regnskapet viser et riktig bilde - revisjonskomiteer hilses velkommen • Det antas at 5 % av revisjonsberetningene har negativ konklusjon eller forbehold, mens 17-18 % av revisjonsberetningene inneholder presiseringer

7. Økte krav til revisorene – uavhengigheten • De internasjonale skandaler og samfunnsdebatten etterpå • Absolutt krav om å være og framstå som uavhengig og objektiv • Kredittilsynets tematilsyn avdekket et betydelig omfang av tilleggstjenester – nødvendig med rundskriv og forskrift • Kredittilsynet er fornøyd med at ”signalene er tatt” og at nødvendig tilpasning har skjedd rimelig raskt

8. Økte krav til revisorene – uavhengigheten • Fra 2008 må vi gjennomføre det nye revisjonsdirektivet fra EU i norsk rett • Vår lovgivning gir et godt utgangspunkt – men ”God revisjonsskikk” må ut fra direktivet i større grad inn i lov og forskrift • Revisjonsplikten må bli gjenstand for egen vurdering evt. Utvalg

9. Økte krav til revisorene – uavhengigheten • Høyere krav til revisjon av foretak av ”offentlig interesse” - bl.a. partnerrotasjon minst hvert 7. år hvis samme revisorselskap beholdes og krav om revisjonskomiteer • Økte krav gir økt omfang av revisjonsarbeidet og en må regne med noe økte revisjonshonorarer • Selv om kravene og utfordringene vil være store, er utgangspunktet bra: Norske revisorer har kvalitet og sunne etiske normer

10. Begrepet uavhengige bekreftelser • Avgrensing mot årsregnskapet, men mange særattestasjoner bygger på hele eller deler av det reviderte årsregnskapet • Bekreftelser som følger av lovgivningen, dvs. i lov eller forskrift: Revisorlovutvalgets underutvalg viste i 1997 100 lov eller forskriftskrav om attestasjon eller bekreftelser overfor offentlige myndigheter + mange rapporter og skjema mv. • Bekreftelser som utelukkende har et privatrettslig grunnlag – kontrakter, banker mv.

11. Begrepet uavhengige bekreftelser • Vanskelig å vurdere forholdet til andre land – kontakten med andre tilsynsmyndigheter viser at revisor-bekreftelser spiller en betydelig rolle i de fleste europeiske land, og ikke er noe særnorsk fenomen. Samfunnet sparer egne kontrollressurser • Ingen EU-planer om harmonisering av på hvilke områder det skal være krav til bekreftelser – men krav til faglighet og uavhengighet også her

12. Begrepet uavhengige bekreftelser • Uavhengighet: • til ikke-revisjonspliktige • til revisjonspliktige • til offentlige myndigheter • Revisor må legge til grunn at hun eller han – nesten i enhver sammenheng man opptrer – vil bli oppfattet som revisor, med de krav til faglig standard og etisk atferd som forventes

13. Betydningen av uavhengige bekreftelser • Utgangspunktet er behovet for å øke sikkerheten for at regnskapsinformasjon og annen informasjon fra foretakene er riktig og gir riktig grunnlag for beslutninger • Brukerne av informasjonen fra foretakene deles inn i tre hovedgrupper; • Eiere, ledelse og ansatte • Aktørene i kapitalmarkedet, herunder investorer, analytikere mv. samt kunder, banker og andre kreditorer • Offentlige myndigheter, herunder i særdeleshet skattemyndighetene

14. Betydningen av uavhengige bekreftelser • For aktørene i kapitalmarkedet vil det typisk være et generelt og stort behov for bred og god informasjon med vekt på den faste, periodiske rapporteringen • For skatte- og avgiftsmyndighetene vil det som regel kun være behov for den informasjonen som er nødvendig for ligning og avgiftsinnkrevning • For Kredittilsynet er behovet for bekreftelser blant annet knyttet til kontroll av grenser fastsatt i lovgivningen, herunder plasseringsgrenser i tilknytning til kapitalforvaltningen mv.

15. Avslutning • Norske banker tillegger revisors vurdering vesentlig betydning • Finance Credit er et lærerikt eksempel: Bankene har rett til å stille krav til kvalitet og sannferdighet i den informasjonen som revisorene går god for. Hovedansvar hos foretaket selv, og bankene har ansvar for kvaliteten i kredittvurderingene • Bruttotap: 1/4 revisor, 1/8 forsikring, 5/8 bankene selv • Generelt: Revisorenes bekreftelser motivert ut fra nødvendigheten av å kunne ha tillit til at økonomisk informasjon fra bedriftene er riktig