Betydningen av et godt skole – hjem samarbeid

1. Betydningen av et godt skole – hjem samarbeid Anne-Karin Sunnevåg Senter for praksisrettet utdanningsforskning, SePU 9.3.2011

2. Utfordringer i grunnopplæringen • Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. • Gjennomstrømning i videregående opplæring er lav • Den viktigste grunnen er at variasjonen mellom norske elever er svært stor. Vi har en for stor andel av elever som gjør det for dårlig i skolen. • Bakgrunnsvariabler som kjønn, foreldres utdanningsnivå, kulturell bakgrunn og lignende forklarer en stor del av variasjonen i resultatene. Dette er bakgrunnsvariabler som skolen i dag ikke klarer å kompensere for. • Mange elever får ikke en tilpasset opplæring. Anne-Karin Sunnevåg, SePU

3. Foreldrenes betydning • Engelske studier knyttet til elevenes prestasjoner i skolen viser at for barn i 7-årsalderen er det foreldre gjør hjemme langt viktigere enn det som skjer på skolen. • Først i 16-årsalderen ser skolen ut til å bli mer betydningsfull for læringsutbyttet enn foreldrene. • Husk signaleffekter!! Anne-Karin Sunnevåg, SePU

4. Metaanalyser av elevenes læringsutbytte(Hattie,J. (2009): Visible learning) • Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 800 metaanalyser basert på 52 000 studier med 83 mill. elever • Bidrag fra elevene • Bidrag fra hjemmet • Bidrag fra skolen • Bidrag fra lærer • Bidrag fra læreplan • Et barometer over hva som har effekt. Anne-Karin Sunnevåg, SePU

5. Foreldre og lærers bidrag til elevenes læring (Hattie,J. (2009): Visible learning) • Sosioøkonomisk status: 0.57 • Yrke • Utdannelse • Økonomi • Familiestruktur: 0.17 • Foreldre engasjement: 0.51 • Forventninger • Aktiv tilnærming til skolen • Kunne det skolske språk • Læreren/undervisningen:0,68 • Relasjon til elev • Klasseledelse • Tilbakemelding • Struktur i undervisningen Hvordan forstå effekt-størrelsen? (forskjell) Mindre enn 0,20: ingen effekt 0,20 – 0,39: liten effekt 0,39 – 0,59: middels effekt Over 0,60: stor effekt Anne-Karin Sunnevåg, SePU

6. Foreldres betydning for elevenes læringsutbytte Internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at foreldre forklarer mye av variasjonen i elevenes læringsutbytte. Samarbeid hjem/skole Utdanningsnivå Læringsutbytte Foreldrestøtte Foreldrestøtte vil si å snakke om skolen, spørre om hvordan barna har det i skolen og gi hjelp og støtte til skolearbeidet. Anne-Karin Sunnevåg, SePU

7. Foreldrenes betydning for elevenes prestasjoner i skolen • Et godt samarbeid mellom hjem og skole og foreldrestøtte har en positiv sammenheng med: • Barnas skolefaglige prestasjoner. • Barnas trivsel i skolen • Relasjonen mellom elev og lærer • Relasjonen mellom elevene i en klasse/ gruppe • Læring av sosiale ferdigheter Anne-Karin Sunnevåg, SePU

8. Begrunnelser for foreldreengasjement • Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av egne barn, og samfunnet kan ikke ta over dette ansvaret. • I skolen foregår det både faglig læring og sosial og personlig utvikling. • Alle foreldrene kjenner sine barn svært godt, og lærerne trenger denne kunnskapen om barnet i opplæringen. • Samarbeid mellom hjem og barnehage/skole er særlig viktig i dag fordi barn tilbringer stadig mer tid av sin oppvekst i pedagogiske institusjoner. • Foreldrene er av stor betydning for hvordan elevene har det og gjør det i skolen. Anne-Karin Sunnevåg, SePU

9. Hvem samarbeider med skolen ? Anne-Karin Sunnevåg, SePU

10. Generelle trekk ved samarbeidet Foreldre er svært godt fornøyd med den informasjonen de får fra skolen om undervisning og læring, og godt fornøyd med informasjonen om trivsel og sosial utvikling. 3 av 4 foreldre sier de sjelden eller aldri drøfter forhold omkring opplæringen. 4 av 5 foreldre opplever at de har ingen eller svært liten medvirkning på forhold som angår læringsmiljøet eller opplæringen. Halvparten av foreldrene er usikre på skolens forventninger til dem som foreldre i skolen. Ca. 14 % av foreldrene tør ikke si i fra til lærer. Anne-Karin Sunnevåg, SePU

11. Ulike nivå i skole-hjem samarbeidet • Utveksling av informasjon – begge parter gir informasjon til hverandre. • Dialog og drøftinger – forutsetter blant annet at begge parter er sannferdige. • Medvirkning og medbestemmelse – forstått som at det fattes beslutninger ved enighet. Anne-Karin Sunnevåg, SePU

12. Områder for samarbeid Det må klargjøres hvilke områder det skal samarbeides om og hva som skal være nivå for samarbeidet. Anne-Karin Sunnevåg, SePU

13. Foreldre i skolen Foreldre bør sette seg inn i hva skolen driver med og hva som er skolens mål og oppgaver. Følg opp dine barns skolegang, men du bør også formidle klare forventninger til skolen og lærerne. Snakk aldri negativt om skolen og lærerne når dine barn hører på. Spør barna om hvordan det har vært på skolen, og legg vekt på å formidle at skolegang er vesentlig. Husk at alle foreldre er ressurser i forhold til egne barns skolegang. Anne-Karin Sunnevåg, SePU

14. Foreldrestøtte Spør hvordan det har vært på skolen, og legg vekt på å formidle at skolegang er vesentlig. Det er viktig å vise interesse for skolearbeidet og ikke avvise spørsmål selv om du ikke kan svare på faglige problemer Ha mer fokus på arbeidsinnsats enn på resultater. Bruk ros og oppmuntring Snakk aldri negativt om skolen og lærerne når dine barn hører på. Etabler og oppretthold rutiner for skolearbeid og lekser hjemme. Anne-Karin Sunnevåg, SePU

15. Den gode samtalen • Minst halvparten av konferansetimer bør gjennomføres uten eleven til stede. • Ha eleven/ungdommen i sentrum for samtalen • I samtaler mellom lærer og foreldre bør fokus være på framtiden ikke fortiden. • Vær sannferdig, det er grunnlaget for en god dialog. • Still spørsmål om eleven, undervisningen og situasjonen i skolen. • Samtalen bør alltid ende med en enighet om hva som skal gjøres og hvem som har ansvar Anne-Karin Sunnevåg, SePU

16. Betingelser for en god samtale Foreldre og lærere vil ha et sterkt behov for anerkjennelse og støtte i samtalen Lærerens forpliktelse innebærer at oppmerksomheten må flyttes fra en selv til den andre. En etisk fordring (Løgstrup). Vanlig høflighet har en fundamental virkning. Smil, håndtrykk, blikkontakt, interessert lytting o.l. er uttrykk for anerkjennelse. Takknemlighet gjør det mulig å bygge gjensidig fellesskap mellom lærer og foreldre. Ofte vil det være hensiktsmessig å involvere foreldre i arbeidet med å komme fram til en løsning. Benytte gjerne pedagogiske analyseprinsipper. Anne-Karin Sunnevåg, SePU

17. Systemanalyse Anne-Karin Sunnevåg, SePU

18. Systemanalyse Anne-Karin Sunnevåg, SePU

19. Oppsummering skole –hjem samarbeid • Skole og hjem kan sammen bidra til å skape en god relasjoner mellom lærer og elev, mellom elevene (elevkultur som støtter læring), mellom foreldre/foresatte og lærer • Skole og hjem kan sammen skape hensiktsmessige forventninger til elevenes skolearbeid og læring (faglig og sosialt), her er det viktig å tenke mestring og motivasjon sammen med forventninger • Skole og hjem kan begge framstå som tydelige, trygge og forutsigbare voksenpersoner og klasseledere • Skole og hjem kan begge skape gode og hensiktsmessige regler og konsekvenser både i klasserom og hjemme i forbindelse med skolearbeidet • Skole og hjem kan begge skape gode rutiner for tilbakemelding (muntlig og skriftlig) til elevene, herunder ros, oppmuntring og støtte Anne-Karin Sunnevåg, SePU