Helsefremmende arbeid og helsesøsters rolle i det.

1. Helsefremmende arbeid og helsesøsters rolle i det. Førsteamanuensis Torill Larsen Stavanger 24.4.14

2. Helsesøster er en av våre viktigste folkehelse arbeidere!

4. Nye føringer - “a window of opportunities” ?

5. Nye føringer

6. Hovedbudskapet i folkehelse loven er : Vi skal forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller. For å få det til må vi tenke helse i alt vi gjør.

7. Det er ikke lenger bare helsesjefen i kommunen som har ansvar for folkehelse og forebygging. Kommunen skal bruke alle sektorer til å fremme god folkehelse Det betyr at skolen også er en sektor som skal bidra til å bedre folkehelsen

8. Denne er klart mer rettet mot helse og helsefremmende arbeid! • For eksempel vil et viktig tiltak for å utjevne sosiale helseforskjeller være å forhindre frafall i videregående

9. Folkehelse, sykdomsforebygging, helsefremming…… Forebyggende helsearbeid Sykdoms- forebyggende arbeid Helsefremmende arbeid Folkehelse- arbeid Public health New Public Health

10. Folkehelsearbeid dreier seg både om ”å vanne roser” og ” luke ugress” Det sykdomsforebyggende –” luke” Det helsefremmende – ”vanne”

11. Til tross for dette… • Ser det ut til at skille mellom sykdomsforebygging og helsefremming er uklart for mange • Min påstand er at de fleste for det meste opptatt av å luke!

12. Helsefremmende arbeid Sykdomsforebyggende arbeid Sykdomsforebyggende arbeid - konsentrert om å fjerne eller redusere risikofaktorer for sykdom, skade eller død. Helsefremmende arbeid - styrke helsen blant folk (salutogenese). Vektlegger først og fremst positive ressurser for helse.

13. Hva er helsefremmende arbeid? • HA: “den prosessensomgjør folk bedrei stand til å ta varepåegenhelse” • For å nådettemålet, erdetnødvendig å identifiserefaktorersom hemmer ogfremmerhelsen, samt å tilrettelegge for adekvatetiltaksomstyrkerindividetsfysiske, psykiskeogsosialeutvikling (Ottawa Charter, 1986) • Helseskapes der vi lever, leker, arbeider, virkerogbor! Detbetyr at miljøeterviktig for helsen!

14. Positive tilnærming som skal styrke og fremme ressurser og ferdigheter blant folk. En vektlegging av faktorer og prosesser som produserer helse, sunnhet (’salutogenese’) og livskvalitet. Individet i kontekst er helt sentralt Helsefremmende verdisyn

15. Bakgrunn • helseopplysning - kritisert • mye medisinsk orientert informasjon i forsøket på å endre risikogruppers holdninger og adferd • tildekket behovet for sosiale endringer på strukturelt nivå ved å konsentrere seg om individuelle forhold

16. etterlyst • perspektiv som la mer vekt på å styrke folk til å ta kontroll over sin egen helse • styrke lokalsamfunn til å bestemme hvordan de selv kan øke sin egen livskvalitet • styrke marginaliserte grupper slik at de kan definere sine egne behov

17. Ulike forutsetninger….

18. Forebyggende helsearbeid: Historisk overblikk Helsefremjande arbeid 80-talet og framover Forebyggande arbeid Slutten av 60-åra Behandling/utbygging av helsesektor 50- og 60-åra

19. ressurs Historisk sett kan utviklingen i folkehelsearbeidet hevdes å ha : Helsefremmende arbeid Sykdoms-forebyggende arbeid risiko

20. Ottawa charteret – ”grunnloven” • 1) å bygge en helsefremmende politikk, • 2) å utvikle personlige ferdigheter, • 3) å skape støttende omgivelser, • 4) å legge til rette for mulighet til å ta kontroll over handlinger i lokalsamfunnet, • 5) å reorientere helsetjenestene.

21. 5. Å reorientere helsetjenesten • Betyr at en må jobbe mot et helsesystem som bidrar i arbeidet for bedre folkehelse generelt. • Det krever mer oppmerksomhet mot forskning på helse, samt endringer i profesjonell utdanning og opplæring. • En endring i holdning og organisering av helsetjenestene som fokuserer på de totale behovene til hele personen, vil være en reorientering som sammenfaller med helsefremmende prinsipper. • Det innebærer å endre helsesektoren fra bare å sørge for medisinske og kliniske tjenester til å møte de mer helhetlige behovene til folk ved å bruke en multisektoriell tilnærming.

22. Tre oppfatninger av helse(i Mæland,2010)

23. Helsebegrepets betydning • Enkelt sagt kan en si at helse som et medisinsk begrep versus helse som et utvidet og helhetlig begrep som inkluderer livskvalitet og ressurser, på mange måter representerer kontrasten i oppfatningene av hva definisjonen på helse er • Dette vil være med å påvirke hvordan vi tenker om og organiserer virksomheten og ansvarsområder

24. Virkemidler i det sykdomsforebyggende arbeid • Behandling av sykdom • Forebyggende behandling av risikoutsatte • Screening • Pasient informasjon og undervisning • Helseopplysning via masse media • Strukturelle tiltak (policy, regler)

26. Virkemidler i det helsefremmende arbeidet • Økologiske tilnærminger, systemtilnærminger • Alle samfunnssektorer involvert • Tilrettelegge for empowerment og deltagelse • Settings approach • Education x healthy public policy • Tilrettelegge for bedre sosial fungering • Tilrettelegge for økt livstilfredshet

27. Min påstander at : Skal du få til den politiske snuoperasjonen som er vedtatt gjennom den nye folkehelseloven, må helsefremmende arbeid få en større plass på alle nivåer i utdanningssystemet. Å tenke helse i alt vi gjør, krever at vi ser på mer enn bare individperspektivet.

28. Den vanskelige overgangen fra behandling til helsefremming

29. I forskrift av 3. april 2003 nr. 450 om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, blir det hevdet at formålet med tjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader.

30. Videre påpekes behovet for å sette tjenesten inn i et helhetlig perspektiv og kommunene oppfordres til å se helsestasjons- og skolehelsetjenesten som en sentral tjeneste i kommunens folkehelsearbeid.

31. Men når en skal fremme helse er det ikke nok å forebygge og behandle sykdom. En skal også bidra til at barn og unge mestrer dagliglivets utfordringer. • Helsefremming handler derfor mer om hvordan (skole) miljøet legger til rette for en positiv utvikling og opplevelse av mestring.

32. Dahlgren & Whitehead, 1991 iMæland, 2010, s. 30

33. Prioriter arenaer utenfor fremfor innenfor helsetjenestene • Helse produseres der folk lever sine liv • –I familien, barnehagen, skolen, arbeidsplassen, bydelen • Helsevesenet produserer ikke helse, de reparerer helse • Viktigste arenaer er familien, barnehagene og skolene • Bedre helsetjenester har knapt noen virkning på befolkningens helse i høyinntektsland som Norge Arne Holthe , Folkehelseinstituttet

34. Skolener en avvåreallerviktigstefolkehelsearener! Dermederhelsesøster en avvåreviktigstefolkehelsearbeidere!

35. Hva har trivsel og helse å gjøre med kompetanse og utdanning?

36. Helse og utdanning Vi vet at utdanning er den viktigste kilden til helseforskjeller og at denne danner et mønster gjennom befolkningen basert på utdannelse

37. Trivsel og læring? • Elever som trives på skolen og som føler at de ”hører til” på skolen, presterer bedre (Samdal, 2009; Rowe et al, 2007)

38. Elevenes helse og trivsel påvirker elevenes motivasjon, innsats for læring og skoleprestasjoner • Det er svært viktig å etablere og opprettholde positive læringsmiljø for å få elever til å fullføre sin skolegang

40. Fysisk aktivitet og Skoleprestasjoner Tverrsnittstudier har funnet en positiv sammenheng mellom fysisk aktivitet/fysisk form og skoleprestasjoner Fysisk aktivitet har en positiv påvirkning på: • konsentrasjon • hukommelse • klasseromsadferd Mer fysisk aktivitet inkludert i undervisning gav positiv gevinst på skoleprestasjoner. • Allokering av mer tid til fysisk aktivitet førte ikke til redusert skoleprestasjoner selv om tiden ble tatt fra teoretiske fag • Trudeau, F & Shephard, RJ (2008) Physical education, school physical activity, school sports and academic performance International Journal of Behavioral Nutrition and Physical Activity, 5:10

41. Fysisk aktivitet og Mental helse • Tverrsnittsstudier finner positive sammenhenger mellom FA og mental helse: • lavt angstnivå • få symptomer på depresjon • bedre selvbilde • Intervensjonsstudier finner sterke sammenhenger mellom FA og mental helse: • forbedring i angstnivå • færre depresjonssymptomer • sportslig og global selvfølelse • sosial og akademisk selvfølelse

42. Barn med fedmesliterpsykisk • Resultatene til Steinsbekk og hennes kolleger tyder også på at den reduserte livskvaliteten blant barn som søker behandling for fedme, ikke har sammenheng med vekten, men med psyken. – Vi viser at den reduserte livskvaliteten hos barn med fedme kan forklares av deres psykologiske vansker og ikke av deres fedme. Det ser altså ut til at det ikke er fedmen i seg selv som bidrar til redusert livskvalitet, men de psykologiske vanskene som disse barna har, sier Steinsbekk. • Hun gjør et poeng av at fedme og psykopatologi kan slå begge veier: Fedme kan gi psykiske problemer, og psykiske problemer kan bidra til fedme. Silje Steinbekk :Temabilag: Psykiatri, Dagens Medisin 18/09

43. Omfang av mobbing • Vg 3:4,3 % opplever mobbing 2 eller 3 ganger i måneden eller mer • Digital mobbing (9 – 16 år): • 19 % har lagt merke til at andre er blitt mobbet • 10 % har blitt mobbet på digitale nettsamfunn (http://mobbing.dubestemmer.no/flash#/maria)

44. Mobbing og skoleprestasjoner? • Mobbing påvirker skoleprestasjoner (Nakamoto & Schwartz, 2010)

45. Skolen som elevenes arbeidsmiljø Nina Grieg Viig 2012 ”Alle elever i grunnskolar og vidaregåande skolar har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring”

46. Det betyr • At skolen er en viktig arena for barn og unges fysiske, mentale og sosiale utvikling • At skolen derfor er den viktigste arena for bedring av folkehelsen • Elever kan ikke velge om de vil gå på skolen eller ikke, derfor er de voksnes ansvar å tilrettelegge for at skolen blir en ressurs og ikke en risiko for barn og unges utvikling!

47. Noe av utfordringer er at «problemer» eller helse utfordringer er for sektorisert og skolehelsetjenesten bør ha et større ansvar for å koordinere og skape en helhet (Arne Holte Folkehelseinstituttet (2013) Mobba? Er ikke det KD? Overvektig Er ikke det HOD? Jeg er adferdsforstyrra. Det er BUFdir! Fysiskinaktiv Detervel HOD detog? Jeg er barnevern og BLID! Engstelig ? Det er PPT det!

48. I følge Arne Holthe på Folkehelseinstituttet (2013) er dette de viktigste faktorene skolen bør være opptatt av for utvikling av god (psykisk) helse • •Identitet og selvrespekt: følelse av å være noe, noe verdt • •Mening i livet: følelse av å være del av noe større enn en selv, at det er noen som trenger en • •Mestring: følelse av at man duger til noe • •Tilhørighet: følelse av å høre til noen og høre hjemme et sted • •Trygghet: kunne føle, tenke og utfolde seg uten å være redd • •Sosial støtte: noen som kjenner en, bryr seg om en, vil passe på en om det trengs • •Sosialt nettverk: noen å dele tanker og følelser med, være del av et fellesskap

49. Detbetyr at miljøeter en sentralfaktor for å tilrettelegge for at eleveropplevermestring, sosialstøtte, trivsel, tilhørighet, meningogutvikler en sunnidentitetog god selvfølelse…. eller?

50. Veiledertilforskriftav 3. april 2003 nr 450 • Med helsefremmendearbeidforståstiltaksomskalbedreforutsetningene for god helseog ta siktepå å fremmetrivsel, velværeogmuligheter for å mestre de utfordringerogbelastningermenneskeutsettes for idadgliglivet