Flerkulturell forståelse: Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet?

1. Flerkulturell forståelse:Hvordan kan vi på en god måte arbeide med utlendinger i barnevernet? Trykk venstre musknapp i det svarte feltet for å gå videre! Mer enn halvparten av arbeidet i barnevernet i Oslo er arbeid med ”utlendinger”. Anders 2003

2. Fra kategori til stereotypi Hvorfor kan ikke innvandrere forstå at de skader sine egne når de begår kriminelle handlinger? Innvandrere representerer et stort mangfold. Det at gruppetilhørighet mellom så forskjellige kulturelle, språklige, etniske, utanningsmessige, yrkesmessige, klassemessige, politiske og religiøse bakgrunner skulle være sterkere seg imellom enn mellom norske og en innvandrer er meningsløst.

3. HVOR KASTES LYS OG HVOR KASTER VI LYS? • BARNEVERNETS HVEM – HVA – HVOR OG HVORDAN • Kan vi anvende skjønn på nye måter? • Kan vi finne nye fora for kontakt? • Hvilke nye tjenester kan være tjenelige? • Bør hjelperollen endres? • Hva skjer av metodeutvikling?

4. FRA GAMMELT TIL NYTT En Maoriforfatter skrev : ”Ka pu te ruha, ka hao te rangatathi” Når det gamle nettet kommer krypende på land, kaster du det nye i sjøen. Nye tider krever forandringer i nettenes struktur og form, ja til og med nye arenaer. Når vi studerer de gamle nettene kan det hende at vi lærer mer om dem enn vi egentlig ønsker. Hvis vi ønsker nett som virker, må vi først og fremst ha i mente hvordan det skal virke. Klynger vi oss til de gamle som ikke virker, kan det hende de verker mer enn de virker. Hva vi må lære av fortiden, er at vi må ha mot til å lage nye nett og la dem virke på nye områder.

5. Utlendinger (Nasjonalstaten er en relativt ny oppfinnelse) Mer enn 100 forskjellige nasjonaliteter og et ukjent antall etniske grupper og språk er representert(De fleste land er etnisk, språklig og kulturelt pluralistiske.) • ”Utlendinger” utgjør ca 6,6 % av befolkningen og ca. halvparten av dem er europeere. • SSB betrakter alle som er født av to utenlandske foreldre som utlendinger. I Oslo nærmer vi oss 20 % utlendinger ut fra en slik statistisk definisjon. Mange er født og oppvokst i Norge og enda flere er norske statsborgere.

6. Alders og kjønnsfordeling • Overrepresentasjon av menn i aldersgruppen 20 - 50 år.

7. Sysselsetting • 4 ganger så høy arbeidsledighet blant innvandrere fra Øst-Europa og den tredje verden som fra den ”norske” befolkningen

8. Urbefolkninger: SAMER Nomader: SIGØYNERE(INDISKE) TATERE (ER IKKE EGENTLIG EN ETNISK GRUPPE) ETNISKE MINORITETER HiO avd ØKS Barnevernlinja 2002

9. ARBEIDSSØKENDE (OG DERES FAMILIER) KVENER SKANDINAVER EUROPEISKE HÅNDTVERKERE OG HANDELSFOLK ASYLSØKERE (FLYKTNINGER OG DERES FAMILIER) FLYKTNINGER SOM FLYKTET PÅ GRUNN AV RELIGIONS-FORFØLGELSE TIDLIGE MIGRANTER

10. ARBERIDSSØKENDE: SKANDINAVER BRITER SENTRALEUROPEERE AMERIKANERE PAKISTANERE INDERE FILIPINERE TAILENDERE ASYLSØKERE: ØSTEUROPEERE VIETNAMESERE SYDAMERIKANERE AFRIKANERE PALESTINERE IRANERE IRAKERE TAMILER EKSJUGOSLAVERE NYERE MIGRANTER

11. EUROPA OG NORDAMERIKA ca 50% (I-LAND) AFRIKA, ASIA, SØR- OG MELLOM AMERIKA ca 50% (U-LAND) Alle tall fra 1.1. 2001 UTLENDINGER 6,6% av 4,5mill

12. Innvandrerbefolkning etter geografisk bakgrunn • Europa (-Norge) 145 998 49% • Afrika 29 567 10% • Asia 101 600 34% • Nord- og mellomamerika 10 119 3% • Søramerika 9 547 3% • Oseania 899 0,3% • TOTALT 297 731 99,3% Flyttet ut i 2000 26 845 Flyttet inn 2000 36 542

13. Innvandringsbakgrunn i skolen 1997-98 • Hele landet 6% • I Oslo 27% • Alle skoler i Oslo har elever med innvandringsbakgrunn definert som to foreldre født i annet land. % varierer fra 1 til 92. Av 116 skoler har 13 mer enn 50 %

14. INNVANDRINGSSTOPPFRA 1974 KRITERIER FOR Å KOMME TIL NORGE: • Nordiske borgere • EØS-området (Shengen) • Fagfolk som Norge trenger • Flyktninger, de som får opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere • Gjenforening av nære slektninger (mindreårige barn, foreldre til mindreårige, mindreårige søsken, enslige foreldre).

15. FLYKTNINGEPOLITIKK KRITERIER FOR Å BLI GODKJENT SOM FLYKTNING I NORGE: • Kvoteflyktninger fra høykommisæren. • Flyktningestatus får den som befinner seg utenfor det land han/hun er borger i ut fra velbegrunnet frykt for å bli forfulgt på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell gruppe eller på grunn av politisk oppfatning og som er ute av stand til eller på grunn av slik frykt er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse.

16. ASYLSØKERE EN SOM MØTER OPP VED NORSK GRENSE OG SØKER ASYL: • Avvisning eller: • Ja betyr flyktningestatus • Nei betyr • utvising eller • opphold på humanitært grunnlag

17. Asylsøkere og flyktninger • Få flyktninger kommer til Norge 2001=5000 søkere • Asylmottak (Måneder til år) • Mange har traumatiske opplevelser i hjemland, under flukt, i flyktningeleire og etter ankomst til Norge • Lang ventetid for plassering i kommuner • Ofte små eller ingen nettverk her og brudd til gammelt nettverk

18. Noen aktuelle grupper • Forlatte enslige forsørgere med annen kulturell bakgrunn • Analfabetisme Fattigdom Manglende akkulturasjon Barnerikdom • Kultur eller klasse? • Unge flyktninger • Enslige mindreårige er prioriterte flyktninger • Generasjonskonflikt og migrasjonsprosesser

19. MIGRASJONENS FASER • Forberedende fase • Migrasjonsakten • Etableringsfasen • Overkompenseringsfasen • Dekompenseringsfasen (også kalt depresjonsfasen) • Transgenerasjonsfenomenet

20. PUSH FRA HJEMLAND: krig, eksekusjon, tortur drap, fengsel, voldtekt, forfølgelse, trakassering, overvåking, sensur, utdannings- og yrkesforbud, arbeidsledighet, sult, fattigdom, sykdom, nød og personlige problemer PULL TIL UTLAND (NORGE) fred, sikkerhet, trygghet, frihet, rettssikkerhet, demokrati, skolegang, utdanning, arbeid, mat, velferd, rikdom, medisinsk hjelp, kjærlighet, ekteskap, familie, eventyrlyst "FRIVILLIG" ELLER "UFRIVILLIG" MIGRANT?

21. PULLFAKTORER TIL HJEMLANDET: kjærlighet til hjemsted, slekt, venner, sosialt miljø, fortrolig verden, mestring av dagligliv, språk, yrke, jobb, aksept fra omgivelsene, trygghet ............. PUSHFAKTORER FRA UTLANDET (NORGE):hjemlengsel, savn av slekt, savn av venner, sosial isolasjon, fremmed verden, diskvalifisering, fremmedfrykt, arbeidsledighet, mobbing, rasisme, utrygghet ............. "FRIVILLIG" ELLER "UFRIVILLIG" MIGRANT?

22. Tilbaketrekning Når det synes håpløst Selvhevding Når vi bruker makt eller tvang som strategier i manipulerende kommunikasjon Flukt Virkelighetsflukt og andre ”komme unna” strategier Megling Konfrontasjon Kompromiss På leting etter konfliktløsninger Våre reaksjoner på interesse- og verdikonflikter Positive intensjoner og engasjement

23. Individet • Egosentrisk • Etnosentrisk • Eurosentrisk • Ensomhet • Individet som minste sosiale enhet

24. Familien • Familiens betydning • Kjernefamilien og storfamilien • Familien her og der • Familien før og nå • Sosial isolasjon • Familien som minste sosiale enhet

25. Gjenoppleving (flash back) Lite involvering i omverden (Ekstremt lite sosialt nettverk) Symptomer: konsentrasjonsvansker hukommelsesbesvær angst hyperirritabilitet søvnvansker overlevelsesskyld unnvikelse av minner om traumet intensivering av symptomer når gjenoppleving foregår Posttraumatisk stressforstyrrelse PTSD

26. Venting på svar på asylsøknad og kommune Stadige flyttinger Asylmottak: ”brakkesyndrom” barna familietetthet Redsel for politi og offentlige instanser Familiesplittelse Redsel for tilbakesending Rasisme, medieoppslag Føler seg mistrodd Mangler meningsfulle aktiviteter og inntektsgivende arbeid Avhengighet av hjelpere Psykososiale tilleggsbelastninger

27. Integreringspolitikk • Samfunnsmessig likestilling • Både majoritet og minoritet skal kunne delta på lik linje på egne premisser • Integreringsprosesser • Assimilasjonsprosesser • Segresjonsprosesser • Marginaliseringsprosesser

28. Minoriteter • Minoriteter og majoriteter • Minoriteter, makt og staten • Reaksjoner på etnosentrisk majoritetspolitikk • Integrasjonsprosess og danning • Klasse eller kultur • Diskriminering av minoriteter

29. KULTUR • DEN SNEVRE FORSTÅELSEN • FINKULTUREN • DET UTVIDETE KULTURBEGREP • KOMMER TIL UTTRYKK I DET VI GJØR • DET RELATIVISTISKE KULTURBEGREP • DET VERDINØYTRALT ANALYSERENDE

30. Kunnskap begrenset verdi? • Går det an å bruke generell kunnskap på individnivå? • Kunnskap om kompleksitet og mangfold og individuelle og familiemessige tilpasninger • Basiskunnskap nyttig som grunnlag for dialog Generaliseringer om innvandrere Generaliseringer om nordmenn

31. Kulturell integrering Kontakt med majoritetkultur Kontakt med minori- tets- kultur

32. Identitet • Egosentrisme • Etnosentrisme • Eurosentrisme

33. Symbolmakt og definisjonsmakt • Asymmetrisk maktfordeling mellom innvandrerne og resten av befolkningen • Dialog med storsamfunnet i storsamfunnet • Representanter og representonkler • Toleranse og respekt for etnisk og kulturelt mangfold • Dialog med mikrosamfunnet • Dialog og informasjon - offentlig kikking? • Ignorering

34. Seks søyler i kommunikasjon • Verbal kommunikasjon • Koding og dekoding - Konnotativ og denotativ læring • Nonverbal • Konnotativ læring • Sosial/relasjonell kommunikasjon • Verdensoppfatning (Samfunnssyn) • Menneskesyn • Kunnskapssyn

35. Hvorfor kommuniserer vi?

36. Vise respekt Evne til å vise respekt og positiv holdning til en annen Kunnskapssyn Kunnskap om begrep folk bruker for å beskrive seg selv og den verden de lever i Empati Evne til å oppføre seg som om man forstår verden slik andre gjør Interaksjonskontroll Evne til å ha kontroll i kommunikasjon med andre Oppgaveorienterthet Evne til å ta rolle som den som kommer med ideer til måter å løse gruppeproblemer Relasjonsorienterthet Oppførsel knyttet til relasjonell ro og megling Toleranse for avvik Evne til å reagere på avvikende adferd med lite synlig ubehag Anerkjennende væremåte Evne til å reagere på en beskrivende, ikkeevaluerende og ikkedømmende måte Interkulturell kommunikativ kompetanse Lustig og Koester 1996 s329 (min oversettelse)

37. Profesjonell kommunikasjonHvordan kan den hjelpsomme være hjelpsom? Å være konsentrert og tilstede Det umiddelbare og det varige Distansert og nær Affektive og kognitive behov

38. FRA ETNOSENTRISITET TIL ETNISITET I ARBEIDET MED ETNISKE MINORITETER • Barnevernpedagogen bør være en kommunikativ medarbeider som kjemper for etniske minoriteters rettigheter på lik linje med andre brukergruppers rettigheter, og utvikler kultursensitivitet, etnisk forståelse og kulturkompetanse.

39. TEORIER OG MODELLER • I hvilken grad tar ulike teorier og modeller i sosialpedagogisk arbeid hensyn til de spesielle livssituasjoner som etniske minoriteter opplever? • Teoriene våre er stort sett utviklet i den vestlige kulturkrets, er eurosentrisk og basert på europeiske verdier og samfunnssystem. De har i liten grad vist seg brukbare i den tredje verden. • Vi har imidlertid lært fra den tredje verden. Samfunnsarbeid, frigjørende pedagogikk og andre empowermentteorier har bare i liten grad slått gjennom i praktisk sosialpedagogisk arbeid.

40. Vurder • I Norge har vi fra gammelt av erfaringer med å omgås etniske minoriteter. Disse erfaringene er neppe noe å være stolt av, men de bør kunne danne et bakteppe for å vurdere nye måter å arbeide med etniske minoriteter på. Jeg tenker her på samer, kvener, sigøynere og tatere.

41. NYTTIG KOMPETANSE • Engasjement • Miljøkunnskaper • Pedagogisk tilrettelegging • Handlingsreportuar

42. KOMPETANSE SOM BØR VIDEREUTVIKLES • Troverdighet • Kultursensitivitet • Kommunikasjonsferdigheter • Empowermentstrategier • Beslutningsdyktighet

43. Tradisjonelt sosialpedagogisk arbeid • Tar du hensyn til hvordan tilhørighet til en minoritetsgruppe påvirker en persons utvikling? • Er din forståelsesmåte basert på de spesielle kulturelle forhold vi har i majoritetssamfunnet? • Har du vidt nok perspektiv til å fange opp andres livsformer og verdier? • Tar de metodene du bruker tilstrekkelig hensyn til ulike gruppers kultur og verdier?

44. OPPGAVEORIENTERT TILNÆRMING 5 Avslutning 4 Handling 3 Samarbeidsavtale 2 Kartlegging 1 Forberedelse Sett realistiske, fornuftige, kjærlige, konkrete, klare, konsekvente, kortsiktige, evaluerbare og positivt formulerte mål!

45. TIMEPLANER • Snakk om delene (snakk om avslutning i første samtale og ta det opp ofte) • Sett tidsramme (avklientifisering) • Oppgaveåpenhet (gå i forhandlinger) • Likeverd (gi akt på brukerens oppgaveløsende erfaringer) • Gjensidighet (Kommenter gjensidighet)

46. Avslutning (Hva er oppnådd med vekt på hva brukeren har bidratt med – samarbeid – gjenstår?) • Vekt på utviklede oppgaveløsende ferdigheter • Planlegge fremtidige oppgaveløsende og ressursallokerende handlinger • Vurdere langtidsrelasjon • Vurdere oppfølgingsmøter

47. KULTURSENSITIVITET • Gruppens historie påvirker generasjonens problemer, mestring og mestringsopplevelse • Nåtid i fokus • Ubevisste fenomener virker på individuell fungering • Ideologi forstått som språklig maskering av realiteter påvirker gruppens fungering • Etnisitet er kilde til opplevelse av kontinuitet, identitet og styrke så vel som stress, disharmoni og strid

48. Å hjelpe brukeren til å se seg selv som problemløser som kan finne løsningen på problemer se barnevernpedagogen som en som har kunnskaper og ferdigheter som brukeren kan bruke se maktstrukturen som kompleks men delvis åpen for innflytelse se på deg som samarbeidspartner se på seg sev som kompetent og dyktig når ressurser og muligheter gjøres tilgjengelige se at løsninger kan være mangfoldige se uformelle nettverk som kilder til avstressing og kompetanseøkning EMPOWERMENT handler om

49. EMPOWERMENT handler om makt og maktesløshet sett ut fra at maktesløshet ikke bare er et individuelt problem, men i høy grad sosialt, økonomisk og kulturelt betinget.

50. MAKTMOBILISERINGSELVOPPREISINGMYNDIGGJØRING • Empowerment er å styrke den makt den enkelte eller gruppen måtte være i besittelse av for å endre og påvirke uhensiktsmessige forhold • Målet er at personene mer effektivt kan styre sine liv mot egne mål og behov. • Det er en direkte forbindelse mellom empowerment og frigjøring