TRAS O bservasjon av språk i daglig samspill

1. TRASObservasjon av språk i daglig samspill Systematisk oppfølging av barns språkutvikling i Oslo kommune 2014 Unni Espenakk og Margaret Klepstad Færevaag

2. I flg. Oslostandard for systematisk oppfølging av barns språkutvikling; • Observasjon og vurdering av alle barns språkutvikling - gjennom hele året • Systematisk og kontinuerlig observasjon med TRAS av barn som trenger ekstra språkstøtte (s.6) Hvis pedagogen mener at barnet har behov for ekstra språkstøtte, eller er usikker på dette, skal foreldrene tilbys kartlegging av barnets norskspråklige utvikling med TRAS (s.8) Espenakk og Færevaag /2014

3. Hvorfor skal vi observere barns tidlige språkutvikling?

4. Observasjon av barns tidlige språkutvikling - hvorfor? • Hva kan konsekvensen bli hvis barn som trenger støtte, ikke får det? • Forskning viser at de språklige forutsetningene barn har når de starter i 1. klasse bestemmer 40% av resultatene på deres avgangseksamen. • Altfor mange elever faller fra før de når så langt og går ut av skolen uten utsikt til å få en utdanning som kan gi dem et selvstendig og verdig liv (Wagner, Frost 2012) Espenakk og Færevaag /2014

5. Hva sier forskningen? Espenakk og Færevaag /2014 • Barns tidlige ordforråd predikerer leseutvikling – og spesielt leseforståelse (Hagtvet m.fl. 2011) • Ordforrådet både ved 4 og 6 år predikerer leseforståelse ved 9 år • Ordforrådet ved 7 år er språkvariablen som best forklarte forskjellen mellom gode og dårlige lesere på 9. trinn (Lyster 2000) • Amerikanske barns ordforråd i første klasse forklarte hele 30% av variasjonen i leseforståelse 10 år senere

6. Forskning forts. • De «flinkeste» 4 åringene forstår tre ganger så mange ord som de svakeste – forskjellen endres ikke selv om barna blir eldre • Barn med svake språkferdigheter tar ikke igjen manglende kunnskap på egen hånd (Melby-Lervåg 2013) • Barnehage gir språkgevinst. Det vises til en redusert risiko for sen språklig utvikling (Lekhal i Aftenposten 2013) Espenakk og Færevaag /2014

7. The Language Gap (Juel 2005) Espenakk og Færevaag /2014 • Språksterke barn i 1. klasse forstår omkring 20.000 ord • Språksvake barn i 1. klasse forstår omtrent 5000 (Moats 2001) • Frafall i videregående – kan noe av årsaken spores til førskolealder?

8. Espenakk og Færevaag /2014

9. Forskning viser at barn blir oversett • Dansk forskning viser til at tre av fem barn som har behov for ekstra språkstøtte blir oversett når barnehagen observerer uten kartleggingsverktøy • Dette viser at det er behov for mer systematisk oppfølging av barns språkutvikling (Danmarks evalueringsinstitutt 2011) Espenakk og Færevaag /2014

10. Norsk versjon av MacArthur-Bates CDI • Foreldrebasert studie av 6.500 norske barn i alderen åtte måneder til tre år • Stor variasjon i utvikling av ordforrådet • Stor økning i ordforrådet i løpet av det andre leveåret (vokabularspurt) • Produktivt ordforråd er sterkt relatert til grammatisk utvikling (Kristoffersen & Simonsen 2011) Espenakk og Færevaag /2014

11. CDI – forts. • Grammatisk utvikling (kombinasjon av ord) ca. 17 – 22 mnd. • Første grammatiske markeringen – eiendomspronomen; mammas, pappa sin - ca. 18 mnd. • Bestemthetsmarkeringen; gutten, jenta, toget – ca. 20 mnd. • Flertallsbøyning ved substantiv og presens og fortidsbøyning ved verb – ca. 21 mnd. Espenakk og Færevaag /2014

12. CDI – forts. • Språkforståelsen utvikles før produksjon av tale • Passivt ordforråd (forståelse) mellom 71 og 394 ord ved 20 mnd. • Aktivt ordforråd (produktivt) mellom 19 og 615 ord ved 24 mnd. • Vokabularspurten starter ved 50 ords merket – med et spenn på åtte måneder • De tidligste barna kommer i vokabularspurten ved 14 mnd. alder • De seneste ved 22 mnd. alder (Kristoffersen & Simonsen 2011) Funnene i studien er i god overensstemmelse med spørsmålene og utviklingsmilepælene i TRAS! Espenakk og Færevaag /2014

13. MERK….. • 10-20% av toåringer har forsinket eller avvikende språkutvikling • 7-8% av alle barnehagebarn har spesifikke språkvansker (Folkehelseinstituttet 2012) • Leonard (1998) og Law (2003) hevder at spesifikke språkvansker forekommer hos 5-7% av alle barn • Forekomst på 10,1% av foreldrerapporterte språkvansker (Hollund-Møllerhaug 2010) ## • Spesifikke språkvansker forekommer hyppigst hos gutter ca. 3:1 (Språkveilederen 2007) Espenakk og Færevaag /2014

14. Språkvansker • Språkvansker forekommer ofte som del av en annen diagnose (hørselsproblemer, mental retardasjon, syndromer, utviklingsforstyrrelser etc.) • Språkforsinkelser uten de ovennevnte diagnosene - betegnes spesifikke språkvansker Espenakk og Færevaag /2014

15. Barn med språkvansker har høy risiko for å utvikle lese- og skrivevansker (Arnesen m.fl. 2013, Hagtvet m.fl. 2011, Melby –Lervåg 2011), Snowling m.fl. 2000, Bishop m.fl. 2000) • Barn med språkvansker viser forhøyet risiko for å utvikle sosiale, atferdsmessige og emosjonelle vansker sett i forhold til andre barn (Ottem & Lian 2008) • Norsk undersøkelse av barn med språkvansker i alderen 5-16 år viser at ca. 50% av barn med reseptive/ekspressive har forhøyet skåre når det gjelder psykiske problemer . Hovedproblemene var knyttet til angst, depresjon og tilbaketrekking (Ottem m.fl. 2002) Espenakk og Færevaag /2014

16. Hvordan kommer språkvansker til uttrykk? • Problemer med både å forstå og å uttrykke språk • Hovedsakelig problemer med å uttrykke språk • Vansker med å uttale ord og setninger Espenakk og Færevaag /2014

17. 10 ting du bør vite om språkvansker • Språkvansker har mange navn og er relativt vanlig • Sen taleutvikling kan være tegn på vansker • Barn med språkvansker har ikke lav intelligens eller dårlig hørsel • Språkvansker er noe annet enn talevansker • Morfologiske vansker (verb) kan være en indikator på språkvansker • Lesing og læring påvirkes av vanskene • Språkvanskene kan diagnostiseres presist og nøyaktig • Språkvansker kan være genetisk forankret • Vanskene begrenser barns bruk av språket • Tidlig intervensjon bør starte i førskolealder (Folkehelseinstituttet 2012, Rice, The Universityof Kansas 2009) Espenakk og Færevaag /2014

18. Språkvansker • Starter vanligvis som en språkforsinkelse • Kan være vanskelig å avdekke og kan forbli uoppdaget til langt opp i skolealder • Kan føre til utrygghet, misforståelser og mistenksomhet hos barnet • Fører ofte til problemer med å forstå fellesbeskjeder, forstå regler i lek og i delta i sosialt samvær • Kjennetegnes ofte ved innesluttethet og at man trekker seg tilbake fra sosiale sammenhenger og unngår språklige krav • Kan også føre til utagering og vansker med å konsentrasjon (Espenakk 2011) Espenakk og Færevaag /2014

19. Foreldre • Viktig å lytte til foreldres bekymring! • Foreldre er en viktig kilde til informasjon om egne barn • Foreldre sammenligner med søsken, andre barn etc. • Foreldre blir ofte raskt oppmerksom hvis utviklingen avviker Espenakk og Færevaag /2014

20. Forebygging og tidlig innsats! Espenakk og Færevaag /2014 • Forebygging og tidlig innsats er et høyt prioritert område i internasjonal forskning (Bishop 1997, Neuman & Dickinson 2011) • Slik også i diverse meldinger som: • Stortingsmelding 16 (2006-2007): og ingen stod igjen – understrekes hvor viktig småbarnsalderen er for senere utvikling • Stortingsmelding 23 (2007-2008): Språk bygger broer – viser til internasjonale oppmerksomhet om tidlig innsats • Stortingsmelding 41 (2008-2009): Kvalitet i barnehagen – fokus også på tidlig innsats, og rett til barnehageplass nedfelt i lov • Meld. St. 18, 2010-2011: Læring og fellesskap - fokus ”Fang opp – følg opp”

21. Hva vektlegger vi? • Individ og/eller systemperspektiv? • Vi trenger samspill og ikke motsetning mellom individperspektiv og systemperspektiv • Begge perspektivene er nødvendige for at barna skal få de optimale utviklingsbetingelsene som loven foreskriver • Ingen av perspektivene (individ og system) har forrangen Espenakk og Færevaag /2014

22. Hva er TRAS?

23. TRAS Espenakk og Færevaag / 2014 Første gang utgitt 2003 – ny/revidert utgave 2011 TRAS – bok Observasjonsskjema Dvd Tiltaksperm Selges ved Info Vest Forlag firmapost@infovestforlag.no Samarbeid mellom Statped, tidligere Bredtvet kompetansesenter og Statped Vest, Institutt for spesialpedagogikk (UiO), Senter for atferdsforskning (UiS), Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (UiS)

24. TRAS-bok Del 1: Hva er TRAS og hvordan brukes det? Validering av TRAS TRAS for aldersgruppen 0-2 år Språkvansker hos barn Del 2: Samspill Kommunikasjon Oppmerksomhet Språkforståelse Språklig bevissthet Uttale Ordproduksjon Setningsproduksjon Del 3: Implementering av TRAS i barnehager Tidlig språkutvikling hos norske barn Barn med flere språk Lesefrøprosjektet Espenakk og Færevaag /2014

25. TRAS – Observasjon av språk i daglig samspill Blå området representerer brukssiden ved språket Røde området representerer språkets innhold og bevissthet Grønne området representerer formsiden ved språket Espenakk og Færevaag /2014

26. Skjemaets framside Espenakk og Færevaag /2014

27. Spørsmålene i TRAS –skjema Espenakk og Færevaag /2014

28. Skjema for observasjon av barns språk uten å relatere dette til kronologiske alder Espenakk og Færevaag /2014

29. Bakgrunn for utvikling av TRAS Espenakk og Færevaag/ 2014 • Erfaring fra klinisk arbeid • Barn oppdages seint • Spørreundersøkelse (2000) • 90% av førskolelærere ønsket kartleggingsmateriell • Forskning • Språkets betydning for senere utvikling

30. TRAS er • Kompetanseheving av personalet • Observasjon av språkutvikling - i daglig samspill • Grunnlag for språklige aktiviteter for barn generelt og for barn som trenger ekstra språkstøtte TRAS er et pedagogisk verktøy for å sikre egen praksis! Espenakk og Færevaag /2014

31. TRAS er et pedagogisk verktøy • Det pedagogiske personalet har ansvaretfor TRAS observasjonen og nedtegnelsen av resultatet • Hele personalgruppen observerer og drøfter sammen • Pedagogen har ansvar for videreformidling av resultatet til foreldre og andre instanser

32. TRAS bidrar til • En arbeidsmåte for kontinuerlig observasjon av språkutvikling i daglig samspill • At kompetansen som ligger i TRAS blir en del av barnehagens hverdag – en arbeidsmåte • Bevissthet om egen rolle – ift. styrking av språkmiljøet • Bevissthet om språkets betydning for utvikling på alle områder (sosial, kognitiv, emosjonell) • Hvordan drive nyttig språkstimulering Espenakk og Færevaag /2014

33. TRAS • Sosiokulturelt læringssyn, observasjon i daglig samspill • Barns livsverden • Spørsmålene i TRAS avspeiler en utviklingsdimensjon Espenakk og Færevaag /20

34. TRAS - skjemaet Espenakk og Færevaag /2014 Punktene i skjemaet er formulert som spørsmål Spørsmålene er både forankret, presentert og omtalt i teorien som blir presentert i kapitlene som omhandler de åtte språkområdene i TRAS 3 spørsmål i hver aldersgruppe

35. Hvordan bruke TRAS?

36. Hvordan komme i gang med å lese TRAS-boken? • Hvordan inspirere og motivere de ansatte til å lese boken? • Hvor bør vi starte? Espenakk og Færevaag /2014

37. Observasjon over tid • Barnet observeres i flere sammenhenger i daglige gjøremål for å få et sikkert bilde av om barnet • Mestrer • Er på vei til å mestre • Ikke mestrer Espenakk og Færevaag /2014

38. Observasjonen starter alltid med den innerste sirkelen – uansett barnets alder • Observere hvor langt barnet er kommet i sin utvikling – vi ønsker kunnskap om barnets mestrings-kompetanse • Spørsmålene avspeiler en utviklingsdimensjon og bygger på hverandre Espenakk og Færevaag /2014

39. For å kvalitetssikre arbeidet bør minst to pedagoger observere barnet • Det pedagogiske personalet har ansvar for utfyllingen av TRAS observasjonen, som bygger på observasjon og refleksjon der andre ansatte har deltatt • Refleksjon • Logg Espenakk og Færevaag /2014

40. Nærmeste sone for utvikling? • Faktisk utviklingsnivå • Potensielt utviklingsnivå • Avstanden mellom disse to nivåene kalles; sonen for den nærmeste utviklingen Espenakk og Færevaag /2014

41. Mediering Espenakk og Færevaag /2014 Mediering handler om nærmeste utviklingssone (Vygotsky 1978) og vi kan skille mellom ulike nivåer; Mestrer Delvis mestre Ikke å mestre Vygotsky beskriver nivået hvor barnet er nær ved å mestre som nærmeste utviklingssone – barnet mestrer oppgaven med noe hjelp fra en som er mer kompetent

42. Observasjon og tiltak hånd i hånd! • Observasjon og tiltak er uatskillelige • Observasjon og tiltak (støtte) hånd i hånd Espenakk og Færevaag /2014

43. Alle aktiviteter er språklæringssituasjoner!Jfr. de åtte språkområdene i Rammeplanen Espenakk og Færevaag /2014 Daglige rutiner er gode kilder til observasjon av barnet og må benyttes på en konstruktiv måte I de barnestyrte aktivitetene ligger det gode muligheter for å observere hvor langt barnet er kommet i sin språkutvikling De voksenstyrte aktivitetene skifter daglig og følger ikke alltid faste rutiner. De krever planlegging og tilrettelegging slik at alle barna får delta

44. Utfylling av TRAS skjemaet • På bakgrunn av flere observasjoner skal feltene i TRAS skjemaet • Fylles helt ut - ved mestring av aktiviteten • Skraveres - ved delvis eller av og til mestring • Være tomme - hvis barnet ikke mestrer aktiviteten Espenakk og Færevaag /2014

45. Skjemaets bakside må fylles ut jevnlig, da den gir informasjon om viktige forhold ved observasjonen- og hvilke tiltak som er iverksatt • Spørsmålene i skjemaet er belyst ved eksempler – som er veiledende, for eksempel Vis meg den som vi kan tegne med. Den voksne må selv observerer ulike situasjoner i daglige gjøremål, der det blir fokus på verbforståelse • For eksempel kan en ved borddekking be barnet om å finne den vi kan skjære med… den vi kan drikke av? Espenakk og Færevaag /2014

46. Fokus skal være det barnet faktisk mestrer – ikke på det som de ikke mestrer • Er det åpne felt i TRAS skjemaet? • Hva kan vi gjøre for å hjelpe barnet? • Hvordan kan vi tilrettelegge miljøet få å gi barnet adekvate språklige utfordringer? • Hvordan skal vi samarbeide med barnets foresatte? • Se TRAS- og retningslinjer i Oslostandarden! Espenakk og Færevaag /2014

47. TRAS – hvordan implementere i barnehagen? • For å få TRAS på plass som et arbeidsredskap og bli en naturlig del av barnehagens hverdag, kreves det • Engasjement fra barnehagens ledere • Prioriteringer • Faglig kompetanse • Stabilitet i personalet • Kunnskap om observasjon i et dynamisk samspill • Forståelse av et læringssyn som plasserer TRAS i et interaksjonistisk perspektiv (Færevaag 2011) Espenakk og Færevaag /2014

48. Motivasjon må være tilstede for å skape endring • Personalet kan bli mer motivert i arbeidet sitt hvis de opplever et godt læringsmiljø på arbeidsplassen • Grunnlaget for kunnskap blir samspillet mellom omgivelser, faglig arbeid og faglig tenkning (Færevaag 2011) Espenakk og Færevaag /2014

49. Jente 5;6 år. Hva er de sterke sidene i hennes språkutvikling? Er språkutvikling i «rute»? Hvordan vil dere tolke dette resultatet? Hvilke aktiviteter vil dere sette i gang? Espenakk og Færevaag /2014

50. Barnehagen skal observere alle barns språkutvikling! (jfr. Oslostandarden) • Hvordan skal dere velge ut barn som dere mener har behov for å bli observert med TRAS?