Kommunenes behov for ledelse, styring og oppfølging i NAV

1. Kommunenes behov for ledelse, styring og oppfølging i NAV Jan-Henrik Karlsen, 11. mai 2010

2. Sannheten (?) • Verken NAV-reformen eller hva den synes å skape er nevneverdig bedre eller dårligere enn hva den erstattet og hva man ser i liknende reformer i andre vestlige land - sier forskerne • Internasjonalt sett har vi lite å skamme oss over med hensyn til statlig og kommunal inntektssikring for de som trenger det, produktivitet i offentlig sektor, samt mht våre resultater i arbeidet for å unngå at folk faller utenfor arbeid og aktivitet

3. Svar basert på hva kommunene vil oppnå? • Hva kommunen skal ha av ledelse, styring og oppfølging må bestemmes av hva kommunen primært vil oppnå gjennom NAV – og hva den vil unngå.

4. Visjoner for hva NAV skal bidra til • 1) Forhindre marginaliseringen, med de sosiale-, fysiske- og psykiske problemer marginaliseringer gir sine ofre og deres barn • 2) Inntektssikring • Sosialhjelpens økonomiske og rådgivningsmessige side; bidrag til marginaliseringen og fattigdom eller frigjøring av individets ressurser

5. Hvis målet er mindre marginalisering • Færre sosialhjelpsmottakere (færre inn, og flere raskere ut) • Lavere kostnader til sosialhjelp • Stoppe innbyggernes resirkulering i ”Aetat tiltak som gir lav selvtillit og marginalisering” • Ha tiltak som begynner der de marginaliserte er, slik at de faktisk kan komme fra passivitet til verdsatt rolle

6. Forts – hvis målet er … • Dra ressursene fra meningsløs kamp for å forhindre uførepensjon og AAP (?) til heller å hjelpe fram liv i økonomisk uavhengighet • Ny organisering og ny metodikk som bedre muliggjør mindre marginalisering

7. Fortsettelse hvis målet er mindre marginalisering • En samfunnsinnsats framfor en etatsinnsats • En organisering, metodikk og ledelse tilpasset de lokale utfordringer og muligheter

8. En bedre uføre og stønadspolicy oppsummert av Robert Rustad • La innbyggerne selv bestemme om de vil uførepensjoneres eller ei • De som vil ha uførepensjon får det til slutt • NAV greier bare, ved en formidabel personellinnsats, å utsette tidspunktet pensjonen bevilges fra • Bruk heller personalet på effektiv hjelp til de som kan og vil komme seg tilbake til arbeid

9. Andre mål kommunen kan ha • Mindre dobbeltarbeid og milde gaver til staten (sosialtjenestens forskotteringsrolle) • Tette bemanningsgapet f eks i omsorgstjenester • Ikke bli skviset av staten atter en gang • Motvirke statlig detaljstyring med det kvalitets- og effektivitetstapet det gir

10. Nødvendig endring i forhold til alle de skisserte målene - 1 • Endre NAVs standard organisasjonsmodell for NAV lokalt slik at organiseringen gir nok kraft og kompetanse bak arbeidet for å spare flest mulig fra fattigdomsfellen • Styringslogikken og styringssystemene på statssiden må endres til å gi tilstrekkelig lokal frihet til at man arbeider fram varige forbedringer i organisering, ledelse og ytelse slik at utenforsamfunnetmotvirkes

11. Nødvendige endringer - 2 • Styringslinjen flyttes/forskyves tyngdemessig fra stat til kommune for å få nok kraft bak måloppnåelse på kommunal side • Initiativ og ledelse må mer over fra stat til kommune • NAV leder må slutte med å delta fullt ut i styringssystemet i både stat og kommunen

12. NAVs standardmodell • Strukturen med leder, mottaksleder og leder for 1-flere oppfølgingsenheter • Er det noen med lederkraft og stor sosialfaglig kompetanse som i en slik modell kan få/vil ha den rollen som gir nok kunnskapsbasert innsats i motvirkning av 2/3 samfunnet • Prosjektorganisere arbeidet for bedre sosialhjelp? • Lar høyne terskelen-tenkningen i sosialfelte seg forene med (innbilt) statlig rettighetsfokus f eks vedrørende arbeidsavklaringspenger og tiltakstellingen på statssiden?

13. Styringslogikken og styringssystemet • NAV stats logikk og system på at ”100 kvantifiserte mål” skal nås samme år til samme tid uavhengig av lokale forutsetninger og behov – var det derfor man aldri ble kvitt restansene eller fikk varige forbedringer? • Egen erfaring fra spesialisthelsetjenesten og kommuner; du får prioritere et fåtall mål og de viktigste målene, og får realistisk og lokal ramme på gjennomføringstakt og gjennomføringsmåte. Det gir mer varige og gode endringer. Når får vi slik frihet i NAV?

14. Styringslogikken - forts • Er styringen av sosialtjenesten og de virkemidler den trenger de facto lagt til statlige direktorater, fylkesmannen, utdanningsinstitusjonene og fagforeningene, i stedet for til instanser som forener brukerhensyn, faglighet og kommuneøkonomiens rammer?

15. Den fulle deltakelse i styringssystemet • Hva rekker en NAV leder av det vesentligste for å nå resultater for kommunen når vedkommende må delta fullt ut i alle relevante ledersammenhenger i både kommunal og statlig linje? • Avgrenset og målrettet samhandlingsstruktur, gjerne særorganisert for NAV leder, en bedre løsning

16. Mindre sosialhjelp og marginalisering • Hvor ble det av kommunal styring av tiltaksporteføljen, på lokalt eller fylkesnivå? • Hvor ble det av den målrettede styring for å få flere på uførepensjon? • Hvordan sikre mål vedr sosialhjelp fortrinn framfor statsmålene – styringsreform på nasjonalt nivå eller tilstrekkelig med rett utforming av balanserte og prioriterte målstyringskonsepter

17. Den evige forskutteringen • På tross av ny tiltaksforskrift og sammenslåing av ytelser er statsdelen minst like ”håpløs” som før med svak beslutningskraft i enkeltvedtakshåndteringen, og med lang tid fra søknad til utbetaling • Hvordan er det mulig at et partnerskap forsetter ovennevnte, med store forskutteringer og mange årsverk som innsats som aldri refunderes som resultat?

18. Beslutningskraften • Hvorfor avgjøres søknader om sosialhjelp på 1 time, mens selv en enkel uføresak tar 4-8 timer når saken er utredet over år? • Trenger kommunene et styringssystem som tvinger fram reform i statssidens beslutningskraft, og/eller som frigjør ”sosionomenes tid” fra vedtaksproduksjon til oppfølging

19. Fag- og metodeutviklingen • De ansatte styres av det de har mellom ørene, og ikke at ordre fra lederne • Skjer den sosialfaglige utviklingen i NAV på fylkesmennenes og NAV stat sine premisser? • Hvor er grepet som sikrer innflytelse på faginnhold og opplæring i høyskolesystemet

20. Oppsummering • Organisering, styring og oppfølging i og omkring NAV må endres om vi skal unngå 2/3 samfunnet og få et NAV tilstrekkelig på kommunale premisser • Utfordringer i noen grad den interne organiseringen av NAV lokalt, men i hovedsak på andre styrings- og oppfølgingsdimensjoner i NAV og i institusjoner som sterkt påvirker NAV • Endringstiltakene må være mange for å få tilstrekkelig endringskraft