Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge?

1. Byr EUs nye klima- og energipolitikk på problemer eller muligheter for Norge? Per Ove Eikeland EBL seminar: Energibransjen - Norges svar på klimautfordringen Gardermoen, 04.09.08

2. Innhold • Hvordan påvirkes Norge av EU? • EUs nye energi- og klimapolitikk • Mulige konsekvenser av EU politikken for Norge • Miljøstøttereglene • Ny fornybar energi-direktivet • Det reviderte kvotesystemet • Energiliberalisering • Konklusjoner

3. Hvordan påvirker EU norsk energibransje? • EU skaper systemendringer på europeisk nivå • Energimarked • Kvotemarked • Spredning av energiteknologi • EU bryter direkte inn i norske politiske prosesser • Oversetter/konkretiserer Kyoto • Innfører nye normer og prinsipper • EU påvirker andre land i det nordiske energimarkedet • EU er viktig i globalt klimasamarbeid • EUs politikk påvirker energibransjen direkte • forretningsmuligheter • læring gjennom internasjonalisering

4. EUs klima- og energipolitikk • 20 % reduksjon i klimagassutslippene • Forslag til klimakvotesystem etter 2012 • Sektorer ikke dekket av kvotesystemet • 20 % ny fornybar energi • Nytt direktiv for elektrisitet, transport og varme • 20 % Energieffektivitet • 2006 Direktiv om energieffktivitet i sluttbruk • Revidering av direktiv for bygningers energiytelse • Liberaliseringspakken • Nye gass- og eldirektiver • Ny regulering for harmonisering av faktorer som påvirker handel • Men også nye retningslinjer for miljøstøtte og tiltak i transportsektoren

5. Endringer i RES-direktivet Fra frivillig til bindende mål Fra mål om 21% fornybar el til 20 prosent energi Opprinnelsesgaranti-systemet Fra frivillig merkeordning til at kjøp og salg skal telle med på landenes målsettinger Før bare for elektrisitet nå også for varme og transport Fra å gjelde all fornybar til bare å gjelde ny fornybar Men fortsatt: Kommisjonen konkluderer med at feed-in hittil har vært det mest effektive virkemiddelet hittil

6. Målsettingene for EU-land

7. Ny fornybar energi konsekvenser • Muligheter • Kan øke etterspørselen etter norsk fornybar elektrisitet • Kan gi balanse i fokuset på varme og elektrisitet • Utfordringer • Skaper usikkerhet, utsettelse og i verste fall problemer for Norsk-Svensk sertifikatsystem • Kan redusere stabiliteten i fornybar varme-politikken • Dagens eksport av opprinnelsesgarantier kan trues • Forutsigbarhet • Sterk konflikt hindrer forutsigbarhet, mye er i spill frem til våren 2009 • Opprinnelsesgarantier trolig ikke gjort omsettelige

8. Kvotekonsekvenser • Muligheter • Lettere for norske myndigheter å få til auksjonering av en større del av kvotene • Kan redusere muligheter for gratiskvoter til gasskraft (problem for CO2-deponering?) • Norge kan bli et foregangsland for å øremerke auksjoneringsinntekter til klimatiltak • Utfordringer • Kan redusere Norges frihet til selv å utforme regler • Kan reduserer muligheten for bruk av CDM? • Forutsigbarhet • EUs politikk på området begynner å finne sin form og hovedretningen for endring er klare

9. Miljøstøttekonsekvenser • Muligheter • Åpner for langt høyere investeringsstøttenivåer • Gruppeunntak for støtte som er lavere enn 45 prosent av investeringene • Nye muligheter for å bruke skatte- og avgiftsunntak for å fremme sparing og ny fornybar • Utfordringer • Kan hindre gjennomføring av et ambisiøst driftsstøttesystem for fornybar energi • Kan true dagens bruk av midler fra nett-tariffen • Kommunikasjonsproblemer DG Comp-ESA-OED • Forutsigbarhet • Uforutsigbare DG Comp/ESA-fortolkninger • Forutsigbare, men ”uforståelige” revideringsprosesser

10. Energimarkedskonsekvenser • Muligheter • Kan gi nye muligheter for fysisk eksport av norsk kraft • Kan gjøre Norge mer troverdige som tilbyder av løsninger på EUs klimaproblem • Utfordringer • Økt liberalisering i Europa vil kunne bedre utnyttelsen av dagens kraft og dermed redusert behov for norsk import • Vil det komme et press for økt fristilling av NVE? • Stabilitet • Sterk konflikt hindrer forutsigbarhet

11. Konklusjoner • EU-skapte muligheter • EUs høye ambisjoner styrker norske miljøaktører • Får norsk næringsliv til å se nye forretningsmuligheter • Får norske politikere til å lansere ambisiøse mål • EU skapte utfordringer • EU-politikken kompliserer og gir usikkerhet • Næringsliv og politikere kjenner miljøstøttereglene dårlig • Norsk forvaltning må tilpasse seg at Norge blir pålagt å implementere EUs klimadirektiver

12. Konklusjoner • Det vil bli forandring, men hvor radikalt, hvor raskt og hvor omfattende? • Hvordan klare å prioritere ”de rette” prosessene i Brüssel? • Vil EU være opptatt av at Norge kan tilby løsninger eller har de nok med seg selv? • Stabliliteten i EUs klimapolitikk vil avhenge av hvordan den samspiller med EUs energisikkerhetssituasjon og konkurranseevene.