300 likes | 427 Views
Analyse av det trønderske innovasjonssystemet. Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, Global Praxis Innovasjon i Trøndelag – veien framover Stjørdal 4. mars 2008. Argument. Innovasjon og innovasjonsstrategi
E N D
Analyse av det trønderske innovasjonssystemet Håkon Finne SINTEF Teknologi og samfunn, Global Praxis Innovasjon i Trøndelag – veien framover Stjørdal 4. mars 2008
Argument • Innovasjon og innovasjonsstrategi • Trøndersk næringsliv: innovasjonspotensial, underutnytter utdannings- og forskningsmiljøene • Utdanning og forskning i Trøndelag: mer orientert mot andre regioner enn Trøndelag • Offentlig virkemiddelapparat: viktig for å koble de to • Samme strategi for senter og periferi? • Seks viktige strategiområder for innovasjonsbasert næringsutvikling
Hvorfor? • Norge kan ikke leve av oljen alene, innovasjonsevnen må styrkes i hele landet – men oljeinntektene maskerer innovasjonsbehovet • Regionale fortrinn blir viktigere i den globale økonomien, kombinasjon av naturgitte fortrinn, næringstradisjoner og ny kunnskap • ”Hele Europa” utvikler regionale innovasjonsstrategier
Innovasjon og -prosess • Innovasjon • aktivitet som fører til skaping av nye verdier • omfatter også sosiale innovasjoner • viktig årsak til økonomisk utvikling • risikosport • innovasjon skjer der ulikheter møtes – legg ikke ut på innovasjon alene • innovasjonsevnen må utvikles gjennom praksis – evnen til kollektiv læring er viktigst • innovasjons”logikken” varierer mellom bransjer osv. • egentlig er hver innovasjon og innovasjonsprosess unik
Innovasjons”system” • Systemiske egenskaper ved økonomisk utvikling • samspill bruker/produsent det viktigste • trekantsamspill industri – universitet – myndigheter for å utnytte forskningssystemet bedre • triple helix: dynamikk, ustabile relasjoner, må jobbes med hele tiden • smalt systembegrep: tett koblet produksjonssystem med tilhørende kompetansebase (allianser) • bredt systembegrep: hele samfunnet (policy) FORSKNING NÆRINGSLIV OFFENTLIG
Næringslivet FORSKNING NÆRINGSLIV OFFENTLIG
Næringsfortrinn i Trøndelag jordbruk o undervisning o treforedling o oppdrett o næringsmiddel o
Vekstfortrinn inn. sjøfart varehandel o o kjemisk o o olje/gass fiskeforedling o o fiske o o o o o
Næringslivets utgangspunkt oppsummert • Robust næringsstruktur • Mange sterke enkeltstående bedrifter • Få sterke næringsmiljøer, men mye aktivitet knyttet til mat • Næringsklynger – hva er det? • Lappeteppe som krever differensierte strategier • Mye FoU i sør, lite i nord • Entreprenørskap for selvsysselsetting
Utdanning og forskning FORSKNING NÆRINGSLIV OFFENTLIG
Lite input, mye output • Norge er konkurranse-dyktig – til tross for lavt nivå på innsats-faktorene for FoU og innovasjon
Spin-off fra forskningsmiljøene • 200 bedrifter på 20 år • Større vekstpotensial i forskeretablerte bedrifter enn i gjennomsnittet • Trenger hypotetisk å 100-doble etableringsraten for å dekke opp et bortfall av oljeinntekter på 20%
Studenter • Trondheim – 30.000 studenter i studieby 1 • Utfordring å holde på flere av dem etter endt studium • NIFU-studie: netto import • NiT-studie: trolig netto eksport, men mange flere ønsker å jobbe i Trøndelag
Offentlig sektor FORSKNING NÆRINGSLIV OFFENTLIG
Off. virkemidler 2005 • Forskningsrådet 245 • SkatteFUNN 190 • Innovasjon Norge 138 • Fylkeskommunene 116 • Fylkesmennene 010 • Trondheim komm. 007 • Sum tilskudd 706 • Innovasjon Norge 195 • Såkornfond 040 • Sum lån 235 • Prod. tilsk. jordbruk 1.295
Trondheim som regional motor • 40 % av befolkningen og 50 % av sysselsettingen • Magnet og motor
Store arbeidsmarkedsregioner vokser, de små blir mindre • ”En time til byen” er en god strategi for å ta del i veksten
Trondheim som regional motor • 40 % av befolkningen og 50 % av sysselsettingen • Magnet og motor • Kommunen aktiv i regional samhandling • stor vekt på regional utvikling, liten på tjenesteproduksjon • sterkere orientert mot Trøndelag enn nabokommunene • svakere forpliktelse i samarbeidet enn andre storbyer
Samspillet • Næringsliv, forskning og offentlige aktører har lenge sett hver sin vei • Trøndelag har ingen tett samvirkende triple helix, men mange gode eksempler • Byggeklossene er der, og vi jobber med bruksanvisningen FORSKNING NÆRINGSLIV OFFENTLIG
Strategiområder • Styrke samhandlingen i regionen mellom politiske organer, næringslivet og utdannings- og forskningsmiljøene • Styrke den regionale utnyttelsen av ressursene i utdannings- og forskningsmiljøene • Styrke utdanningens betydning for rekruttering til næringslivet og dermed også for bosettingen
Strategiområder • Styrke klyngeutviklingen i regionen • Styrke verdiskapingen gjennom entreprenørskap • Styrke utviklingen av Trondheim som regional motor