Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon

1. Helse i Plan Bruk av kommuneplan som verktøy i folkehelsearbeidet Generell versjon Seniorrådgiver Asle Moltumyr Helsedirektoratet

2. Mye som skjer på folkehelsefeltet (våren 2009) • Revisjon av kommunehelsetjenesteloven • Forvaltningsreformen (høring feb 09) • Ny plandel i plan- og bygningsloven (09) • Samhandlingsreformen. St. meld. (09) • Utprøvingsarbeid på virkemidler (Kommunehelseprofiler, Partnerskaps –ordningen/midler og Helse i Plan)

3. Disposisjon • Kort om virkemidler i folkehelsearbeidet • Kort om folkehelsebegrepet – forståelses –grunnlaget • Samfunnsplanlegging som virkemiddel (ny planlov). Paradigmeskifte i norsk planlegging? Nye aktører inn i planlegging. • Hvordan ”gripe” plan og folkehelse? • Helse i Plan. Hva, hvorfor og hvordan planlegge? • Eksempler fra kommuner • Framover

4. Virkemidler i folkehelsearbeidet. • Kort om lovutvikling - lovendringer • Økonomi som virkemiddel • Utprøvingsarbeid som virkemiddel

5. Definisjon Folkehelse • En brukbar definisjon kan være: ”Systematisk innsats for å påvirke forhold som gir flere leveår med god helse og reduserte helseforskjeller”. • Praktisk tilnærming kan være: Hvordan fremme positive faktorer … redusere negative faktorer

6. Ett utgangspunkt for folkehelse -arbeidet kan være: Livsstilssykdommer For lite fysisk aktivitet Et kosthold med for mye sukker og fett – for lite frukt og grønt Tobakksbruk Rusmiddelmisbruk Psykiske problemer og lidelser Sosiale ulikheter i helse

7. Hvor mye aktivitet skal til?

8. Tobakk/rusmidler • Bortimot 7000 dør av tobakksrelaterte sykdommer • Store sosio -økonomiske forskjeller på hvem som bruker tobakk. • Flere kvinner enn menn røyker • Kvinner mer utsatt • Stadig færre røykere. Redusert med 1/3 siste 10år. Halvert blant unge på 5 år. • Utfordringer – virkemidler. Kampanjer, lovverk, kommuneplan m.m

9. Utgangspunkt 2 til folkehelsearbeidet • Utfordringer fra St. meld 20 • Ulikheter i helse med fokus på bakenforliggende årsaker

10. Årsakskjeden Bakenforliggende faktorer: inntekt, oppvekst, utdanning, arbeid … Adferd - tobakk, fysisk inaktivitet og ernæring - og identifisert sosial og fysisk miljørisiko • Biologiske • risikofaktorer • blodtrykk • kolesterol • KMI…. Sykdom/død

11. Hva mener vi med sosial ulikhet i helse? • Sammenhenger mellom sosioøkonomisk status og helse • Mål på sosioøkonomisk status: utdanning, yrke, inntekt • Mål på helse: dødelighet, forventet levealder, sykelighet, selvopplevd helse, livsstil, trygdeytelser

12. Forventet levealderetter yrke, menn Kilde: SSB

13. Forventet levealderetter yrke, kvinner Kilde: SSB

14. Betydelige symptomer (HSCL>1,75) på depresjon og angst etter lengde på utdanning 25 20 Menn 25-64 Kvinner 25-64 15 prosent 10 5 0 Kilde: Nasjonalt folkehelseinstitutt kort utdanning middels utdanning lang utdanning

15. Sosial ulikhet i helse i Norge • forekommer i alle aldersgrupper • gjelder for begge kjønn • er store uansett mål på sosial status • gjelder for mange ulike mål på helse • har vedvart over tid, og er kanskje i ferd med å øke • danner en gradient: jo høyere sosioøkonomisk status, dess bedre helse

16. Sosial ulikhet – entydig mønster

17. Tilgjengelighet for alle (NSB) • Inntil 30 % avbrukerne strevermed å høre meldinger påtog og t-bane… • … og mange sliter med åkjøpe billetter på de nye automatene Brukbart for alle = brukbart for alle!

18. Hvordan redusere sosial ulikhet i helse Hva slags tiltak virker? • Manglende kunnskap på området må ikke forhindre handling • Tiltak bør rettes mot hele befolkningen (ikke bare høgrisiko-grupper) • Tiltak bør rettes mot sosiale strukturer (ikke bare individuell atferd)

19. Tiltak gjennom plan • Hvordan planfester vi tiltak mot sosiale ulikheter i helse i de ordinære kommunale og fylkes- og kommunale plan- og styrings dokumenter? • I praksis dreier det seg om: Hvordan kan vi bruke kommuneplanen som virkemiddel for å motvirke sosiale ulikheter?

20. Problemstilling 1: Hvordan er ny planlov tilrettelagt for folkehelse? • Ny planlov: Fra arealplanleggingslov til samfunnsplanleggingslov. (Ot.prp. nr 32 (2007-2008). Et paradigmeskifte? • Hva kan paradigmeskifte begrunnes i? Hva er det med ny planlov som tilsier det?

21. Begrunnelse for paradigmeskifte • Formålsparagrafen: • (Ledd 1) Bærekraftbegrepet er løftet inn og operasjonalisert i forarbeidene med bl.a. med folkehelse …. oppvekstmiljø.

22. Begrunnelse for paradigmeskifte forts • § 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen etter loven: • Bokstav f). ”angir at loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller. Også hensynet til kriminalitetsforebygging skal vurderes og ivaretas i planleggingen.

23. Ny 11-8 0m hensynssoner • Styrking av helseperspektivet i areal -planleggingen • Sikring mot skred, ras, flom, akutt forurensning, radonstråling, støysone, sone for militær virksomhet, sone rundt flyplasser, kraftlinjer, vannforsyning m.m

24. Begrunnelse for paradigmeskifte forts: • Det kommunale plansystemet:

25. Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen ”Grovmasket” Område-regulering Kommunedelplaner Handlingsdel ”Detaljert” Detalj-regulering Gjennomføring Økonomiplan |

26. Tiltak gjennom plan • Hvordan planfester vi tiltak mot sosiale ulikheter i helse og universell utforming i de ordinære kommunale og fylkes- og kommunale plan- og styrings dokumenter? • I praksis dreier det seg om: Hvordan kan vi bruke kommuneplanen som virkemiddel for å motvirke sosiale ulikheter?

27. Forsøk på konkretisering av det helsefremmende Hva fremmer god helse? Fysisk aktivitet, sunnere kosthold, trygge lokal -samfunn, tilrettelegging for universell utforming, rusmisbruk, tobakk osv. Dette vet vi. Spørsmålet er hva gjør vi med det og hvordan? Men vet vi: Hvilke faktorer motvirker sosiale ulikheter i helse? Hvilke faktorer fremmer psykisk helse? (Møteplasser, nettverksskapende tiltak, andre tiltak?)

28. Poenget – behov for breie grep • En rekke kommunale aktører er helt sentrale i tiltakskjeden. • Viktig i fellesskap å ta et samlet og sektor -overgripende grep om folkehelse. • 90: 10 ansvar for folkehelse. Behov for nytt folkehelsebegrep? Sosiale determinanter? • Sivile samfunn – frivillige organisasjoner

29. Helse i Plan • Hva, hvorfor og hvordan.

30. HVA ER HELSE I PLAN? • Samarbeidsprosjekt: MD/HOD/SHdir • Utgangspunkt: Folkehelsemeldingen og Planlovutvalgets NOUer og lovendringer (MD) • Mål: • forankring i kommunale og regionale styrings- og plandokumenter • kompetanseoppbygging/plan- og prosess • Over 30 kommuner i 8 fylker deltar i utprøving

31. Hvorfor kommuneplan? • fra ad hoc til kontinuitet. Planforankring bygger på erfaringer fra utviklingsarbeid. • behov for tverrsektorielle løsninger (90:10) • nedbygging av plankrav innen helse -sektoren. • demokratisk verktøy

32. HVORDAN ? HVORDAN BRUKER VI KOMMUNEPLANVERKTØYET PROAKTIVT?

33. Praktisk tilnærming på kommunalt nivå • Utgangspunkt i nasjonale og regionale føringer. • Grunnlaget for all planlegging er hva er nå -situasjonen og hvor vil vi i vår kommune? • Hvem sitter på kunnskapen om status om folkehelse? Kommunehelseprofiler, levekårs -indeksen, kommunelegen, helsesøster, KOSTRA for tannhelse, SSB, politi, organisasjoner osv? • Viktig å trekke ressurspersonene inn i plan -leggingen. Etablere samhandlings -arenaer.

34. Det kommunale plansystemet Kommunal planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Kommuneplanens samfunnsdel Arealdelen ”Grovmasket” Område-regulering Kommunedelplaner Handlingsdel ”Detaljert” Detalj-regulering Gjennomføring Økonomiplan |

35. Kommunale temavalg i Helse i Plan • Universell utforming • fysisk aktivitet • ernæring • trygghetsskapende arbeid/tiltak • psykisk helse • sosiale ulikheter i helse – behov for sjekklisteutvikling?

36. Erfaringer forts • Folkehelse forankret i samfunnsdel • Folkehelse konkretisert i arealdel • Folkehelse i kommunedelplaner – fordeler ulemper med det. • Forankring i økonomiplan

37. Erfaringer • Det regionale nivå har tatt et hovedansvar for framdriften av kommuneprosjektene i sine fylker. • Veiledere utarbeidet • De fleste fylker har gått inn i rollen som tilrettelegger for seminarer og fagsamlinger samt at de bidrar aktiv i dialogen og i veiledningen overfor kommunene. • Folkehelse på plass i samfunnsdelen

38. Lokalsamfunnsstrategier 2008: På gang: • Tettere kobling Partnerskapsordningen og Plan. Erfaringsoverføring. Felles nasjonal konferanse mellom partnerskap og helse i plan. • Tettere kobling Ernæringsavd og Plan. Piloter. • Tettere kobling Fysisk aktivitet og Plan • Tettere kobling Univers. utforming og Plan • Tettere kobling JD/Politråd og Plan • Tettere kobling St.meld. 25 Pleie/omsorgsmeld. og Plan?

39. EKSEMPLER • Eksempel fra Gran kommune • Eksempel fra Vestfold fylke

40. Gran kommune (1) • Politisk vedtak lokalt om deltagelsen i HiP • Etablert Helse i Plan – nettverk • Opprettet stillingsressurs i folkehelsearbeidet

41. Gran kommune (2) § Nasjonale føringer Fylkesplaner

42. Gran kommune (3) • Folkehelse er gjennomgående tema i samfunnsdelen, også universell utforming. • Helse er eget tema under utfordringer • Helse er inkludert i mål og strategier • Helse spesielt trukket inn i forbindelse med omtale av boligområder og tettstedsutvikling i samfunnsdelen. • Helse er spesifikt nevnt i utredningsarbeidet for arealdelen som er under rullering

43. Gran forts … • KDP Gran sentrum: Helse er viktig tema • KDP Idrett og fysisk aktivitet. Helse eget kapittel • Påbegynt arbeidet ift. budsjett/ økonomiplan • Forsøk med helsekonsekvensutredninger

44. Eksempel fra Vestfold fylke (1) Etablert arbeidsgruppe: • F.m, fk, Høgskolen i Vestfold, Statens Vegvesen Deltakerkommunene • Utarbeidet handlingsplan for 2008-2010 • Bidratt til å utvikle studiet ”Helse i Plan” v/ HIVE

45. Utviklet Veileder for Helse i Plan Utvikler eks. database for HiP v/ HIVE Arrangert kurs i data-fangst og metode og HKU Utarbeider kurs rettet mot kommuner som skal i gang med revidering av kommuneplanen - samfunnsdelen Eksempel fra Vestfold fylke (2)

46. Underveisevalueringer Feb. 2009 • NIBR (Norsk institutt for by – og regionsforskning) har stått for en survey- undersøkelse av Helse i Plan sammenlignet med resten av landets kommuner. • Møreforsking ansvar for en kvalitativ undersøkelse. Dybdestudier i 8 fylker (4 deltar i Helse i Plan) og 16 kommuner.

47. Sammendrag underveis evaluering Helse i Plan • I Helse i P kommunene er det tverrsektorielle arbeidet mer aktivisert. Politikere og rådmenn deltar mer • Tettere samarbeid mellom helse og plan • 2/3 av folkehelseansvarlige deltatt i kompetanseoppbygging på plan og prosess • folkehelsetema:; fysisk aktivitet, kultur og helse, skade ulykker, trygghet – og krimforebygging

48. Resultater Helse i P forts…. • 96% av Helse i P kommunene arbeider med grønt – og friluftsområder mot 67 % for resten av kommunene • 65% arbeider med universell utforming mot 38 % ellers • 60 % av Helse i P kommunene har kommunedelplaner på fysisk aktivitet, mental helse og rusforebygging. Kommuner generelt 40-45 %

49. Resultater Helse i P forts…. • 96% av Helse i P kommunene arbeider med grønt – og friluftsområder mot 67 % for resten av kommunene • 65% arbeider med universell utforming mot 38 % ellers • 60 % av Helse i P kommunene har kommunedelplaner på fysisk aktivitet, mental helse og rusforebygging. Kommuner generelt 40-45 %

50. Fra dybdeintervjuene Helse i Plan • Folkehelse fått en mer sentral rolle i planarbeidet • Fagfolk på helsesiden ønsker i større grad å delta i denne type arbeid • Ført til gjensidig læring mellom helse – og plansiden