230 likes | 348 Views
Utfordringer for kommunesektoren. Inge Johansen KS Troms og Finnmark. Kommunesektoren – dårlig rustet for lavkonjunkturen. Kommunesektoren hadde svært gode netto drifts-resultater i oppgangs-årene 2005-06 svært dårlige resultater i nedgangsårene 2008-09
E N D
Utfordringer for kommunesektoren Inge Johansen KS Troms og Finnmark
Kommunesektoren – dårlig rustet for lavkonjunkturen • Kommunesektoren hadde • svært gode netto drifts-resultater i oppgangs-årene 2005-06 • svært dårlige resultater i nedgangsårene 2008-09 • Dette gir et dårlig utgangs-punkt for motkonjunktur-politikk • Rekordsvakt netto driftsresultat i 2008 • Ingen realvekst i frie inntekter de to siste årene
Eksempel: De sju magre årene Inntekts- og aktivitetsutviklingen i kommunesektoren 1990-2008. Utviklingen i BNP for Fastlands-Norge. Indekser med 1990 = 100 Kilde: TBU april 2009
Konjunkturdriverne for Norge framover • Internasjonal markedsvekst • bunnen kan være nådd, men utsiktene svake • Oljeinvesteringene • har gitt særnorske vekstimpulser til det siste • svakere vekst ventes framover • potensial for klar nedgang med ”lav” oljepris • Rentene • lave renter stimulerer forbruk og boligkjøp, men høy gjeld i utgangspunktet trekker ned • Finanspolitikken • tiltakspakke på toppen av handlingsregelen gir sterke vekstimpulser • Norske husholdninger, har ikke brent seg like kraftige som amerikanske husholdninger
Tross mulighet for kortsiktig bedring; også utsiktene for Norge er svake • Høykonjunkturen var en utfordring for kommunene • økte oppgaver • økte kostnader, ut over merskatteveksten • Lavkonjunktur framover • i beste fall nullvekst i år • vekst under trendvekst også i 2010 • Arbeidsmarkedet svekkes, lønns- og kostnadsveksten avtar, også for kommunene • Skattegaranti fra regjeringen sikrer likevel kommunesektorens inntekter i år
Konjunkturnedgangen vil svekke arbeids-markedet – vil øke sosialhjelpsutgiftene • Arbeidsledigheten • har vært lav, men har økt de siste månedene • SSB og NBa venter økning på 50.000 fram til 2010 • kan på lang sikt øke kommunenes kost-nader til sosialhjelp med 1,2 mrd kroner • Kommunene har iflg KS’ budsjettundersøkelse ikke budsjettert med økte sosialhjelpsutgifter for 2009 • Pengene som bevilges i årets reviderte budsjett tar høyde for økte sosialhjelpsutgifter
KS’ økonomiske krav for 2010 • For å bringe balanse i kommuneøkonomien er det behov for om lag 7½ mrd kroner i økte inntekter, regnet fra anslaget for 2009 i tiltaksproposisjonen • Anslaget omfatter ikke • ukjente kostnader for 2010 knyttet til evt økte pensjonspremier og lånegjeld i 2009 • dekning av driftskostnader knyttet til forvaltnings-reformen (overføring av riksveier til fylkes-kommunene) • Dessuten må barnehagereformen fullfinansieres i tråd med Stortingets forutsetninger
Regjeringens forslag til årets reviderte budsjett og neste års kommuneopplegg • Selv om KS sine krav ikke innfris fullt ut vil en vekst på fire milliarder kroner til kommunesektoren neste år sammen med økningen i tiltakspakken og satsningene i revidert nasjonalbudsjett bidra til å rette opp noe av ubalansen i kommuneøkonomien • Kommunene må fortsatt vise moderasjon i forhold til nye tiltak
Tiltakspakka: KS ga i høst innspill om hvordan kommunesektoren kan bidra • Driften i kommunesektoren må være langsiktig og bærekraftig. Kan ikke ta folk inn i og kaste dem ut av sykehjem i takt med konjunkturutviklingen • kan ikke bruke omsorgstilbudet til bestemor som automatisk stabilisator! • Satsing på investeringer og vedlikehold kan gjøre det billigere å produsere velferdstjenestene i framtida • øke kvaliteten på tjenestene • mer effektiv realkapital, også mht energibruk • Fordeler ved investeringer og vedlikehold som midlertidig motkonjunkturtiltak • sterkest nedgang i bygg- og anleggssektoren • aktivitet som det vil være lett å avslutte
KS i Nord-Norge har gjennomført en undersøkelse om hvordan dette er behandlet i kommuneneUndersøkelsen er utført av Questback • Alle kommunene i Nordland, Troms og Finnmark er spurt (88) • I tillegg er fylkeskommunene spurt (3)
Tiltakspakke hadde en samlet ramme på 20 mrd 6,4 milliarder til kommunesektoren: • Et midlertidig tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur i kommunesektoren på 4 milliarder kroner • Kommunesektorens frie inntekter økes med 1,2 milliarder kroner. I tillegg kommer økte frie inntekter fra merverdikompensasjon på 0,8 milliarder kroner. Til sammen 2,0 milliarder kroner
Andre områder med økt rammer • Enovas rammer øker med 1,2 mrd kroner i 2009 – innrettes bl.a mot kommunale bygninger og anlegg som skal rehabiliteres og oppgraderes • Husbankens låneramme økes med 2 mrd. kroner til 14 mrd. kroner • Tilskuddene til omsorgsboliger sykehjemsplasser slik at det kan bygges 1500 nye enheter • Rentekompensasjonsordningene for skole/svømmehaller og kirkebygg utvides med ( 1 mrd + 400 mill kroner) • 250 mill. til kommunale utleieboliger, midlertidig økning av fylkeskommunenes lærlingtilskudd med 185 mill. og 60 mill til digital fornying i kommunene
Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge
Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge
Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge
Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge
Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge
Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge
Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge
Spørreundersøkelsen om krisepakken til kommunene i Nord-Norge
Oppsummering • Lokal politisk behandling av krisepakken. • Vanskelig budsjettprosess for 2009 • ca 80 % hadde foretatt kutt, • 35,9 % var det vesentlige kutt. • Økt rammetilskuddet går til saldering av budsjett 2009 • Økt mva komp jevnere fordelt på nye tiltak og saldering. • Handlingseffektive kommuner idet 41 % av kommunene var i gang med tiltak i løpet av 1.kvartal, ytterligere 25,6 % i mai og 15,4 % i juni.
Oppsummering • 90 % av tiltakene er nye og 74,4 % av tiltakene sluttføres i år. • Økt tilskudd til lærebedrifter har bare 24 % sett nytten av. • Rentekompensasjon til skoler og svømmeanlegg er suksess, mens det er god interesse for midler til kirkeanlegg, moderat interesse for sykehjem. • Sysselsettingseffekten er rapportert til 87,7 årsverk (betydelig undervurdert ?)
Behov for flerårig plan for kommune-økonomien • Kortsiktigheten i statens styring av kommune-sektoren gjør kommuneøkonomien og tjenestetilbudet til innbyggerne uforutsigbart • Kommunene trenger å knytte sine utgiftsbudsjetter opp mot langsiktige inntektsrammer, og ikke til løpende inntektsutvikling to år tidligere • Dagens økonomiske ubalanse er et tydelig uttrykk for svakhetene i dagens styringssystem • Det er urimelig at kommunene er pålagt å legge fireårsplaner, mens staten bare forholder seg til ett år om gangen