1 / 50

Fra lodne tåker til kompakte objekter

Fra lodne tåker til kompakte objekter. Stjerneutvikling. Innhold. HR diagram Stjerneutvikling (Stjernehimmel). Stjerner. Styres av kampen mellom Gravitasjonen som trekker innover Trykk som presser utover Dannes av skyer av gass og støv som trekkes sammen av gravitasjon

traci
Download Presentation

Fra lodne tåker til kompakte objekter

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Fra lodne tåker til kompakte objekter Stjerneutvikling Stjerneutvikling

  2. Innhold • HR diagram • Stjerneutvikling • (Stjernehimmel) Stjerneutvikling

  3. Stjerner • Styres av kampen mellom • Gravitasjonen som trekker innover • Trykk som presser utover • Dannes av skyer av gass og støv som trekkes sammen av gravitasjon • Holdes oppe av trykk fra gass og stråling Stjerneutvikling

  4. Tidlige stadier Stjerneutvikling

  5. Tidlige stadier Stjerneutvikling

  6. Stjernefabrikker Stjerneutvikling

  7. Kommende stjerner Stjerneutvikling

  8. Stjernefabrikk Stjerneutvikling

  9. Stjernedannelse og HR diagrammet Kilde: Universe, Kaufmann Stjerneutvikling

  10. Ungestjerner Stjerneutvikling

  11. Hovedseriestjerner 106 -10 Overflate temperatur (K) 25 000 10 000 8000 6000 5000 4000 3000 104 -5 102 0 Luminositet (L) Regulus 1 +5 Vega Absolutt magnitude Sirius A Altair 10-2 +10 Sola 10-4 +15 Barnards stjerne O5 B0 A0 F0 G0 K0 M0 M8 Spektralklasse • Eksempler: • Sola • Sirius A • Vega • Altair • Regulus Stjerneutvikling

  12. Hovedserie stjerner Stjerneutvikling

  13. Prosessen som gir stjernene lys • Stjernene lyser fordi de er varme • Stjernene er varme fordi de produserer energi ved hjelp av fusjonsprosesser Stjerneutvikling

  14. Energiproduksjonen i hovedseriestjerner • 4H  He + energi • m4H>mHe • E=Dmc2 • Energien gir stjernene varme og skaper et strålingstrykk Stjerneutvikling

  15. Energiproduksjonen i hovedseriestjerner • Proton-Proton prosessen (små til middels stjerner) Stjerneutvikling

  16. Energiproduksjonen i hovedseriestjerner • CNO-prosessen (massive stjerner) Stjerneutvikling

  17. Livetsom hovedseriestjerne Stjerneutvikling

  18. Bevegelser i HR diagrammet Stjerneutvikling

  19. Etter hovedserien Overflate temperatur (K) 25 000 10 000 8000 6000 5000 4000 3000 -10 106 -5 104 0 102 Absolutt magnitude +5 1 Luminositet (L) +10 10-2 +15 10-4 Deneb Rigel Betelgeuse Antares • Eksempler • Aldebaran • Rigel • Betelgeuse Aldebaran Arcturus Mira Pollux Procyon A O5 B0 A0 F0 G0 K0 M0 M8 Spektralklasse Stjerneutvikling

  20. Simulering i HR diagrammet Stjerneutvikling

  21. To åpne stjernehoper M67 NGC 188 Stjerneutvikling

  22. Energiproduksjon etter hovedserien • Fusjon av H i skall utenfor kjerna, fusjon av tyngre elementer i kjerna • Heliumfusjon: Trippel a • Karbonfusjon Stjerneutvikling

  23. Gamle løk-stjerner C-O kjerne He fusjonerende skall Sovende H fusjonerende skall Jordas bane Stjerneutvikling

  24. Energiproduksjon i kjerneprosesser Stjerneutvikling

  25. Gamle løk-stjerner Fusjon i skall H He C Ne O Si Fe kjerne Jupiters bane Stjerneutvikling

  26. Betelgeuse Stjerneutvikling

  27. De siste stadiene • Hvordan stjerner ”dør” • Hvordan grunnstoffer tyngre enn jern dannes • Og hvordan grunnstoffer kommer ut i verdensrommet Stjerneutvikling

  28. Middels massive stjerner Stjerneutvikling

  29. Planetarisk tåke Stjerneutvikling

  30. Etter planetarisk tåke Stjerneutvikling

  31. Hvite dvergstjerner • Masse som sola, radius som jorda • Lyser fordi den er varm, avkjøles gradvis • Sentrum består av kompakt krystallisert karbon(kjerner) • Holdes oppe av trykket fra elektronene Stjerneutvikling

  32. Hvite dvergstjerner Overflate temperatur (K) 25 000 10 000 8000 6000 5000 4000 3000 106 -10 104 -5 102 0 Absolutt magnitude Luminositet (L) 1 +5 10-2 +10 10-4 Sirius B +15 Procyon B O5 B0 A0 F0 G0 K0 M0 M8 Spektralklasse • Eksempler • Sirius B • Procyon B Stjerneutvikling

  33. Hvite dvergstjerner Stjerneutvikling

  34. Solas skjebne • Som rød kjempe vil solas ytre lag være omtrent like langt ute som jordbanen • Sola vil etter en tid som rød kjempe, bli en hvit dverg. Stjerneutvikling

  35. Krabbetåka • Stoff slynget ut under supernova observert i 1054 Stjerneutvikling

  36. Supernova Produserer grunnstoffer tyngre enn Fe Bringer grunnstoffene tilbake til verdensrommet Stjerneutvikling

  37. Grunnstoffer oppsummering Stjerneutvikling

  38. Hyppigst forekommende grunnstoffer i jordskorpen • Oksygen 48,3 (Vektprosent) • Silisium 27,7 • Aluminium 8,4 • Jern 5,0 • Kalsium 3,4 • Magnesium 2,4 • Natrium 2,2 • Kalium 1,7 • Titan 0,5 • Hydrogen 0,1 Stjerneutvikling

  39. Hyppigst forekommende i jordskorpen Stjerneutvikling

  40. Essensielle grunnstoffer for planter • Makroelementer • Nitrogen • Kalium • Kalsium • Magnesium • Fosfor • Svovel • Mikroelementer (sporelementer) • Jern • Bor • mangan, • Sink • Kobber • Molybden • Klor • Nikkel Oksygen, hydrogen og karbon tilføres i form av vann og karbondioksid Stjerneutvikling

  41. Nødvendig for plantene Stjerneutvikling

  42. Etter supernova • Det meste eller hele stjerna slynges ut i verdensrommet • Rest etter supernova: • Nøytronstjerne • Sort hull Stjerneutvikling

  43. Nøytronstjerner • Mellom 1,4 og 3 solmasser • Radius ca 30 km • Består i all hovedsak av nøytroner • Holdes oppe av trykket fra nøytronene Stjerneutvikling

  44. Sorte hull • Gravitasjonen vinner • Ingen fast overflate • Schwarzschild radius • avstanden hvor ikke engang lyset slipper unna • Sorte hull kan sees via påvirkinger på stjerner og støv/gasskyer rundt • Røntgenstråling • Stjerners bevegelse Stjerneutvikling

  45. Cygnus X-1 Stjerneutvikling

  46. Masse på tur inn i et sort hull Stjerneutvikling

  47. Galaksens sentrum Animasjon: http://www.youtube.com/watch?v=duoHtJpo4GY Stjerneutvikling

  48. Til Pleiadene Ung åpen stjernehop Til Tyrens horn og Krabbetåka Supernovarest med nøytronstjerne Betelgeuse Rød superkjempe p3 Orionis Hovedseriestjerne Til Procyon Stjerne med hvit dverg i bane Hestehodetåka Emisjonståke Oriontåka Stjernefabrikk Rigel Blå superkjempe Til Sirius Hovedseriestjerne med hvit dverg i bane Stjerneutvikling

  49. Skumrings-trekanten Cygnus X1 Sort hull som spiser en stjerne Ringtåka Planetarisk tåke Stjerneutvikling

  50. Stjernehjul 25 20 DESEMBER 5 15 10 10 5 15 JANUAR 20 25 25 20 NOVEMBER 15 5 10 10 5 15 FEBRUAR SKUMRINGS TREKANTEN 20 Altair 25 25 Ringtåka 20 Vega 5 Cygnus X-1 15 OKTOBER 10 Arcturus 10 Deneb Spica 15 MARS 5 LILLE BJØRN 20 PEGASUS 25 KARLSVOGNA 25 KASIOPEIA Polstjerna ANDROMEDA 20 5 LØVEN SEPTEMBER 15 10 10 Capella Regulus APRIL 15 PLEIADENE 5 20 TYREN Krabbetåka 25 Aldebaran 25 Procyon Betelgeuse ORION 20 5 Rigel 15 Hestehodetåka Oriontåka AUGUST 10 10 Sirius MAI 15 5 20 25 25 20 5 JULI 15 10 10 JUNI 15 5 20 25 Stjerneutvikling

More Related