Bibliotekene: en institusjon fra i går eller det digitale og flerkulturelle samfunnets møteplass

1. Bibliotekene: en institusjon fra i går eller det digitale og flerkulturelle samfunnets møteplass Mötesplats inför framtiden Borås 10.september 2007 Ragnar Audunson

2. Brenner det et blått lys for bibliotekene? • Aftenpostens debattredaktør Knut Olav Åmås 1. oktober 2007 • Det brenner et blått lys for bibliotekene • Bibliotekene forsømmes i en slik grad at de blir irrelevante • Rikspolitikerne er lite oppmerksomme på bibliotek • Glem klisjeene om vår kollektive hukommelse, om dannelse m.v.

3. Noen eksempler på blinkende blålys • Budsjett kuttes • Resultat: andre institusjoner fyller det vakuumet som oppstår, for eksempel litteraturhus og bokhandlere. • Utlånet faller både i folkebibliotek og akademiske bibliotek • Nye yrkesgrupper og profesjoner konkurrerer på bibliotekarenes tradisjonelle felt • Brukere oppfatter at informasjonssøking er noe alle kan gjøre – bibliotekarene et unødvendig mellomledd. • De fleste mener fremdeles biblioteket vil være like viktig eller viktigere enn før, men blant de yngste mener en betydelig andel at bibliotekets rolle vil bli mindre viktig

4. …..men allikevel • Er bibliotekene institusjoner som fremdeles brukes av de fleste – selv om bruksmåten er under endring • Nyter bibliotek og bibliotekarer en høy grad av tillit i befolkningen • Konklusjon: Varsellampene blinker faretruende, men bibliotekfeltet forvalter i utgangspunktet en betydelig kapital i form av tillit, oppslutning og kompetanse

5. Hvordan har bibliotekfeltet møtt utfordringene • To motstridene strategier eksisterer side om side: • Man holder fast ved formuleringer ideologi, verdigrunnlag som ikke har endret seg siden 1960 og 1970-tallet – jfr. Åmås kritikk av klisjeene man bør glemme og som ikke er relevante i forhold til dagens utfordringer. • Man gjennomfører ”verdinøytrale” moderniseringer som gjør at bibliotekene ikke er gjenkjennbare – f.eks: bibliotek blir ”learning centre”

6. Kritikerne har rett • Åmås har rett: Bibliotekenes begrunnelse er preget av klisjeer. • Oppgaven er å reformulere bibliotekenes begrunnelse i forhold til det flerkulturelle og digitale samfunnets utfordringer på en slik måte at det sentrale i verdigrunnlaget videreföres. • Kjernen i bibliotekfeltets verdigrunnlag er å gjöre kunnskap og kultur tilgjengelig – realisere kunnskapens potensial som offentlig gode • Hva er utfordringene med hensyn til å realisere dette verdigrunnlaget i det flerkulturelle og digitale samfunnet?

7. Det flerkulturelle og digitale samfunnets muligheter • Bedre tilgang til kunnskap og kunnskapsdeling enn noengang tidligere i historien. • Utvidete muligheter for demokratisk deltakelse • Mer samfunn • Stimulerende kontakt på tvers av kulturer

8. Det digitale samfunnets trusler • Parallelle monokulturer istedet for dynamisk flerkulturell kontakt • Fragmentering • Mennesker kan konstruere sine liv slik at man ikke utsettes for andre verdier og interesser enn de som er ens egne • Kunnskap gjerdes inn • Skal de positive mulighetene realiseres og truslene unngås er bevisst politikk nödvendig. Bibliotekene kan spille en nökkelrolle i en slik politikk

9. Behovet for möteplasser • Hvordan skape möteplasser på tvers av etnisitet, verdier og interesser, fag, generasjoner? • Hvilke potensial har bibliotekene for å bli en slik möteplass? • Dette er problemstillingen i forskningsprojektet PLACE

10. Kan bibliotekene bidra til å bygge sosial kapital • Putnam svarer ja. Eksempel: Chicago • I PLACE vil vi utforske dette systematisk • Er behovene ulike i bydeler med ulike demografiske kjennetegn? • Hva slags møteplass er biblioteket og hva slags type sosial kapital er det egnet til å utvikle? • Tre bydeler i Oslo: en gentrifisert tidligere arbeiderklassebydel, en innvandrerbydel, en middelklasse

11. Grunnbegreper i prosjektet: sosial kapital og höyintensive versus lavintensive möteplasser • Hva er sosial kapital? • Det fellesskapet i verdier og normer og eksistensen av stabile nettverk for samhandling som skaper tillit og legger grunnlaget for at vi engasjerer oss i felles prosjekter og deler kunnskap • To former for sosial kapital: sosial kapital av båndtypen og brobyggende sosial kapital

12. Høy-intensive versus lav-intensive møteplasser • Høy-intensive møteplasser: arenaer der vi lever ut våre primære engasjement • Lav-intensive møteplasser: møteplasser der vi eksponeres for verdier og interesser som er annerledes enn dem som vi først og fremst er engasjert i. • I et flerkulturelt og komplekst samfunn er en av de viktigste utfordringene å skape lav-intensive møteplasser • Biblioteket – folkebibliotek såvel som fagbibliotek - har et særlig potensial for å bli en slik møteplass

13. Hva betyr dette for bibliotekenes tjenester i det flerkulturelle samfunnet? • Ikke bare utvikle tjenester som er spesialiserte i forhold til bestemte grupper etter alder, kulturell tilhørighet m.v. men også utvikle tjenester som kan stimulere til kommunikasjon på tvers. • Eksemplet Majorstua i Oslo: Møter på tvers av alder og sosial tilhørighet mellom middelklasseseniorer og drabantbyungdom

14. Tillit til en del institusjoner: Resultater fra PLACE

15. Tillit til en del institusjoner etter bydel og kulturell bakgrunn

16. Betydningen av ulike møteplasser i bydelene

17. Betydningen av ulike møteplasser etter bydel og kulturbakgrunn

18. Møter i biblioteket: PLACE-prosjektet • Deltatt på møter i biblioteket, for eksempel forfatterkvelder, foredrag o.l? • Brukt internett på biblioteket til chat, e-post, diskusjonsforum eller lignende. • Tilfeldigvis møtt naboer/venner i biblioteket • Avtalt å møte familie/venner i biblioteket når vi skal gjøre noe sammen, for eksempel gå på kino, shoppe, dra på bytur, på kafé eller lignende • Vært på møter med politikere, forfattere mv. i biblioteket • Gått på biblioteket med venner, medelever eller kolleger for å jobbe sammen med en felles oppgave, for eksempel en skoleoppgave, en oppgave på jobben, en felles fritidsinteresse • Fått vite om organisasjoner/aktiviteter som foregår i bydelen, for eksempel fritidsaktiviteter og arrangementer, organisasjoner i bydelen osv. • Brukt biblioteket til å sette meg inn lokale saker, samfunnsspørsmål m.v. som engasjerer meg • Kommet i snakk med ukjente i biblioteket • Lagt merke til og registrert ting om mennesker med en annen bakgrunn, for eksempel mennesker med en annen kulturbakgrunn enn min egen, mennesker fra en annen aldersgruppe osv.

19. Møter i biblioteket II

20. Møter i biblioteket etter bydel

21. Biblioteket er en kompleks møteplass • Et torg, hvor vi eksponeres for samfunnet – eller universitetet - i all dets kompleksitet • En arena som viser oss den flerkulturelle konteksten • En moderne vannpost eller mjølkerampe hvor vi får vite hva som skjer og kan holde kontakt med nettverket • En del av den offentlige sfære for debatt og utveksling av ideer • En arena hvor vi kan leve ut felles interesser og felles engasjement med venner og kolleger

22. Konklusjon • Kompleksiteten gir biblioteket et unikt potensial i det flerkulturelle samfunnet • Å bevare denne kompleksiteten er viktig: I biblioteket kan man bevege seg fritt mellom ulike roller: fagperson, nabo, medborger • Gjelder ikke bare folkebibliotek men også fagbibliotek • Ulike møter kan gli over i hverandre • Biblioteket er en institusjon det flerkulturelle samfunnet ikke kan klare seg uten.