1 / 23

Sårprosjekt 2010-11 Notodden Kommune

Sårprosjekt 2010-11 Notodden Kommune. Georg Wärnhjelm, Prosjektleder. Oversikt. Innledning Innvolver ledelsen! Stabil kunnskapsbase! Egen organisasjon; Plan! Vurdering, oppfølging! Sammenfatning. Noe å tenke på ved innføring av nye rutiner!.

tuan
Download Presentation

Sårprosjekt 2010-11 Notodden Kommune

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Sårprosjekt 2010-11 Notodden Kommune Georg Wärnhjelm, Prosjektleder

  2. Oversikt • Innledning • Innvolver ledelsen! • Stabil kunnskapsbase! • Egen organisasjon; • Plan! • Vurdering, oppfølging! • Sammenfatning

  3. Noe å tenke på ved innføring av nye rutiner! • ”Vær ikke naiv”, denne siden av pleie har noen sterke kulturrelaterte holdninger, som kan gjøre det vanskelig å utvikle kvaliteten; også flinke SPL, leger og ledere går lett i fellen. • Vi må gå fra ”…Vi har lite sår her!”,til ”…Har du målt? Hvordan?” • Fra ”shame and blame” (ung. skamkultur), og ”conspiracyofsilence” (ung. ansvarsforskyving), tilsystemtenking! Ingen enkeltindivid eller fagnivå kan lastes for dette pasientsikkerhetsproblem - pleiekvalitetsproblem. Det er en kjede av fagnivåer som må fungere sammen! • Flere kilder viser på liknende viktige trinn å tenke på (f.eks. SINTEF Helse). Presentasjonen følger nå punkter fra S.B.Månsson, ”Varföranvändsinte forskarnas resultat i vården”, i (Omvårdnadsmagasinet 2, 2011), der hun refererer L.Wallin, Clinical Research Utilization, KI, Stockholm. SINTEF Helse har liknende kommentarer i sin rapport om program for Trykksårshåndtering 2007.

  4. Sårprosjektet i Notodden • Ledelsen: • Helse-Omsorgssjefen Anne-Grete Rønnningsdalen (=prosjekteier), representert av Rådgiver og Sjefsfysioterapeut Gunnar Sjursen; mange gode samtaler (99%) og drøfting, en stram konfliksituasjon (1%) som vi bearbeidet fint! • Styre-/Referansegruppe med Kommuneoverlegen Mie Jørgensen, Virksomhetslederne Liv Myhre (HBT), Veslemøy Gjuv (Haugmotun + Gransherad), Arnhild Øygarden (NOS), ble satt sammen i en Styregruppe. Jevnlige møter underveis; ikke hver måned som plan, men ca 2hv! Noen lederbytter underveis. • Veileder Lisbeth Fagerström (Professor HIBU, Drammen). Etter hvert en forskergruppe sammen med Jill Flo (Universitetslektor, HIBU) og Therese Seierstad (Dr.Phil., HIBU + Oslo). • ProsjektlederG.Wärnhjelm, på 20% ved siden av 60% SPL-tjeneste og 20% barnefri.

  5. Sårprosjektet i Notodden • Kunnskapsbasen: • Prosjektleder (SPL 1995), erfaring av flere års arbeid i tverrfaglig Sårgruppe fra fylkeskommunen Gotland under Overlege Gunnar Ramstedt ved Regionsykehuset i Visby (se internet). Deltatt i Videreutdannelse Sårbehandling, HIBU, Drammen 2009. Liten publikasjon om trykksår hos slagpasienter (grunnet to små kliniske studier og en metodetriangulering) med veiledning på Bachelorkurs på RK Högskola, Stockholm, 2000. Tidligere mastergrad i naturvitenskap/ lantbruk (M.Sci.Agr. 1982). • Litt subjektivt søkarbeid underveis via NIFS-kontakter og litteraturdatabasen, med hjelp av Veileder Professor Lisbeth Fagerström, HIBU. Flott mejldialog med Professor Em. Kristina Lindholm (Stockholm) med konkret hjelp bl.a. i form av trykksårskortutvikling. • Viktigste funn : Rønning&Gulbrandsen ”Utefunksjon – forebyggelse og behandling av trykksår og sår”, rapport fra et samhandlingsprosjekt på 1,2mill kr fra 2006 i Porsgrunn kommune. • Oslo Helse Velferds ”Objektive Kvalitetsparametrer ved sykehjem” 2005 (åpent rapportert på net). • SINTEF Helse ”Metode for å redusere forekomst av trykksår ved norske sykehjem” ved R.Skøien & S.H.Braathen 2007. • Fylkets Utviklingssenter for Sykehjem og Hjemmetjeneste, Porsgrunn (M.Skraastad, StHansåsen, og Heidi Johnsen). • M.Romanelli(ed) 2006, ”Science and PracticeofPressureUlcer Management”.

  6. Flott mejldialog med Prof.em. Kristina Lindholm gav noen gode ideer:

  7. …men, bør vi bruke Modifisert Nortonskala eller Braden…? For våre SPL var valget enkelt!

  8. 3. Organisasjonen: Sårprosjektet i Notodden

  9. 3. Organisasjonen, forts.: Sårprosjektet i Notodden • Eget netverk: • HIBU, Drammen, og særlig Veileder prof. Fagerström, etter hvert forskergruppen med Jill Flo og Therese Seierstad, • NIFS = Norsk Interessefaggruppe for Sårbehandling ……årlige seminarer, kontakter som • Arne Langøen (Professor, styredelegat, støtte over mejl), • Kirsti Espeseth, SårPol., Drammen (NIFS); henvisninger, samtaler, foreleser i et av mine kurser, • Kari Larsen (SPL SårPol. NSH, leder for Notodden Sykehus Sårgruppe sammen med kommunen, NIFS), • Guro Marie Eiken, Sår-SPL Nøtterøy (NIFS), noen små samtaler, • REK (=Regional Etisk Komité) + Fylkeslege innformert • Samhandlingskonsulenten i Notodden, noen samtaler, • Fagansvarlig SPL, Teamleder Arve Paulsen, NOS, støttespiller, • Rådgiver Gunnar Sjursen, god å drøfte med, • osv

  10. Sårprosjektet i Notodden Vedlegg 1: Fremdriftsplan oversikt Resurs: Det finnes penger til 1 arbeidsdag (à ca 8 tim) per uke et ½ år, dvs år 2010 ut. Påfyll vurderes ved årsskjiftet. • Plan:

  11. Sårprosjektet i Notodden 3. Plan, forts. :

  12. 4. Vurdering, oppfølging: Sårprosjektet i Notodden Bruk av modifisert EPUAP-skjema med tillegg for å kunne vurdere andre sårtyper og pleieparametrer. Lavbudgetmetodikk ved vurdering med PUCLAS2 som støtte. .

  13. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden

  14. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden

  15. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden

  16. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden • Vi ser nå i analysene hovedsakligen på • hvordan antall og bemanningssammensetning evt påvirker pleiekvaliteten målt som vanskelighelende sår og særlig som trykksår, • hvis der er kjønnsforskjell i sårforekomsten. • Sidespor blir • hvordan korrelerer Bradenvurderingen med sårforekomsten, • hvis vi kan se at enmannsvurderingen har tegn på lavere kvalitet som kunne begrense verdien av kostnadsgevinsten (<30% av konvensjonelt opplegg pluss enklere logistikk). • hvis EPUAP- gradene kan gi enkel meningsfull informasjon også om andre sår, for leders kostnadsvurderinger, • mm

  17. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden • Resultatene bekreftet så langt antatte behov, og de viste også at trykksårene på flere avdelinger er det største problemet. • Små tester av angrepsmåte og fortsatte søk ledet til SINTEF Helse sin ”Metode for behandling av trykksår på sykehjem”. Støttet av Norsk Legeforening, gratis og åpent å bruke på net! • Noen søkeord er lagt til Profil-journalen, to skjema er lagt inn. Disse er introdusert til noen grupper. Materialet er selvinstruerende og overlevert til første Teamleder-/SPL-gruppen forrige uke. En standard er under planering. Styregruppen hadde vedtatt det allerede i juni. • Kommuneoverlegen ønsket ”snorklippingsseremoni ” for felles oppstart i kommunen!!! Ikke vært mulig å få til ennå…

  18. Sårprosjektet i Notodden 4. Vurdering, oppfølging, forts. Prøv et søk på ”SINTEF Helse Trykksår” • http://www.sintef.no/Teknologi-og-samfunn/Helse/Global-helse-og-velferd/Rehabilitering/Forebygging-av-trykksar-ved-sykehjem-i-Norge/Ny-metode-kan-gi-mindre-risiko-for-trykksar-ved-norske-sykehjem/

  19. 4. Vurdering, oppfølging, forts. Sårprosjektet i Notodden • Omtrentlig kvantifisering av arbeidsinnsatsen under 2x1/2år: • Budgeterte ”sårdager” etter plan: (20%=1 dag /uke) er ca 60st, dvs 60x8=480timer. • Kursing, tilsyn/ behandling beboere: • 1 stor kurskveld i Samhandlingsavtalen kommune-sykehus, ca 54 deltaker, 3 forelesere, hvorav u.t. om trykksår, • 2 x2tim for hele personalet på NOS, ”Såruke”, • 17x45min SINTEFmodellen i små arbeidsgrupper NOS, • 1 Nopro-kurs a 2 tim, • 1x2tim Teamleder-/SPL-møte NOS, innføring SINTEF • Ca 5 Styregruppemøter a 1-2timer, ca 6 Veiledermøten på HIBU • Bedsideundervisning/ ”learning by doing”; mange små tilsyn av sår hos beboere, prosedyreskriving (kanskje et100-tall prosedyrer), kontakter med SårPol m.fl. • Osv • Ca 110 loggførte arbeidstilfeller (oftest 8-timesdager, hjemarbeid ikke tellt; totalt 700timer?)

  20. Sårprosjektet i Notodden Noe å tenke på ved innføring av nye rutiner, forts… • Innvolver ledelsen! Det må være helt klart for organisasjonen at dette arbeid har støtte hele veien høyest opp i ledelsen! • Stabil kunnskapsbase! Er dette den beste metoden vi nå ønsker bruke? Bruk gjerne metastudier, der et profesjonelt team har søkt litteraturen objektivt. Det arbeidet kan ingen kliniker gjøre alene! • Egen organisasjon; hvordan tar den imot forandringer? Hvem kan være draghjelp, hvilke hindringer finnes (informelle maktpersoner som må innvolveres?), strategi for nøytralisering av hinder! Finnes det ”fri energi” for ny tenking i medarbeidernes arbeidshverdag? • Plan! Arbeidsgruppe, tidsplan, mm. Veldig lett å underskatte arbeidet som kreves. Tid og motstandsbearbeiding må medtelles! • Vurdering, oppfølging! Vurderingsmåte og oppfølging må være klart fra begynnelsen. Dokumenter situasjonen før start, så er det enkelt å måle forandring! Viktig med tilbakemelding til medarbeidere! Etter L.Wallin i S.B.Månsson, Omvårdnadsmagasinet 2, 2011

  21. Kan dette være riktig perspektiv?

  22. Sårprosjektet i Notodden Avsluttende • Prosjektplan, arbeidsgang • Baseline/ benchmarking november 2010 • Prioriteringer, valg av første løsningstrinn • Innføringsarbeid • VEIEN VIDERE???

  23. TAKK for oppmerksomheten!

More Related