1 / 20

Ivars lille røde

Ivars lille røde. Substantiv. Hankjønn, Hokjønn, Inkjekjønn Eintal Fleirtal Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt Ein gut - guten - gutar - gutane Ei jente - jenta - jenter- jentene Eit hus - huset - hus - husa. Hovudregel:

val
Download Presentation

Ivars lille røde

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Ivars lille røde

  2. Substantiv • Hankjønn, Hokjønn, Inkjekjønn EintalFleirtal • Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt • Ein gut - guten - gutar - gutane • Ei jente - jenta - jenter- jentene • Eit hus - huset - hus - husa

  3. Hovudregel: I fleirtal får hankjønnsorda endingane –ar og –ane Døme: ein skog – skogen – skogar – skogane Unntak: ord som endar på –nad og –a får –er og – ene i fleirtal Døme: ein månad – månaden – månader – månadene ein sofa – sofaen – sofaer - sofaene Hankjønn

  4. Hovudregel: i fleirtal får hokjønnsorda endingane –er og –ene Unntak: ord som endar på –ing får endingane -ar og – ane i fleirtal Døme: ei kjerring – kjerringa – kjerringar - kjerringane Hokjønnsord

  5. Hovudregel: i fleirtal får inkjekjønnsorda inga ending i ubunden form og endinga –a i bunden form Døme: Eit hus – huset – hus – husa MULDYR! Inkjekjønn

  6. Svake verb blir delte inn i klassar etter korleis dei blir bøygde • A-verb (kaste-klassen) døme: å kaste- kastar- kasta- har kasta å sykle –syklar - sykla- har sykla Regel: dei fleste verb som på bokmål har endinga –et i preteritum, er a-verb på nynorsk • E-verb (lyse-klassen) døme: å lyse –lyser - lyste- har lyst å kjøpe-kjøper- kjøpte- har kjøpt Regel: nesten alle verba i denne klassen kan ha endinga –te i preteritum

  7. Telje-verb • Å telje- tel- talde- har talt • Å spørje- spør – spurde – har spurt • Å leggje – legg – la- har lagt • Å skilje- skil – skilde – har skilt • Å setje- set – sette – har sett Dersom du vil, kan du bruke –te i preteritum: talte, spurte, skilte

  8. Nå-verb • Å nå – når – nådde – har nådd • Å bu- bur – budde – har budd • Å tru – trur – trudde- har trudd

  9. Spørjeord • Kven • Kva • Kor/kvar • Kva for • Korleis/kordan • Kvifor/korfor

  10. Pronomen • Eg meg • Du deg(dykk) • Han, ho, det han, ho, henne,det • Vi oss • De dykk • Dei dei

  11. -ande • Fyrste, andre…. Sjuande, åttande • I presens partisipp: gåande, springande, ståande

  12. -else -ing • Forberedelse – forbereding • Frelse – frelsing • Forståelse – forståing • Begynnelse – byrjing Regel: i nynorskland heiter alle damer Inga, ikkje Else

  13. -sam • Morsom – morosam • Hjelpsom – hjelpsam • Ensom – einsam • Slitsom – slitsam • Følsom- følsam

  14. -ar • Arbeider – arbeidar • Lærer - lærar

  15. -are, -ast • Positiv- komparativ- superlativ • Søt – søtare – søtast • Pen – penare – penast

  16. -dom,-leik,-skap • Frihet – fridom • Kjærlighet – kjærleik • Likhet - likskap

  17. Diftong • Ei (heim, seie, heie), øy (døydde), au (raud, haug) • Kjærleik, bleik, heim, å seie, ei, eit

  18. J I ORDA • Ikkje, selje, velje, tenkje

  19. KV I STADEN FOR HV • Kvit, kvile, kvifor

  20. Enkeltkonsonant • I nokre ord der hvor bokmål har dobbel konsonant, til dømes: Ein gut, eit glas, eit tal, føter, røter, søner

More Related