270 likes | 418 Views
Overordnet byplangrep. Tre mulige byplangrep. Planstrategi med planprogram Oslotrender 2011. Elementer i byutviklingen – avhengighet av ny omfattende transportinfrastruktur Angitte boligpotensial er grove anslag pr. 2012. Elementene er delvis overlappende. Strategisk kart 2030. FORELØPIG.
E N D
Elementer i byutviklingen – avhengighet av ny omfattende transportinfrastruktur Angitte boligpotensial er grove anslag pr. 2012. Elementene er delvis overlappende
Strategisk kart 2030 FORELØPIG
aug/sept 2011: planstrategi og planprogram til offentlig ettersyn 1. november høringsfrist planstrategi og planprogram april 2012: førsteutkast planforslag september 2012: planforslag oversendes byrådet nov/des 2012: planforslag til offentlig ettersyn april 2013: justert planforslag etter offentlig ettersyn Rammer for kommuneplanens framdrift
Kommunedelplaner - KDP 1/9 Skøyen (vedtatt 08.06.1994) - KDP 2 Oslos sentrale sjøside (vedtatt 10.05.1988) - KDP 3 Nydalen (vedtatt 12.09.1990) - KDP 4 Akerselva Miljøpark (vedtatt 28.11.1990) - KDP 5 Fjordbruksplan for Oslo (vedtatt 19.06.1991) - KDP 6 Oslo kommunes del av Oslomarka (vedtatt 05.06.1991) - KDP 7 Næringskorridoe Oslo syd (vedtatt 26.05.1993) - KDP 8 Grøntplan for Oslo (vedtatt 15.12.1993) - KDP 10 Lokalisering av gravplassarealer (vedtatt 02.11.1994) - KDP 11 Groruddalens sentrale deler (vedtatt 11.06.1997)- KDP 12 Lofsrud - Mortensrud (vedtatt 17.06.1998) - KDP 13 Indre Oslo – Infrastruktur, Bystruktur, Bymiljø (vedtatt 02.12.1998) - KDP 14 Lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner (vedtatt 27.11.02)- KDP 15 Økernområdet (vedtatt 26.05.2004)- KDP 16 Nytt dobbeltspor Oslo – Ski (vedtatt 03.11.2004) - KDP 17 Torg og møteplasser (vedtatt 22.04.2009)
Kommunedelplan for lokalisering av varehandel og andre servicefunksjoner – forutsigbar planleggingMålsetting: En bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling • En juridisk bindende og tematisk kommunedelplan vedtatt i november 2002 og som fylkesdelplan i april 2003 • En strategi for kjøpesentre over 4000 m2: • bestemmelser om lokalisering etter gitte kriterier • retningslinjer med utredningskrav • dimensjonering/ beregning av senterets størrelse • to typer varehandel - plasskrevende og alle andre • Viktige målsettinger: • redusere transportbehovet • styrke eksisterende (og nye) byer/ bysentre
Byggeområde for lokalisering av kjøpesentre Kartet viser områder i Oslo der etablering av kjøpesentre over 4000 m2 kan vurderes; enten som videreutvikling av eksisterende handelssentre i ytre by og sentrum/indre by, som nyetablerte sentre iht Kommuneplanens arealbruksstrategi eller som nyetablerte kjøpesentre etter nærmere angitte kriterier.
Kommunedelplan for torg og møteplasser Planen består av: • plankart i fire deler • planrapport med bestemmelser og retningslinjer
Økt forståelse for betydningen av det offentlige rom som sosial møteplass • nye urbane trender – man møtes oftere ute • økt kulturelt og etnisk mangfold – det offentlige uterom er viktigste arena hvor alle møtes • økt fortetting – økt konkurranse om byens åpne rom
Planens mål og strategier 3 mål byøkologi landskap rekreasjon 5 strategier Strategi 1: Sikre et sammenhengende grønt nettverk Strategi 2: Sikre god dekning av grøntområder Strategi 3: Tilrettelegge for et variert tilbud av grøntområder Strategi 4: Videreutvikle den blågrønne strukturen Strategi 5: Utnytte grønnstrukturen for å oppnå bedre lokalklima, luftkvalitet og vannbalanse
Kommunedelplan for Alna miljøpark Hovedstruktur Forslag til gjenåpning
Forslag til områderegulering for Filipstad Filipstad i fremtiden: sentrumsutvidelse og boligbydel Varierte og innholdsrike byrom gjør Filipstad innbydende for fastboende og besøkende. Filipstad er en klimanøytral og mangfoldig bydel med mange attraktive boliger og arbeidsplasser.
Kvalitetsprogram - en del av planforslaget • Kvalitetsprogrammet er utarbeidet for å sikre en høy miljømessig og estetisk kvalitet på Filipstad • Tema: • Arealeffektivitet • Transport • By- og gaterom • Kunst i offentlig rom • Bebyggelse og bokvalitet • Energi • Blågrønn struktur • Materialbruk • Avfall og massehåndtering • Veilende plan for offentlige rom • Funksjoner og størrelser • Materialer og vegetasjon
Områderegulering for klimaeffektiv byutvikling på Furuset 2000 PAPYRUSBYGGET?
VINNER IDEKONKURRANSEN: Furuset - en by i emning a-lab AS, ARCHITECTOPIA, COWI AS ILL.: a-lab AS, ARCHITECTOPIA, COWI AS
MÅL PLANPROGRAM • Utvikle Furuset til et forbildeområde innen miljøvennlig og klimaeffektiv byutvikling. Legge grunnlag for markant redusert klimagassutslipp i fremtiden. • Fra senter til sentrum – skape og utvikle Furusets offentlige rom og møteplasser. • Styrke den blågrønne strukturen. • Etablere et robust trafikksystem med fokus på de myke trafikantene og kollektivtransport. • Forsterke knutepunktet gjennom boligfortetting – større boligvariasjon og arbeidsplassutvikling. • Videreutvikle den offentlige infrastrukturen.
Mål for planprogrammet for Furuset • Utvikle Furuset til et forbildeområde innen miljøvennlig og klimaeffektiv byutvikling. Legge grunnlag for markant redusert klimagassutslipp i fremtiden. • Fra senter til sentrum – skape og utvikle Furusets offentlige rom og møteplasser. • Styrke den blågrønne strukturen. • Etablere et robust trafikksystem med fokus på de myke trafikantene og kollektivtransport. • Forsterke knutepunktet gjennom boligfortetting – større boligvariasjon og arbeidsplassutvikling. • Videreutvikle den offentlige infrastrukturen.
Terskelverdi for etablering av infrastruktur – hva er bærekraftig tetthet Varierte boligtyper og variert befolkningssammensetning Robuste gjennomføringsstrategier Sentrale problemstillinger