1 / 45

Induksjonsmetoden: Observasjoner av et spesifikt fenomen benyttes til å

Observation, Experimentation and Hypotheses. Induksjonsmetoden: Observasjoner av et spesifikt fenomen benyttes til å formulere en konklusjon om det. Deduksjonsmetoden: Ved bruk av relevante observasjoner og logisk resonnement bygges en generell ”modell” for et fenomen. Modellen

verdad
Download Presentation

Induksjonsmetoden: Observasjoner av et spesifikt fenomen benyttes til å

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Observation, Experimentation and Hypotheses • Induksjonsmetoden: • Observasjoner av et spesifikt fenomen benyttes til å • formulere en konklusjon om det. • Deduksjonsmetoden: • Ved bruk av relevante observasjoner og logisk resonnement • bygges en generell ”modell” for et fenomen. Modellen • kan brukes til prediksjon i andre situasjoner. • Måleserier (tid, rom) brukes ofte til mange formål. • Korrelasjon betyr ikke kausalitet. • Formuler testbare hypoteser før måling (eksp. design).

  2. Observation, Experimentation and Hypotheses Basisobservasjoner Forklaringsmodell Hypotese Falsifiserbar nullhypotese Eksperiment DATA Resultatene støtter nullhypotesen Resultatene støtter ikke nullhypotesen

  3. Ecological and Evolutionary Principles • Pluss-minus-null interaksjoner • Territorialitet (revir hevdelse) • Predasjon (mobile og stasjonære predatorer: kjemiske/mekaniske/visuelle stimuli) • Optimal foraging theory (predict decision rules) • Best-sized prey (Fig. 3.3 side 42) • Forsvarsmekanismer • Predator avoidance (øker individuell fitness; crypsis, deceit, fluktreaksjon) • Induserte forsvarsmekanismer (for eksempel bøyd/konisk rur) • Sekundære giftforbindelser (ofte metabolitter; nikotin, kaffein, sennep) • Giftighet ofte ’signalisert’ med oppsiktsvekkende farger etc • Giftighet varierer geografisk (habitat, breddegrad, havområde) • Kommensalisme (fordel bare for den ene arten) • Mutualisme (gagner alle involverte arter) • Parasitisme (ekto/endoparasitter; lever på/av andre. Kompliserte livssykluser)

  4. Ecological and Evolutionary Principles Populasjonsnivået • Populasjon (= Mendelske populasjoner, = demer) • En gruppe individ som er innbyrdes kryssbefruktende, og som er helt • eller delvis reproduktivt isolert fra andre slike grupper innen en art. • Populasjoner er karakteriserte ved sin utbredelse i tid og rom. Viktige • karaktertrekk for øvrig er: • Populasjonsstørrelse (antall individ; biomasse) • Reproduksjonsbiologi (tid, sted, alder ved kjønnsmodning) • Ernæringsforhold (byttedyr, predatorer) • Populasjoner er de primære evolusjonære enhetene. Ved naturlig seleksjon • tilpasser de seg lokale miljøforhold - for egenskaper som det finns genetisk • variabilitet for i populasjonen. Den evolusjonære rate er direkte proporsjonal • med nivået av genetisk variabilitet i populasjonen (Fisher’s grunnlov om • naturlig seleksjon).

  5. Ecological and Evolutionary Principles Populasjonsnivået • Evolusjon kan defineres som enhver forandring i populasjonens • genfrekvens. De fire krefter som påvirker genfrekvenser kalles • de evolusjære kreftene og er: • Mutasjoner • Genetisk drift • Migrasjoner (immigrasjon, emigrasjon) • Seleksjon

  6. Otolitt (ørestein) fra torsk. Brukes til aldersbestemmelse (brekking og sidebelysning). På våre breddegrader, med årstidsvariasjon i vantemperatur, vil de fleste fiskearter vise sonering i otolittene (lyse/hyaline soner i perioder med lite vekst, og mørke/ opake soner ved god vekst; ofte om sommeren men ikke alltid). Bilde: P.H. Ekli.

  7. Fig. 2. Plot of frequency of cod LDH-3*100 in samples 1-8 arranged according to increasing northern latitude.

  8. Ecological and Evolutionary Principles • Økologi • Studiet av interaksjoner mellom organismer og deres miljø, og effekten av • disse interaksjonene på organismenes utbredelse og tallrikhet. • Ressurser • Ethvert materiale hvis forekomst i det naturlige miljø kan påvirke overlevelse, • vekst eller reproduksjon. • Det økologiske hierarki • Biosfære (alle levende organismer og deres naturmiljø) • Økosystem (inkluderer også abiotiske faktorer) • Samfunn (består av grupper av populasjoner fra forskjellige arter) • Art (biogeografiske studier - forklare prinsippene for forekomst) • Populasjon (den egentlige evolusjonære enhet. Panmixia) • Individ (fysiologisk uavhengig fra andre individ).

  9. Reproduction, Dispersal, and Migration Ål Anguilla anguilla Katadrom: Går til saltvann for å gyte Laks Salmo salar Anadrom: Går til ferskvann for å gyte Torsk Gadus morhua Marin: Gyter og lever i saltvann.

  10. Reproduction, Dispersal, and Migration

  11. Reproduction, Dispersal, and Migration

  12. Reproduction, Dispersal, and Migration

  13. Reproduction, Dispersal, and Migration

  14. Reproduction, Dispersal, and Migration

  15. Reproduction, Dispersal, and Migration

  16. Reproduction, Dispersal, and Migration

  17. Reproduction, Dispersal, and Migration

  18. Reproduction, Dispersal, and Migration

  19. Reproduction, Dispersal, and Migration

  20. Reproduction, Dispersal, and Migration

  21. Reproduction, Dispersal, and Migration

  22. Reproduction, Dispersal, and Migration

  23. Reproduction, Dispersal, and Migration

  24. Reproduction, Dispersal, and Migration

  25. Reproduction, Dispersal, and Migration

  26. Reproduction, Dispersal, and Migration Kolmule sampling steder i Nordøstatlanteren.

  27. Reproduction, Dispersal, and Migration

  28. 6. Life in a fluid Medium • Fysiske egenskaper hos vann påvirker funksjoner hos marine organismer. • Primære effekter: • Direkte forårsaket av egenskaper som hastighet og turbulens. • Sekundære effekter: • Tilgjengelighet av mat, næringstoffer og oksygen. • Laminær versus turbulent strøm krever helt forskjellige strategier hos • organismene. • Tetthet, viskositet og hastighet er de viktigste fysiske egenskapene • Reynold’s tall (Re) meget viktig parameter for biologisk utfoldelse • Re = (hastighet) x (størrelse) x (tetthet) for et legeme, dividert • med dynamisk viskositet til vannet. Re forteller om det er viskøse eller • inerte krefter som er den viktigste begrensningene for bevegelse.

  29. 6. Life in a fluid Medium

  30. 6. Life in a fluid Medium

  31. 6. Life in a fluid Medium

  32. 8. The Water Column: Nekton Nekton er dyr som kan regulere sin vertikale og horisontale posisjon i vannet, og omfatter: Fugler Cephalopoda Fisker Pattedyr Krypdyr

  33. 8. The Water Column: Nekton Cephalopoda Cephalopodene er mollusker (bløtdyr), er nesten alle rovdyr med kompleks adferd. De har et velutviklet nervesystem, avanserte øyne og fremragende syn. Kjempe- blekkspruter er de største av alle evertebrater. Alle har tentakler (8-90), de fleste med sugekopper. Beveger seg (”baklengs”) ved jet-effekt vha siphonen der vann presses ut fra kappehulen. Mange kan hurtig forandre farge, og mange kar blekkkjertel. 650 kjente arter, 7500 fossile former.

  34. 6. The Water Column; Nekton • Mer enn 20.000 kjente arter. • Hovedinndeling: • Bruskfisk (haier, skater, rokker) • Ekte benfisk (osteichthyes) Fisker • Puster med gjeller • Mange har svømmeblære • Marine fisk er hyposmotiske; • (osm = 1/3; må bli kvitt salt) • Pelagiske/bentiske • Herbivore og carnivore • Solitære og stimdannende • Enorm variasjon i størrelse • Kropptemperatur oftest ambient • Dypvannsfisk har ofte lysorganer • fra 0 til 6000 m dyp

  35. 8. The Water Column: Nekton Krypdyr Sjøfugler • 4 hovedgrupper: • Pingviner, Petreller, Pelikaner, Måker • Flyvere eller stasjonære • Dykkende eller ikke • Nebbet indikerer type av fødeopptak • Sterk territorialitet, komplekse parringsleker • Årlige migrasjoner over enorme avstander hos noen • Små og store populasjoner Skilpadder: I tropene. Legger egg på land - lange migrasjoner med effektiv ”homing”. Marine slanger: Ikke i Atlanteren, kobra -slekten, giftige, og spiser fisk. Egg på land eller levende unger i sjøen.

  36. 8. The Water Column: Nekton Marine Pattedyr • Tann- og bardehvaler, delfiner, seler, hvalrosser, sjøløver, sjøotere og sirenia (manater, dugonger og sjøkuer). • Cetacea (tann- og bardehvaler): • Spesielle tilpasninger til liv i vann: • morfologi og fysiologi • lavfrekvent ”undervannsspråk” • presis navigasjon og vandringer • tannsett eller barder (planktonføde) • Ennå uklarheter om hvalenes evolusjonære linjer. • I Norge relativt mye spekkhogger, vågehval, og nise (tannhvaler). • Pinnipedia (seler, hvalrosser og sjøløver): • Har hår, og mindre underhudsfett enn hvaler. Deles i ekte seler og øreseler. Rovdyr, men • tannsettet mindre spesialisert enn terrestiske. • Utmerkede svømmere og dykkere (1500 m). • Sirenia (manater, dugonger og sjøkuer): • Varme farvann, grunt vann. Vegetarianere. Hårløse, trege skapninger. Utrydningstruede (Steller’s sjøku er ekstinkt).

  37. 18. Food from the Sea ICES - the International Council for the Exploration of the Sea (1902) • Fiskestammer kan være fornybare ressurser hvis de forvaltes fornuftig. • Fiskearter er som regel oppdelt i stammer. Forskjellige typer markører (fysisk merking, genfrekvenser, parasitter) kan benyttes til å identifisere og overvåke dem. • Livshistorier og stammestørrelser må være kjent for at en rasjonell stammeforvaltning (f.eks uttak) skal kunne designes. • Produktivitet kan beregnes (modelleres) ut fra verdier for reproduksjon, vekst, og dødelighet (inkl. fiskedødelighet).

  38. 18. Food from the Sea Stocks and markers

  39. 18. Food from the Sea

  40. 18. Food from the Sea

  41. 18. Food from the Sea

  42. 18. Food from the Sea

  43. 18. Food from the Sea

  44. 18. Food from the Sea

  45. 18. Food from the Sea

More Related