TILTAK FOR Å STYRKE UTVIKLINGSHEMMEDES RETTSSIKKERHET

1. TILTAK FOR Å STYRKE UTVIKLINGSHEMMEDES RETTSSIKKERHET FAGKONFERANSE, STJØRDAL 10-11 november 2010

2. Utviklingshemmede i kriminalomsorgen • Grensen for strafferettslig utilregnelighet innebærer at mange som kan defineres som utviklingshemmede utholder ulike typer reaksjoner i kriminalomsorgen • Den gruppen som kanskje er den viktigste ut ifra et rettssikkerhetssynspunkt er gruppen utviklingshemmede som utholder forvaring • Hvor mange med utviklingshemming som utholder ordinær fengselsstraff /evt.andre reaksjoner i kriminalomsorgen har vi ikke oversikt over (anslag gjort av Erik Søndenå 2007)

3. Nytt særreaksjonssystem – en viktig rettssikkerhetsmessig milepæl Sentrale elementer: • Utilregnelige personer helsevesenets ansvar • Innføring av reaksjonene ”tvungen omsorg” og ”tvungent psykisk helsevern” • Forvaring erstattet sikring for tilregnelige lovovertredere som har begått alvorlig kriminalitet, og hvor en tidsbestemt fengselsstraff ikke ansees tilstrekkelig betryggende for å verne samfunnet

4. Utviklingshemmede dømt til forvaring – viktige rettssikkerhetsgarantier Forvaring • Tiltak knyttet til straffeprosesen (blant annet vurdering om det skal påstås ”minstetid”) • Tilrettelegging av innholdet i ”forvaringsreaksjonen” (individuell tilpasning) • Spesielt tilrettelagte løslatelsesopplegg i domfeltes hjemkommune • Domstolens rolle i ”løslatelsessaker”

5. Etterkontroll av reglene for strafferettslig utilregnelighet og særreaksjoner • Utredningsgruppe (Mæland-gruppen) oppnevnt av JD i samråd med HOD 18.mai 2006 • Bakrunnen for oppnevning var Stortingets pålegg om etterkontroll av reglene for idømmelse og innholdet av særreaksjonene jf. blant annet Ot.prp.nr 46 (2000-2001) • Gruppen besto av divisjonsdirektør Øistein Mæland, Ullevål sykehus, psykologspesialist Emmanuel Revis, St.Olavs hospital og statsadvokat Berit Sagfossen

6. Mæland-gruppen forts: Svært omfattende mandat: • Gruppen ble spesielt bedt om å se på den særlige hjemmelen for prøveløslatelse fra forvaring med vilkår om opphold i institusjon evt. kommunal boenhet utover ett år • Særreaksjonen ”tvungen omsorg” erfaringene med ”fagenheten” og i hvilken grad utslusing til opphold i hjemkommunen/andre tiltak fungerer • Utvidelse av anvendelsesområdet for særreaksjonene for utilregnelige • Gjennomføre program mot ruspåvirket kjøring • Gjennomføre narkotikaprogram med domstols-kontroll • Kan settes andre vilkår som vilkår om behandling, opphold i institusjon (utdypes nærmere) • Kriminalomsorgen gitt kompetanse til å fremme ”bruddsaker” for retten (for brudd på særvilkår)

7. Anbefalinger/vurderinger knyttet til behandling av utviklingshemmede • Rekke problemer knyttet til prøveløslatelse til kommunal boenhet eller institusjon utover ettårsregelen • Særlige utfordringer er knyttet til saker hvor retten beslutter prøveløslatelse uten at kriminalomsorgen har anbefalt dette • En liten gruppe tilregnelig lettere psykisk utviklingshemmede synes å komme uheldig ut

8. Mæland-rapporten (forts:) • ” Utredningsgruppen finner det betenkelig at personer holdes innenfor strafferettssystemet som prøveløslatt til institusjon/kommunal boenhet i årevis fordi den kommunale helse- og sosialtjenesten ikke kan fremskaffe et godt nok tilbud som kan ivareta personen på en god og trygg måte både for vedkommende selv og samfunnet.” • Ovennevnte sitat fra rapporten illustrerer på en god måte hvilke dilemmaer man står overfor når det gjelder behandling av denne gruppen både etisk og rettssikkerhetsmessig.

9. Mæland-rapporten forts: • Gruppen som idømmes tvungen omsorg er ikke blitt større enn forutsatt • At gruppen som idømmes tvungen omsorg ikke blir for stor er sentralt da utgangspunktet for de ”utilregnelige” er ”straff-frihet” • Viser til behovet for nærmere utredning når det gjelder anvendelsesområdet for sosialtjenesteloven kapittel 4A. • Behovet for utvidelse av anvendelsesområdet for særreaksjoner for utilregnelige (de ”plagsomme”)

10. Oppfølging av rapporten • Justisminister Knut Storberget uttalte i pressemelding 22.10.2010 følgende: ”Det er en liten gruppe som faller mellom to stoler – de som er for friske til tvungen behandling samtidig som utilregnelighet gjør at strafferettsapparatet ikke kan reagere.” • Regjeringen foreslår derfor en ny særreaksjon for ”utilregnelige” som ikke kvalifiserer til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg (de ”plagsomme”)

11. Oppfølging fort: • Formålet med den nye særreaksjonen er å legge til rette for langvarig rehabilitering gjennom stabilisering/avrusning, kartlegging av helsemessige/sosiale behov, utarbeidelse av oppfølgingsplan mv. • Høringsbrev ble sendt ut 22.10.2010 til berørte instanser med frist for uttalelse 01.02.2011. • Da utgangspunktet er at utilregnelige personer i utgangspunktet er straff-frie, med mindre de representerer en fare for samfunnet, er det viktig at den gruppen som vil falle inn under den foreslåtte ordningen ikke blir stor

12. Oppfølging innen kriminalomsorgen • Viktig med et godt tilrettelagt innhold og at det er muligheter for å differensiere behandlingen av forvaringsdømte • Utviklingshemmede utgjør en liten, men sårbar gruppe av de forvaringsdømte som krever spesiell oppfølging • Etablering av forvaringsavdelinger i flere fengsler, Trondheim fengsel har fått forvaringstilbud • Behov for å se nærmere på rutinene knyttet til ”progresjon/utslusing”

13. Oppfølging kriminalomsorgen forts: Forberedelse til løslatelsen må gjennomgående bli bedre: Flere eksempler på at tingretten har besluttet prøveløslatelse mot kriminalomsorgens anbefaling og med frist for å etablere et adekvat opplegg. Løslatelse til kommunal omsorgsbolig/institusjon krever omfattende forberedelse/forarbeid Behov for å etablere bedre muligheter for ”utslusing” innenfor kriminalomsorgen. Det er lovhjemmel for å bruke alle institusjoner innenfor kriminalomsorgen hvis det ansees sikkerhetsmessig forsvarlig

14. Oppfølging kriminalomsorgen forts: • Er det behov spesielle regler for å ivareta utviklingshemmedes behov ? • Er for eksempel regelverket knyttet til permisjoner, overføring til andre tilbud innen kriminalomsorgen og løslatelse hensiktsmessig ? • Det er en utfordring at gruppen forvaringsdømte er så uensartet med ulike behov • Løslatelse og tilstrekkelig tiltak knyttet til den er en spesiell utfordring (eksempel dom fra Asker og Bærum tingrett av 18.12.2009)

15. Utviklingshemmede som utholder andre straffreaksjoner i kriminalomsorgen • Mange utviklingshemmede utholder ubetinget fengselsstraff – hva med dem ? • Omfanget er usikkert (Søndenås anslag basert på svært lavt antall innsatte) • St.meld nr 37 (2007-2008) Straff som virker- individuelt tilpasset straffegjennomføring med utgangspunkt i domfeltes behov • Diskusjonen om spesialtilpassede tiltak herunder spørsmål om etablering av ressursavdelinger