HIST, 20.01.14 Arnhild Lauveng, post@arnhildlauveng Spesialist i klinisk samfunnspsykologi

1. Det er slutt mellom verden og meg. Relasjonsbehandling ved langvarige og alvorlige psykiske lidelser. HIST, 20.01.14 Arnhild Lauveng, post@arnhildlauveng.com Spesialist i klinisk samfunnspsykologi Phd-stipendiat, AHUS

2. Identitetsopplevelse og psykisk sykdom • Endret eller svekket identitetsopplevelse er et kjerneproblem ved mange psykiske lidelser. Møller, Parnass • Psykoser – forstyrrelse av grunnleggende selv. • Personlighetsforstyrrelser - forstyrrelse av narrativt selv. • Årsakssamennenheng ikke klar, men stadig mer kunnskap om sammenheng mellom barndomsopplevelser og senere psykiske lidelser.

3. Hvis et hovedproblem er svekket identitetsopplevelse, må en hovedoppgave være å styrke identitetsopplevelsen. • Gi individuelt tilrettelagt behandling • Tenke identitetsstyrkende behandling tidlig i alle tiltak • Tenke over mulige skadelige konsekvenser av behandlingen

4. Hva styrker en trygg identitetsutvikling? • Å bli sett og bekreftet som individ. • Felles oppmerksomhet. • Å bli møtt på grunnleggende behov. • Tilpassede krav og utfordringer. • Tilhørighet til miljøer kan være både styrkende og skadelig! • All vekst tar tid. • Trygge, varige, stabile og støttende relasjoner. • (Listen er ikke fullstendig…)

6. Forståelse • Hvordan forstår jeg denne situasjonen? Hvilke konsekvenser har det? • Hvilke andre måter kunne jeg forstått den på? Hvilke konsekvenser ville det hatt? • Hvorfor har jeg valgt denne forståelsen? • Er dette den mest hensiktsmessige forståelsen? • Har jeg endret forståelse underveis? Hvorfor? • Er forståelsen min slitesterk, etisk og holdbar?

7. Hensikt • Hvorfor gjør jeg det jeg gjør nå? • Hva ønsker jeg å oppnå? • Er det sannsynlig at jeg kommer til å oppnå målet med dette tiltaket? • Har lignende ting vært prøvd før? Hvordan gikk det? • Er målet knyttet til pasient, system eller ansatt, og er jeg komfortabel med prioriteringen?

8. Helhet • Hvordan passer det jeg gjør nå inn i helheten i pasientens liv? • Total belastning? • Logikk – sammenheng med andre tiltak? • Kulturelt? Verdimessig? • Personlig, livshistorie, fremtid? • Hva med andre berørte parter?

9. Trygghet • All behandling som har virkning kan ha bivirkninger. • Skadelige virkninger kan være suicid, selvskade, akutt forverring av tilstand (psykose, økt rus). • Men også: Skadet identitetsopplevelse, håpløshet, resignasjon, lydighet, apati, trass, tap av tillit, motvilje mot videre behandling, tristhet, kronifisering, osv, osv.

10. Trygghet • Hva er mulige bivirkninger av dette tiltaket? • Hvor sannsynlige og/eller alvorlige er bivirkningene, og hvordan har jeg tenkt til å forholde meg til dem? • Kan jeg gjøre noe for å minske sannsynligheten for skade? • Har jeg kompetanse nok til dette? • Har vi trygge nok rammer for dette? Kan jeg ødelegge tiltroen til et godt tiltak ved å innføre det på feil tidspunkt? • Kan jeg gjøre noe for å øke sikkerheten?

11. En viktig sannhet: • Det er mulig å endre seg. • Det tar tid. • Det tar ressurser. • Beklager, men det er sannheten. • Alvorlige psykiske lidelser tar mye tid og er kjempedyre uansett hva vi gjør. Vi kan like gjerne gjøre noe fornuftig. • Det kan ikke bli for dyrt å hjelpe en ungdom med alvorlige psykiske vansker. Alternativet er alltid dyrere.

12. God tidsbruk Somling Tilfeldige tiltak, ingen plan Ingen evaluering Dårlig samarbeid mellom instanser, ingen vet hvem som har ansvaret Tidsbruk er tilfeldig og mye preget av mangel på ressurser, mangel på planer osv. • Helhetlig, systematisk behandling. • Kontinuerlig evaluering • Faglig begrunnede tiltak • Samarbeid med pasient (pårørende) • Tidsbruken tar utgangspunkt i pasientens behov og utvikling.

13. Litteraturforslag: • Geekie, Jim, Read, John. (2009). Making sense of madness: Contesting the meaning of schizophrenia. xii, 189 pp. New York, NY, US: Routledge/Taylor & Francis Group; US. • Lauveng, A. (2005). I morgen var jeg alltid en løve. Oslo. Cappelen forlag • Lauveng, A. (2006). Unyttig som en rose. Oslo. Cappelen forlag • Lysaker, P (2002): Narrative Structure in Psychosis. Schizophrenia and Disruptions in the Dialogical Self. Theory & Psychology, Vol. 12, No. 2, 207-220 • Moskowitz, Andrew [Ed]; Schafer, Ingo [Ed]; Dorahy, Martin J [Ed]. (2008). Psychosis, trauma and dissociation: Emerging perspectives on severe psychopathology. (pp. 137-150). xxi, 358 pp.Wiley-Blackwell. • Møller, P (2005). Schizofreni og selvet – eksistensielle perspektiver på forståelse og utredning. Tidsskrift for den norske lægeforening, 125, 1022-1025 • Sass, L:A. & Parnas, J. (2003). Schizophrenia, consciousness, and the self. Schizophrenia Bulletin, 29, 427-444. • Thorgaard, Lars: Relasjonsbehandling i psykiatrien, bind 1-5, særlig bind 2, om Empatiens bevarelse.

14. Litteraturforslag: • Read, Mocher, Bentall, (2004) Models of Madness • Geekie, Randal, Lampshire, Read, (2012) Experiencing Psychosis • Kisterup, Morten (2012) Psykologien i Psykiatrien, Morten Kisterup, Dansk psykologisk forlag • Vaillant, George E. (1992) The beginning of wisdom is never calling a patient a borderline: or The clinical management of immature defenses in the treatment of individuals with personality disorders. Journal of Psychotherapy Practice & Research. Vol.1(2), pp. 117-134. • Benedetti, Gaetano (1974) Klinisk psykoterapi, Cappelen