520 likes | 676 Views
Fra lodne tåker til kompakte objekter. Stjerneutvikling. Innhold. HR diagram Stjerneutvikling (Stjernehimmel). Stjerner. Styres av kampen mellom Gravitasjonen som trekker innover Trykk som presser utover Dannes av skyer av gass og støv som trekkes sammen av gravitasjon
E N D
Fra lodne tåker til kompakte objekter Stjerneutvikling Stjerneutvikling
Innhold • HR diagram • Stjerneutvikling • (Stjernehimmel) Stjerneutvikling
Stjerner • Styres av kampen mellom • Gravitasjonen som trekker innover • Trykk som presser utover • Dannes av skyer av gass og støv som trekkes sammen av gravitasjon • Holdes oppe av trykk fra gass og stråling Stjerneutvikling
Tidlige stadier Stjerneutvikling
Tidlige stadier Stjerneutvikling
Stjernefabrikker Stjerneutvikling
Kommende stjerner Stjerneutvikling
Stjernefabrikk Stjerneutvikling
Stjernedannelse og HR diagrammet Kilde: Universe, Kaufmann Stjerneutvikling
Ungestjerner Stjerneutvikling
Hovedseriestjerner 106 -10 Overflate temperatur (K) 25 000 10 000 8000 6000 5000 4000 3000 104 -5 102 0 Luminositet (L) Regulus 1 +5 Vega Absolutt magnitude Sirius A Altair 10-2 +10 Sola 10-4 +15 Barnards stjerne O5 B0 A0 F0 G0 K0 M0 M8 Spektralklasse • Eksempler: • Sola • Sirius A • Vega • Altair • Regulus Stjerneutvikling
Hovedserie stjerner Stjerneutvikling
Prosessen som gir stjernene lys • Stjernene lyser fordi de er varme • Stjernene er varme fordi de produserer energi ved hjelp av fusjonsprosesser Stjerneutvikling
Energiproduksjonen i hovedseriestjerner • 4H He + energi • m4H>mHe • E=Dmc2 • Energien gir stjernene varme og skaper et strålingstrykk Stjerneutvikling
Energiproduksjonen i hovedseriestjerner • Proton-Proton prosessen (små til middels stjerner) Stjerneutvikling
Energiproduksjonen i hovedseriestjerner • CNO-prosessen (massive stjerner) Stjerneutvikling
Livetsom hovedseriestjerne Stjerneutvikling
Bevegelser i HR diagrammet Stjerneutvikling
Etter hovedserien Overflate temperatur (K) 25 000 10 000 8000 6000 5000 4000 3000 -10 106 -5 104 0 102 Absolutt magnitude +5 1 Luminositet (L) +10 10-2 +15 10-4 Deneb Rigel Betelgeuse Antares • Eksempler • Aldebaran • Rigel • Betelgeuse Aldebaran Arcturus Mira Pollux Procyon A O5 B0 A0 F0 G0 K0 M0 M8 Spektralklasse Stjerneutvikling
Simulering i HR diagrammet Stjerneutvikling
To åpne stjernehoper M67 NGC 188 Stjerneutvikling
Energiproduksjon etter hovedserien • Fusjon av H i skall utenfor kjerna, fusjon av tyngre elementer i kjerna • Heliumfusjon: Trippel a • Karbonfusjon Stjerneutvikling
Gamle løk-stjerner C-O kjerne He fusjonerende skall Sovende H fusjonerende skall Jordas bane Stjerneutvikling
Energiproduksjon i kjerneprosesser Stjerneutvikling
Gamle løk-stjerner Fusjon i skall H He C Ne O Si Fe kjerne Jupiters bane Stjerneutvikling
Betelgeuse Stjerneutvikling
De siste stadiene • Hvordan stjerner ”dør” • Hvordan grunnstoffer tyngre enn jern dannes • Og hvordan grunnstoffer kommer ut i verdensrommet Stjerneutvikling
Middels massive stjerner Stjerneutvikling
Planetarisk tåke Stjerneutvikling
Etter planetarisk tåke Stjerneutvikling
Hvite dvergstjerner • Masse som sola, radius som jorda • Lyser fordi den er varm, avkjøles gradvis • Sentrum består av kompakt krystallisert karbon(kjerner) • Holdes oppe av trykket fra elektronene Stjerneutvikling
Hvite dvergstjerner Overflate temperatur (K) 25 000 10 000 8000 6000 5000 4000 3000 106 -10 104 -5 102 0 Absolutt magnitude Luminositet (L) 1 +5 10-2 +10 10-4 Sirius B +15 Procyon B O5 B0 A0 F0 G0 K0 M0 M8 Spektralklasse • Eksempler • Sirius B • Procyon B Stjerneutvikling
Hvite dvergstjerner Stjerneutvikling
Solas skjebne • Som rød kjempe vil solas ytre lag være omtrent like langt ute som jordbanen • Sola vil etter en tid som rød kjempe, bli en hvit dverg. Stjerneutvikling
Krabbetåka • Stoff slynget ut under supernova observert i 1054 Stjerneutvikling
Supernova Produserer grunnstoffer tyngre enn Fe Bringer grunnstoffene tilbake til verdensrommet Stjerneutvikling
Grunnstoffer oppsummering Stjerneutvikling
Hyppigst forekommende grunnstoffer i jordskorpen • Oksygen 48,3 (Vektprosent) • Silisium 27,7 • Aluminium 8,4 • Jern 5,0 • Kalsium 3,4 • Magnesium 2,4 • Natrium 2,2 • Kalium 1,7 • Titan 0,5 • Hydrogen 0,1 Stjerneutvikling
Hyppigst forekommende i jordskorpen Stjerneutvikling
Essensielle grunnstoffer for planter • Makroelementer • Nitrogen • Kalium • Kalsium • Magnesium • Fosfor • Svovel • Mikroelementer (sporelementer) • Jern • Bor • mangan, • Sink • Kobber • Molybden • Klor • Nikkel Oksygen, hydrogen og karbon tilføres i form av vann og karbondioksid Stjerneutvikling
Nødvendig for plantene Stjerneutvikling
Etter supernova • Det meste eller hele stjerna slynges ut i verdensrommet • Rest etter supernova: • Nøytronstjerne • Sort hull Stjerneutvikling
Nøytronstjerner • Mellom 1,4 og 3 solmasser • Radius ca 30 km • Består i all hovedsak av nøytroner • Holdes oppe av trykket fra nøytronene Stjerneutvikling
Sorte hull • Gravitasjonen vinner • Ingen fast overflate • Schwarzschild radius • avstanden hvor ikke engang lyset slipper unna • Sorte hull kan sees via påvirkinger på stjerner og støv/gasskyer rundt • Røntgenstråling • Stjerners bevegelse Stjerneutvikling
Cygnus X-1 Stjerneutvikling
Masse på tur inn i et sort hull Stjerneutvikling
Galaksens sentrum Animasjon: http://www.youtube.com/watch?v=duoHtJpo4GY Stjerneutvikling
Til Pleiadene Ung åpen stjernehop Til Tyrens horn og Krabbetåka Supernovarest med nøytronstjerne Betelgeuse Rød superkjempe p3 Orionis Hovedseriestjerne Til Procyon Stjerne med hvit dverg i bane Hestehodetåka Emisjonståke Oriontåka Stjernefabrikk Rigel Blå superkjempe Til Sirius Hovedseriestjerne med hvit dverg i bane Stjerneutvikling
Skumrings-trekanten Cygnus X1 Sort hull som spiser en stjerne Ringtåka Planetarisk tåke Stjerneutvikling
Stjernehjul 25 20 DESEMBER 5 15 10 10 5 15 JANUAR 20 25 25 20 NOVEMBER 15 5 10 10 5 15 FEBRUAR SKUMRINGS TREKANTEN 20 Altair 25 25 Ringtåka 20 Vega 5 Cygnus X-1 15 OKTOBER 10 Arcturus 10 Deneb Spica 15 MARS 5 LILLE BJØRN 20 PEGASUS 25 KARLSVOGNA 25 KASIOPEIA Polstjerna ANDROMEDA 20 5 LØVEN SEPTEMBER 15 10 10 Capella Regulus APRIL 15 PLEIADENE 5 20 TYREN Krabbetåka 25 Aldebaran 25 Procyon Betelgeuse ORION 20 5 Rigel 15 Hestehodetåka Oriontåka AUGUST 10 10 Sirius MAI 15 5 20 25 25 20 5 JULI 15 10 10 JUNI 15 5 20 25 Stjerneutvikling