230 likes | 397 Views
Flybensin fra skogen - redningen for norsk skogbruk ?. Naturviterkonferansen 13.11. 2013 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning , UMB. tema. Biodrivstoff: Flytende drivstoff laget av organisk materiale/ biomasse (cellulose fra skogråstoff, avfall, energivekster)
E N D
Flybensinfraskogen - redningen for norskskogbruk? Naturviterkonferansen 13.11. 2013 Erik Trømborg Institutt for naturforvaltning, UMB
tema • Biodrivstoff: Flytende drivstoff laget av organisk materiale/ biomasse (cellulose fra skogråstoff, avfall, energivekster) • Sterk økning de siste 10 årene, ca 3% av drivstoff-forbruket internasjonalt • Status i Norge: • Omsetningskrav på 3,5%. Forbruk 2011: 154 mill liter (3,75%), i hovedsakbiodiesel som blandes med fossilt drivstoff • Produksjon hos Borregaard som del av deres bioraffineri
DAGENS PRODUKSJON AV BIODRIVSTOFF BIODRIVSTOFF - EN DEL AV VÅR FORNYBAR FREMTID?
Første generasjon (biodiesel og bioetanol) • Laget av jordbruksprodukter (mais, raps, sukker) eller fettholdig avfall • Tilgjengelig på markedet i dag • Begrenset CO2 - potensial • Bekymringer rundt tilgang på råstoff, påvirkning på biodiversitet, effekt på matvarepriser • Begrenset råstoffpotensial i Norge (lite dyrket areal + jordbrukspolitikk)
Andre generasjon biodrivstoff • Biodiesel og etanol fra cellulose • Lages av råvarer som ikke brukes til mat (cellulose fra skogråstoff, avfall, alger) = større energipotensial • Større CO2 -potensial • Ingen direkte konkurranse med mat • Mange teknologiske retninger i test-pilot-demofaser • Ser ut til å bli en utvikling mot svært store anlegg – rimelig råstofftilgang sentralt • På sikt kan opp til ca 45% av energien i biomassen bli drivstoffenergi Planters cellevegg: et svært kompleks, tett og robust nettverk av sukkerpolymerer; lignin kommer i tillegg
Prosessdiagram – bioethanol fra lignocellulose IEA BIOENERGY: T41(2): 2008:01. ANALYSIS AND IDENTIFICATION OF GAPS IN RESEARCH FOR THE PRODUCTION OF SECOND-GENERATION LIQUID TRANSPORTATION BIOFUELS S. Schwietzke,* M. Ladisch,* L. Russo,* K. Kwant,* T. Mäkinen,* B. Kavalov,* K. Maniatis, R. Zwart, G. Shahanan, K. Sipila, P. Grabowski, B. Telenius, M. White, and A. Brown
CASE: ut og fly Fire personer flyr Oslo-Bangkok-Oslo, 30 400 km Vanlig å forutsette 30 liter flybensin pr flytime og sete, dette gir forbruk på 2 130 liter flybensin på turen Tilsvarer Å kjøre 26 600 km i en vanlig personbil (2 års kjøring) Å kjøre 106 500 km i en turbuss Energi nok til å varme opp en 100 m2 leilighet i to år Fire personer kan dusje hver dag i 8 år Kilde: Lavutslippsutvalget
24. november 2009 – første flypå vingene med biodrivstoff
CASE Flybensin i norge Forbruket av flybensin i Norge er forventet å være 1000 mill liter i 2020 Utslippene fra innenriks flytrafikk utgjorde 1,3 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2011, eller rundt 2,5 prosent av de totale norske klimagassutslippene. Klimaeffekten kan være høyere enn fra andre kilder Målsetting om å redusere klimagassutslippene med 15% innen 2020-2025 ved bruk av biodrivstoff: Krever 190-250 mill liter biodrivstoff 6-8 TWh råstoff Tilsvarer 2,7-3,6 mill fastkubikkmeter virke
vurderte norske alternativer:ALTERNATIV 1: TERMOKJEMISK PROSESSERING OG FORGASSING AV SKOGRÅSTOFF Termokjemisk prosess hvor varme og katalysatorer brukes for å bryte opp hydrokarbonene i råstoffet til nye kjeder – Fischer – Tropsch (FT) Produserer FT Jet A-1 + biodiesel, bionafta, ulike kjemikalier og varme Teknologisertifisert i 2009 Bioetanol er råstoff i prosessen Ikke sertifisert pr 2013 ALTERNATIV 2: Jet A-1 produsert fra annengenerasjonsbioetanol (alcohol –to-jet, AtJ)
Eksempelanlegg i Norge FT-anlegg for produksjon av 50 mill liter, hvorav 27 mill liter Jet A1, 12 mill liter biodiesel og 11 mill nafta + varme Råstoffbehov ca 500 000 fm3 Kostnader pr liter Jet A-1 inkludert salg av biprodukter = 11kr/liter Dages markedspris for Jet A-1 om lag 6 kr/liter - Når og hvor kan det bli lønnsomt?
Prisutvikling og lønnsomhet for FT- syntetisert Jet A-1 inkl salg av biprodukter Kilde: Avinor/Rambøl
SUKESESSFAKTORER FOR BIODRIVSTOFF Rimelig råstoff, utgjør 30-50% av produksjonskostnadene (IPCC-SRREN 2011 antok biomassepriser fra 3-14 øre/kWh i 2020-2030) Kompetanse og kapital Politisk vilje = støtteordninger NORGE?
Virkesforbruk i treforedlingsindustrien i 2005 og prognose for 2014 Sources: Norwegain forest owners association and data collected from mills
NORSKE MASSEVIRKEPRISER, 1960-2011 (NOK/m3 – FASTE ÅR 2000-PRISER) Kilde: SSB
Potensialet for økt uttak av biomasse til energiformål i 2020 ved avvirkning på hhv 12 og 17 mill. m3 Kilder: Bergseng et al 2012
BIODRIVSTOFF I NORGE – BIOMASSETILGANG • Ressurser nok til å doble bioenergiproduksjonen i Norge, men: • Stabil tømmeravvirkning, ca 30% tømmerimport i et normalår • Lite som tyder på økt aktivitet hvis ikke tømmerprisene stiger • Økt tilgang på 4-5 TWh/2-2,5 mill m3 inkl GROT en realistisk ambisjon uten vesentlige endringer i rammevilkårene. • Spredte skogressurser, topografi og arbeidskraftkostnader tilsier relativt høye biomassekostnader i Norge • Etablering av biodrivstoffanlegg påvirker biomasseprisene, påvirker særlig produksjonen av biovarme og masse – fleksibel råstoffbruk viktig
kompetanse Borregaard global aktør på sine nisjer Forskningskompetanse på deler av verdikjeden for biodrivstoff Men også: Timekostnadene for industriarbeidere i Norge var i 2011 34% høyere enn i de øvrige nordiske landene og 56% høyere enn gjennomsnittet i Europa. Sammenlignet med mange andre land har Norge relativt smal skogindustriell kompetanse. Finanskapitalen i skogsektoren har i stor grad forsvunnet sammen med fallet i aksjekursen for NSI.
POLITIKK Bangkok-turen for fire personer: 2 130 liter flybensin på turen Utslipp av fossilt CO2: ca 6 tonn 5 kr ekstra per liter for biodrivstoff = kr 10 650 ekstrakostnad CO2-kostnad pt over 2000 kr/tonn CO2 med dagens teknologi Biodrivstoff et dyrt klimatiltak pt, men det er behov for å finne løsninger og kostnadene går ned ved økt produksjon Flyselskapene har behov for å finne mer bærekraftige løsninger
OPPSUMMERING biodrivstoff Behov for biodrivstoff i fremtidens energisystem Hva er Norges komparative fordeler? Fordeler: Ledige anlegg/infrastruktur Kompetanse på deler av verdikjeden Tilgjengelig biomasse, men hovedsak i form av vridning fra papir og masseproduksjon og hogstavfall Ulemper: Relativt få store varmesystemer for overskuddsvarme Relativt høye biomassekostnader Lite kapital i skogsektoren Biodrivstoffproduksjon avhengig av stor politisk vilje = økonomisk støtte
STRATEGIERSkogsektoren frem til 2020? Konvertering av oljekjeler til biokjeler og videreutvikling i trelastindustrien: Lokale markeder (varme og trelast) - transport, kundetilpassede leveranser, bedre priser Tømmerkvalitet (trelast) Automatisering, lav arbeidsinnsats, kompetanse Opprettholde dagens treforedlingsindustri Eksport av virke