Ruslidelser og personlighetsforstyrrelser

1. Ruslidelser og personlighetsforstyrrelser En forskningsstudie med data fra pasienter knyttet til DagavdelingsNettverk Kristiansand 8.april 2005 Nina Andresen og Nina Arefjord

2. Ruslidelse i utvalget Alkoholproblemer , N= 169 Stoffproblemer, N= 84 Ingen ruslidelse, N=1530 Totalt, N=1783 Gjennomsnittsalder, hele utvalget er 34 år. Ingen sign. mellom gruppene

3. Hovedfunn • Andelenmenn er sign. større i ruspopulasjonen sammenlignet med gruppen uten ruslidelse • Ingen forskjeller i forekomst av oppveksttraumer mellom gruppene • Større innslag av Cluster B PF og Borderline PF i ruspop. • Større grad av selvdestruktiv atferd og aggresjon/voldelig atferd i ruspop. • Større grad av dropout og kontraktsbrudd i behandlingen blant ruspasientene

4. Rus og kjønn

5. Sivilstatus

6. Utdanningslengde og yrkesstatus

7. Bosituasjon 49 % av de med ruslidelse bor alene mot 35 % av de som ikke har rusproblemer. Forskjellen er signifikant, P < ,000

8. På en skala fra 1 til 10 der 1 er den verst tenkelige livskvalitet og 10 er den best tenkelige livskvalitet hadde hele utvalget en gjennomsnittskåre på 3,7. Det er ingen sign. forskjeller mellom de som har ruslidelse og de som ikke har slike vansker Opplevd livskvalitet

9. Bruk av ”nervemedisiner” siste året • Totalt 66% av utvalget opplyser at de har brukt ”nervemedisiner” siste året. • Det ble ikke funnet signifikante forskjeller mellom gruppene og heller ingen kjønnsforskjeller

10. Oppvekstraumer

11. Rusmiddelproblemer siste året

12. Rus og psykisk helse • 45 % av hele utvalget har tidligere erfaring fra regelmessig psykoterapi, ingen sign. forskjeller mellom gruppene • 50% av de med ruslidelse har tidligere vært innlagt en psykiatrisk døgnavdeling mot 36% av de som ikke har ruslidelse. Denne forskjellen er signifikant, p < ,000 • Signifikant flere med ruslidelse (18%) har hatt psykotiske episoder sammenlignet med dem som ikke har ruslidelse (10%), p < ,000

13. Index of Interpersonal Problems (IIP) & Global Severity Index (GSI)

14. CIP- subskalaer (gjennomsnittsskårer)

15. SCL- 90 - subskalaer

16. Symptomlidelser og rus

17. Personlighetsclustre og rus

18. Forekomst av Cluster B sett i forhold til kjønn

19. Hoveddiagnoser Ingen ruslid. ruslidelse Totalt Sign. Schizotyp 2% 5% 3% P<,012 Schizoid - 0,7% 0,6% - Paranoid 11% 12% 11% - Antisocial 0,5% 0,8% 0,5% - Borderline 25% 39% 27% P<,000 Narsissistisk 1% 2% 1% - Histrionisk 0,3% 1% 0,4% - (p<,058) Unnvikende 30% 21% 29% P<,004 Avhengig 5% 0,8% 4% P<,003 Tvangspreget 5% 2% 4% P<,021 NOS 20% 17% 20% - Personlighetsdiagnoser og ruslidelse

20. Forekomst av Borderline PF sett i forhold til kjønn

21. Schizotyp pd og stoffproblemer • Signifikant flere med stoffproblemer (6%) har schizotyp personlighetsforstyrrelse enn de som alkoholvansker eller ikke har ruslidelse (2%) p<,035

22. Histrionisk pd og stoffproblemer • Signifikant flere med stoffproblemer (3%) har histrionisk personlighetsforstyrrelse enn de som har alkoholvansker eller ikke har ruslidelse (0,4%) p<,007

23. Antisosial pd og stoffproblemer • Signifikant flere med stoffproblemer (2,4%) har antisosial personlighetsforstyrrelse enn de som har alkoholvansker eller ikke har ruslidelse (0,4%) p<,013

24. Selvmutilerende atferd og rus

25. Selvmutilerende atferd og rus Sign. forskjeller mellom gruppene

26. Suicid og rus

27. Suicidalitet og rus 1=selvmorstanker ved innkomst 2= selvmordstanker siste året 3=selvmordstanker i behandlingstiden 4=selvmordsforsøk siste året 5= selvmordsforsøk før siste året

28. Selvdestruktiv atferd & kjønnsforskjeller

29. Aggressiv / voldelig atferd

30. Utagerende atferd & kjønnsforskjeller

31. Utskrivelse fra behandling

32. Studier om PF og rusmiddelbruk; • Få studier av rusbruk/lidelser av personer som søker behandling for PF. • Differensierer ikke mellom alkohol & stoff og hovedsakelig studier på mannlige utvalg. • Påpeker at studiene har i bemerkelsesverdig grad tatt liten hensyn til kjønn. Nødvendigheten av å differensiere på kjønn er funnet i stor utstrekning i rusforskning.

33. Studier om PF og rusmiddelbruk; • Mange studier på prevalens på PD blant rusutvalg, høy forekomst, men varierende i sine resultater med hensyn til type utbredelse. • Klinikere oppsummerer at det er personlighetsproblemene/Akse II problematikken som vanskeliggjør behandling, mer enn det rusproblemeneforårsaker

34. Studier om PF og rusmiddelbruk; • Borderline PF knyttet både til alkohol og stofflidelser, særlig blant pasienter som søker behandling for PF. Ingen evidens for at PF forlenger ruslidelsen, men at komorbiditet senker generelt funksjonsnivå (global impairment). • Clarkin et al., (2001) oppsummerer at pasienter med BPF som de har behandlet, har tidligere hatt store rusmiddelvansker, selv om de ikke hadde det i behandlingstidsrommet. Dette gjør at resultatene er generaliserbare til også BPF med ruslidelser.

35. Studier om PF og rusmiddelbruk; • Oppsummerer mistenksomheten som karakteriserer rusfeltet med hensyn til bruk og forståelse av begrepet personlighetsforstyrrelser. Motstand mot å finne frem til en ’avhengighetstypologi’ har fått behandlere til å ta avstand fra PF. • Dermed har de og gått glipp av viktig kunnskap. • Ravndal & Vaglum nevnt de som har gjort den viktigste forskningen på dette området med hensyn til behandling vedr. rus og PF. • Den mulige tautologien vedrørende APF og studier. Hva er hva når det gjelder egentlig APF og hva er kriminelle handlinger på grunn av avhengighet av illegale stoffer.

36. Studier om PF og rusmiddelbruk; • Ravndal and Vaglum (1998) fant at type PF og grad av PF påvirket behandlingsfullførelse. De med narsissistisk og histrionisk og lav schizotype trekk, fullførte klinikkbehandling. Men en sub -gruppe av disse pasientene samme falt ut av poliklinisk oppfølging, de som var høy på MCMI antisosial aggresjon • Mer en pseudotilpasning uten at de endrer grunnleggende personlighetstrekk. • I følge Kernberg særlig de med narsisstiske trekk tilbøyelig til å pseudo- tilpasse seg gruppeprosesser i terapeutiske samfunn.

37. Studier om PF og rusmiddelbruk; • Barber, J. P., Frank, A., Weiss, R. D., Blaine, J., Siqueland, L., Moras, K., Calvo, N., Chittams, J., Mercer, D., & Salloum, I. M. (1996). Prevalence and correlates of personality disorders diagnoses among cocaine dependent outpatients. Journal of Personality Disorders, 10(4), 297-311. • Clarkin, J. F., Levy, K.N., Lenzenweger, M.F., & Kernberg, O.F. (2004). The Personality Disorders Institute/Borderline Personality Disorder Research Foundation Randomized Control Trial For Borderline Personality Disorder: Rationale, Methods, And Patient Characteristics. Journal of Personality Disorders, 18(1), 52- 72. • Gran, B.F., Stinson, F.S., Dawson, D.A., Chou, S.P., Ruan, J., & Pickering, R.P (2004). Co-occurence of 12 –Month Alcohol and Drug Use Disorders and Personality Disorders in the United States. Results From the National Epidemiological Survey on Alcohol and Related Conditions. Archives of General Psychiatry; 61, 4.

38. Studier om PF og rusmiddelbruk; • Seivewright, N., & Daly, C. (1997). Personality disorder and drug use: review. Drug and Alcohol Review : 16, 235 – 250. • Skodol, A.E., Oldham, J.M., Gallaher, P.E. (1999).Axis II cormobidity of substance use disorder among patients referred for treatment of personality disorders. Am J Psychiatry, 1999:156:733-738. • Ravndal, E. & Vaglum, P. (1991). Psychopathology and substance abuse as predictors pf program completion in therapeutic community for drug abusers; a prospective study. Acta Psychiat Scan; 83: 217-22.

39. Konklusjoner • Få pasienter med dobbeldiagnose ruslidelse PF • Øke opp andelen? • Mer Cluster B problematikk • mer selvdestruktiv atferd • mer utagerende atferd • mer ambivalens • Faglige og behandlingsmessige utfordringer

40. Konklusjoner • Sett fra rusfeltets ståsted er det en klar seleksjon med få pasienter med ruslidelse til opptak i dagavdelingene • Behov for å legge om og ta inn til behandling flere pasienter med dobbeldiagnose rus og PF. • Implikasjoner av dette vil være at dagavdelingene vil få flere pasienter med Cluster B problematikk og samtidig mer selvskadende og utagerende atferd å forholde seg til. • Nødvendig å legge forholdene tilrette for dette og faglig forberede seg på det. • Behov for kompetanse i forhold til å håndtere både selvskadingen/aggresjonen og rusmisbruket