1 / 76

Ruslidelser og psykiske lidelser - Hva vet vi og hva gjør vi?

Ruslidelser og psykiske lidelser - Hva vet vi og hva gjør vi? Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet Amund Aakerholt Anne Landheim. Dagens tekst 1. Forekomst av psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk 2. Hva er forskningsbaserte anbefalinger mht behandling/ hva nytter?

dominy
Download Presentation

Ruslidelser og psykiske lidelser - Hva vet vi og hva gjør vi?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript

  1. Ruslidelser og psykiske lidelser • - Hva vet vi og hva gjør vi? • Østnorsk kompetansesenter for rus og avhengighet • Amund Aakerholt • Anne Landheim AAa/ØKS/ Narvik 190907

  2. Dagens tekst 1. Forekomst av psykiske lidelser og rusmiddelmisbruk 2. Hva er forskningsbaserte anbefalinger mht behandling/ hva nytter? 3. Tjenestetilbudet i Norge – står statlige føringer og praksis i samsvar med internasjonale anbefalinger? AAa/ØKS/ Narvik 190907

  3. Pasienter med ”dobbeltdiagnose” – hvem er det? AAa/ØKS/ Narvik 190907

  4. St meld 25-1996/97. Åpenhet og helhet • Psykiatriske pasienter som misbruker alkohol eller • narkotika i perioder når de får tilgang til rusmidler • Misbrukere som plages av psykiatriske symptomer, • særlig angst og depresjon • 3. Vedvarende alvorlig misbruk i kombinasjon med alvorlig • psykisk lidelse som schizofreni, affektiv sinnslidelse • eller alvorlig personlighetsforstyrrelse (dobbeltdiagnoser) AAa/ØKS/ Narvik 190907

  5. RUPO DPS VOP AAa/ØKS/ Narvik 190907

  6. Samtidig lidelse eller dobbeltdiagnose? • Dobbeltdiagnose er et systembegrep • Oftest mer enn to diagnoser til stede • Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse er mer dekkende (komorbid lidelse) Med ruslidelse (SUD) menes både avhengighet og skadelig bruk • Dobbeltdiagnose som en underkategori? AAa/ØKS/ Narvik 190907

  7. Forekomst • Befolkningsundersøkelser • Undersøkelser av pasienter i behandling • (kliniske populasjoner) • - Psykisk helsevern • - Behandlingstiltak i russektoren AAa/ØKS/ Narvik 190907

  8. Personer i befolkningen • Befolkningsstudier viser at en av to med en ruslidelse også har en psykisk lidelse • Særlig angstlidelser og stemningslidelser • Jo mer alvorlig ruslidelsen er, desto høyere er forekomsten av psykiske lidelser • Ref.: Alonso et al. 2004, Kessler et al. 1996, Regier et al. 1990 AAa/ØKS/ Narvik 190907

  9. Pasienter i psykisk helsevern Forekomst av en ruslidelse: Bipolar lidelse: 50-70% Schizofreni: 50% Angstlidelser: 5-50% Depresjon: 30-50% PTSD: 36-50% Ref.: Duke, Panletis & Barnes 1994, Fowler, Carr, Carter & Lewin 1998, Mueser et al. 1990, 2000 AAa/ØKS/ Narvik 190907

  10. Fra norske studier: • Mellom 20-47 % av pasientene ved akuttpsykiatriske • avdelinger har problemfylt bruk av rusmidler • Mellom 14 – 38 % av pasienter med schizofreni/psykose • har problemfylt bruk av rusmidler • Ref.:Gråwe et al. 2006, Hagen 1994, Helseth 2004, Larsen et al. 2006, • Lilleeng 2007, Vaaler et al. 2006, Øydna 2006. AAa/ØKS/ Narvik 190907

  11. Pasienter i russektoren • Mellom 24 - 84 % (median: 66 %) av pasientene i • russektoren har symptomlidelser • Angst (median: 38 %) og depresjon (median: 33 %) er • de vanligste lidelsene • Forekomsten av personlighetsforstyrrelser varierer • fra 11% til 100% (median: 61 %) • Antisosial (median: 23 %) og ustabil (median: 18 %) • personlighetsforstyrrelse er de vanligste • Ref: Hintz & Mann 2005 AAa/ØKS/ Narvik 190907

  12. HVA VET VI? • Høy forekomst av psykiske lidelser hos pasienter • i rus-sektoren • Høy forekomst av rusmisbruk hos psykiatriske pasienter, særlig unge med alvorlige psykiske • lidelser • Mange pasienter vandrer mellom psykiatrien og • russektoren • Få tilbud som utreder og behandler både den psykiske lidelsen og rusmisbruket samtidig AAa/ØKS/ Narvik 190907

  13. Svak kartlegging? • Sintef helse : 11% av pasientene i poliklinisk behandling i psykisk helsevern hadde rus som hoved/bidiagnose (2004-tall) • Sintef helse rapporter jan -06 og juni -07: Betydelig mangel på diagnostisering i rusfeltet og svak ruskartlegging i psykisk helsevern AAa/ØKS/ Narvik 190907

  14. Kliniske implikasjoner Forverring av de psykiatriske symptomene Forverring av ruslidelsen Dårligere prognose mht begge problemene Økende bruk av institusjonstilbud og reinnleggelser Liten effekt av medisiner Dårlig sosial fungering Høyere selvmordsfrekvens AAa/ØKS/ Narvik 190907

  15. Rus - og psykiatriundersøkelsen (ROP) AAa/ØKS/ Narvik 190907

  16. ROP-I: Tverrsnittundersøkelse i 1997 og 1998 ROP-II: Oppfølgingsundersøkelse i 2004 AAa/ØKS/ Narvik 190907

  17. ROP-1 (T1): Personer med en ruslidelse som var til behandling i russektoren i to fylker fra september 1997 til november 1998 N=287 personer (totalt 690 personer) AAa/ØKS/ Narvik 190907

  18. Tverrsnittstudie ved T1: • 6 institusjoner i russektoren og tre ruspoliklinikker • Heterogent utvalg av institusjoner og pasientgrupper • Kartlegging av psykisk helse som primært mål, • både symptomlidelser og personlighet • En av få studier som har kartlagt symptomlidelser • ved bruk av standardiserte diagnostiske verktøy AAa/ØKS/ Narvik 190907

  19. Formålet med studien var: • Å undersøke forekomsten av psykiske lidelser blant rusmisbrukere som var til behandling i russektoren i to fylker • 2. Å undersøke hvor stor andel av dem som var til behandling i • russektoren som oppfylte kriteriene for en alvorlig psykisk lidelse • 3. Åundersøke hvor stor andel av dem som var til behandling i • russektoren som også hadde mottatt behandling i psykisk helsevern, og å sammenligne de to gruppene med hensyn til forekomst og alvorlighetsgrad av psykiske lidelser AAa/ØKS/ Narvik 190907

  20. Kjennetegn ved ROP-deltakerne. N=287 Andel kvinner 29% Gjennomsnittsalder 38,7 Andel kun grunnskole 51% Andel gifte /samboende 39% Andel yrkesaktive/utd 34% Andel alkoholmisbrukere 54% Gjennomsnittlig år med rusavhengighet 16,4 AAa/ØKS/ Narvik 190907

  21. Forekomst av psykiske lidelser AAa/ØKS/ Narvik 190907

  22. AAa/ØKS/ Narvik 190907

  23. Andelen med alvorlige psykiske lidelser AAa/ØKS/ Narvik 190907

  24. 71 % av dem som var til behandling i russektoren oppfylte kriteriene for en alvorlig psykiske lidelse i løpet av livet: • bipolar lidelse (5 %) • alvorlig angstlidelse (41 %) • alvorlig depresjon (37 %) • alvorlig personlighetsforstyrrelse (kluster a) (28 %) • IKKE GRUPPE 2 SLIK DEN ER BESKREVET I STORTINGSMELDING NR. 25 AAa/ØKS/ Narvik 190907

  25. AAa/ØKS/ Narvik 190907

  26. Type og omfang av behandling i psykisk helsevern AAa/ØKS/ Narvik 190907

  27. AAa/ØKS/ Narvik 190907

  28. AAa/ØKS/ Narvik 190907

  29. ROP-II AAa/ØKS/ Narvik 190907

  30. ROP-2 (T2): Ca. seks år etter (75 mnd) ble det samme utvalget på 287 personer kontaktet for en etterundersøkelse Postenquete AAa/ØKS/ Narvik 190907

  31. Ikke en behandlingsstudie • Klinisk studie: Følger samme pasientgruppe og registrerer status ved to tidspunkt – vet lite om bevegelser mellom de to tidspunktene AAa/ØKS/ Narvik 190907

  32. Formål med oppfølgingsstudien: Å beskrive dødelighet, bruk av rusmidler og grad av psykiatriske symptomer seks år etter behandling Hva kjennetegnet de som hadde et rusmisbruk seks år etter behandling sammenlignet med de rusfrie? Å undersøke om psykiske lidelser hadde noen betydning for forløpet av rusmisbruket seks år etter behandling AAa/ØKS/ Narvik 190907

  33. Basisutvalg ved T1: 287 personer Deltakere i etter- undersøkelsen: N=160 (56%) Frafalls gruppe: N=94 (33%) Døde: N=33 (11%) AAa/ØKS/ Narvik 190907

  34. Svarprosent 23% av totalutvalget (160/690) 63% av gjenlevende ved T2 (160/254) Ingen signifikante forskjeller mellom frafallsgruppe (n=94) og undersøkelsesgruppe (n=160) AAa/ØKS/ Narvik 190907

  35. Status seks år etter behandling Døde 17 % Rusmisbruk 58 % Rusfrie 25 % AAa/ØKS/ Narvik 190907

  36. DØDE - 6 ÅR ETTER AAa/ØKS/ Narvik 190907

  37. Totalutvalget: • Årlig dødsrate: ca 2% • Årlig dødsrate i befolkningen i Norge i 2004: 0,9% AAa/ØKS/ Narvik 190907

  38. Overdødelighet blant alkoholmisbrukende menn • 18% døde etter 6 år • Årlig dødsrate 3% • 0,4% årlig dødsrate blant menn i samme aldersgruppe i befolkningen AAa/ØKS/ Narvik 190907

  39. Dødsårsaker: 21 av 26 dødsfall var rusrelaterte AAa/ØKS/ Narvik 190907

  40. BRUK AV RUSMIDLER - 6 ÅR ETTER AAa/ØKS/ Narvik 190907

  41. AUDIT • DUDIT • Antall enheter på en typisk drikkedag ved T1 og T2 • Antall måneder totalt rusfri mellom T1 og T2 AAa/ØKS/ Narvik 190907

  42. AAa/ØKS/ Narvik 190907

  43. Kjennetegn ved ”Problembrukerne” • Ingen kjønnsforskjeller • Ingen forskjell mellom alkoholmisbrukere og stoffmisbrukere • De yngste • De ugifte/ikke samboende • De som startet tidlig med rusmisbruk/avh. • (før 18 år) AAa/ØKS/ Narvik 190907

  44. Hvilken betydning hadde psykiske lidelser for • langtidsforløpet av rusmisbruket ? AAa/ØKS/ Narvik 190907

  45. Personer med et rusmisbruk ved oppfølgings-tidspunktet hadde en høyere livstidsforekomst av agorafobi og depresjon sammenlignet med de rusfrie. Disse lidelsene ser ut til å ha betydning for langtidsforløpet av rusmisbruket • Personer med et rusmisbruk ved oppfølgings-tidspunktet hadde en høy symptombelastning, og langt høyere enn de rusfrie • En tidlig start på rusmisbruket og depresjon predikerte rusmisbruk ved oppfølgingstidspunktet AAa/ØKS/ Narvik 190907

  46. SYMPTOMBELASTNING 6 ÅR ETTER AAa/ØKS/ Narvik 190907

  47. Det var ingen signifikant nedgang i symptombelastning • i løpet av seks år • Det var en betydelig nedgang i symptombelastning • for kvinner som ikke lenger hadde et rusmisbruk • Det var ingen signifikant nedgang i symptombelastning • for menn som ikke lenger hadde et rusmisbruk AAa/ØKS/ Narvik 190907

  48. Oppsummering • En stor andel av pasientene i russektoren hadde • alvorlige angstlidelser, alvorlig depresjon og alvorlige • personlighetsforstyrrelser • Personer med et rusmisbruk ved oppfølgingstids- • punktet (T2) hadde en høyere livstidsforekomst av • agorafobi og depresjon sammenlignet med de rusfrie • Personer med et rusmisbruk ved oppfølgingstidspunktet • hadde høyere symptombelastning ved T2, enn de rusfrie • En forholdsvis stor andel av pasientene hadde vandret • mellom ”russektoren” og psykisk helsevern AAa/ØKS/ Narvik 190907

  49. Kliniske implikasjoner • Pasienter som er til behandling i russektoren har behov for utredning og behandling av alvorlig angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser • Er det russektoren eller psykisk helsevern som skal behandle denne pasientgruppa, eller skal det være et samarbeid mellom de to instansene? • Integrert behandling eller parallell behandling ? AAa/ØKS/ Narvik 190907

  50. Behandling av rus og psykisk lidelse • Sekvensiell, parallell eller samtidig behandling? • Åpenbare svakheter ved de to første • Sekvensiell og parallell behandling kan bety ingen behandling eller dårlig behandling AAa/ØKS/ Narvik 190907

More Related