Farmakologi

1. Radiografutdanningen Høgskolen i Bergen Høst 2002 Farmasøyt Kristin Slettvåg Haukeland Sykehusapotek Farmakologi K.Slettvåg

2. Emner • Bivirkninger • Interaksjoner K.Slettvåg

3. Definisjon - Bivirkning • ” Uønsket og skadelig reaksjon som skyldes legemidler brukt terapeutisk, profylaktisk, diagnostisk, eller for å modifisere fysiologiske funksjoner” (WHO). • Virkning som skyldes feilbruk eller planlagt overdose regnes ikke som bivirkninger. K.Slettvåg

4. Generelt om bivirkninger…. • Ca. 10 % av alle som bruker legemiddel opplever bivirkninger. • Ca 5-10 % av alle innleggelser i medisinske avdelinger i sykehus skyldes bivirkninger av legemidler. • Organer som hyppigst uttrykker bivirkninger er hud, GI, hjerte-karsystemet, nervesystemet, lever og nyrer. K.Slettvåg

5. Gruppering av bivirkninger • Forutsigbare bivirkninger • Ikke forutsigbare bivirkninger • Bivirkninger som følge av langtidsbruk • Senbivirkninger K.Slettvåg

6. Årsaker til forutsigbare bivirkninger • Doseavhengige • For sterk intensitet i tilsiktet farmakologisk effekt. • Farmakologisk effekt i andre celler eller organer enn der terapeutisk effekt ønskes. • Sekundært til ønsket farmakologisk effekt. K.Slettvåg

7. Årsaker til Ikke forutsigbare bivirkninger • Immunologiske forhold = allergier • Spesiell reseptorsenstivitet • Spesiell legemiddelmetabolisme • Spesielle biologiske forhold K.Slettvåg

8. Allergiske reaksjoner • Pasientens immunsystem sensibilisert av samme eller lignende forbindelse som den pasienten reagerer på. • Vanlig med utbrudd ved andre gangs behandling eller senere. • Antibiotika som ofte gir allergiske reaksjoner: cefalosporiner, sulfapreparater og trimetoprim. K.Slettvåg

9. Kryssallergier • Kryssallergi betyr at en ved bruk av legemiddel A utvikler allergi for legemiddel B. Ofte betinget i lik legemiddelstruktur Eks. penicilliner og cefalosporiner. K.Slettvåg

10. Bivirkninger fra hud • Oftest i form av kløe og utslett. • Eksemer, akne, håravfall og fotosensibilitet kan oppstå etter lang tids bruk. • Symmetrisk forekomst – via sirkuslasjonssystem • Usymmetrisk forekomst – lokalt tilført K.Slettvåg

11. Bivirkninger fra GI • Kvalme, oppkast, obstipasjon og diare forekommer hyppigst. • Sure oppstøt, magesmerter og slimhinnesår forekommer relativt hyppig. K.Slettvåg

12. Påvirkning av benmarg • Reduksjon i benmargens produksjon av celler (hvite, røde, blodlegemer og blodplater). • Kontroll av hemoglobin, hvite og blodplater for å avdekke benmargstoksiske effekter. • Aplastisk anemi • Agranulocytose • Trombocytopeni K.Slettvåg

13. Kardiovaskulære bivirkninger • Arytmier, hjertesvikt, hypo - og hypertensjon. • Sekundære effekter: - Arytmier: redusert pumpeeffekt, fall i blodtrykk og nedsatt perifer sirkulasjon. • Venstresidig hjertesvikt: tungpust pga. stuvning i lungene. • Høyresidig hjertesvikt: ødemer i føttene pga. stuvning i systemiske kretsløp. • Lavt blodtrykk: svimmelhet, besvimelsestendens og forvirring. K.Slettvåg

14. Nevrologiske bivirkninger • Bivirkninger fra CNS: tretthet, svimmelhet, forvirring, skjelvinger, hodepine, kramper, kvalme og brekninger. • Redusert oppfattelse av berøring, temperatur og smerte (skade av perifere nerver). K.Slettvåg

15. Bivirkninger fra lever og nyrer • Utsatte pga.konsentrasjonen av legemidler i disse organene ofte er høy. • Leverfunksjon – enzymverdier (ASAT & ALAT). • Nyrefunksjon – kreatinin clearance • Gallefunksjon – alkalisk fosfatase K.Slettvåg

16. Langtids - & senbivirkninger • Som følge av langtidsbruk: - Kronisk organskade - Legemiddelindusert funksjonsendring av organer. - Legemiddelavhengighet • Senbivirkninger - Karsinogenese – utvikling av kreft - Teratogenese – misdannelse av foster K.Slettvåg

17. Definisjon - Interaksjon • Legemiddelinterakjsoner er samvirke mellom to eller flere legemidler som brukes i nær tilslutning til hverandre og som fører til at effektene svekkes, forsterkes eller endres på annen måte. • Grupperes i farmakodynamiske og farmakokinetiske. K.Slettvåg

18. Større interaksjonsrisiko ved… • Ved nedsatt lever og nyrefunksjon. • Bruk av flere legemidler samtidig (polyfarmasi). • Alkoholinntak • Eldre: • Økt sykelighet • Aldersforandringer. K.Slettvåg

19. Farmakodynamiske interaksjoner Oppstår ved at legemiddel A direkte eller indirekte påvirker effekten av legemiddel B på virkestedet uten at legemidlets konsentrasjon forandres. • Virkning på samme reseptor i samme organ. • Virkning på ulike reseptorer i samme organ. • Virkning på ulike reseptorer i ulike organ. K.Slettvåg

20. Farmakokinetiske interaksjoner Endring i konsentrasjon av legemiddel A som følge av legemiddel B. • Interaksjon ved absorpsjon • Interaksjon ved distribusjon: - endret binding til plasmaproteiner. • Interaksjon ved eliminasjon: - Metabolisme: enzyminduksjon, enzyminhibisjon - Ekskresjon: alkalinisering og surgjøring K.Slettvåg

21. Enzyminduksjon • Enzymer aktive i metabolismen av et legemiddel kan påvirkes av legemidler slik at produksjonen av enzymer gradvis øker til et høyere nivå. • Autoinduksjon – når legemidlet påvirker enzymsystemer til å øke metabolismen av seg selv. K.Slettvåg

22. Enzyminhibisjon • Et legemiddel som reduserer aktiviteten til enzymer som deltar metabolismen av legemidler har enzyminhibierende egenskaper. • Autoinhibisjon: når legemidlet påvirker enzymsystemer til å redusere metabolismen av seg selv. K.Slettvåg

23. Håndtering av interaksjoner • De fleste klinisk uønskede interaksjoner kan håndteres med tiltak som: • Dosejustering • Hyppig måling av konsentrasjon i serum • Hyppig kontroll av biokjemiske parametre K.Slettvåg