Forelesning om menn og mannsforskning

1. Forelesning om menn og mannsforskning Øystein Gullvåg Holter UiO/KFL1010 Ragnar Frisch auditorium 10.10.06 16.15-18

2. Disposisjon Del 1 • Framveksten av mannsforskning • Hovedposisjoner • Farsrollens forandring • Mannlighet og vold Del 2 • ’Kjønnskontraktens’ betydning • Intervjuer med menn • Utfordringer framover Denne filen inneholder sidene i forelesningen, pluss noen notatsider (merket ”Notat: ....”) for å få med ting jeg presenterte muntlig. Materialet er delvis upublisert og forberedt spesielt for forelesningen, og skal ikke publiseres uten skriftlig samtykke fra forfatteren (kontakt: o.g.holter@nikk.uio.no). Takk til studentene for gode spørsmål og innspill.

3. Notat: Formål • Skape forskningsinteresse • Metode • Noe: presentasjon av pensum • Mest: ”Ta med inn i laboratoriet” • Nye observasjoner • Åpne spørsmål

4. Hvorfor mannsforskning? • Gjøre menn synlige som menn – kjønn ikke bare noe som angår kvinner • Få fram forhold og sammenhenger som har vært skjult eller mistolket • Eksempel, prostitusjon har mest med menn å gjøre, mindre med kvinner. ”Prostitution must be defined as a male issue (..) prostitution is about men’s sexuality, not women’s” (Sven-Axel Månsson, Men’s practices in prostitution, s 135) • 1960-80-tallet – framvekst av kvinneforskning • Kartlegging av menn og maskulinitet særlig ut fra kvinners posisjon • Evidens fra menns og gutters liv kan bli oversett. • Eksempel: at også gutter og menn kan bli utsatt for seksuelle overgrep og andre voldsformer tradisjonelt knyttet til kvinner • Mannsforskningen oppsto som svar på et nytt behov, der menn og maskulinitet ble ”ifrågesatt” eller utfordret av kvinner • Kombinere praksis- og erfaringsperspektiv (både ”utenfra” og ”innenfra”)

5. Kjønnsmakt og samfunnsmakt • ”Harde verdier” (teknologi, økonomi) framfor ”myke verdier” (mennesker, omsorg) • Forholdet mellom produksjonssfære og reproduksjonssfære har vært en viktig basis for kjønnsordning og kjønnsmakt • Likestilling mellom kvinner og menn blir vanskeliggjort av ulikhet mellom sfærene • To strategier • Bryte kjønnsarbeidsdelingen (”likestilling”) • Bedre balansen mellom sfærene (”likeverd”)

6. Kvinnesyn og mannsrolle

7. Notat: kvinnesyn og mannsrolle • Diagrammet gjengir kvinnesyn (loddrett) og syn på mannsrollen (vannrett) • Ideer om mannsrollen (vannrett dimensjon) kan tolkes som konsekvens av synet på kvinners stilling (hovedfokus, loddrett dimensjon) • diagrammet er bare en første tilnærming til en kompleks problematikk i framveksten av kjønnsforskning • mannens dominansstilling i samfunnet gjør ham til svak/usynlig innen synsvinkelen ”kjønn” • kvinnesyn kan derfor være førende i synet på menn som kjønn • avløses etter hvert av større anerkjennelse av menn og maskuliniteter som eget forskningsområde

8. Paradigmer og posisjoner • Paradigmer og posisjoner i mannsforskning • Dominerende paradigme: maskulinitetsformer (kognitiv-sosiologisk betoning, jfr R Connell) • Hegemonisk maskulinitet hersker over andre maskulinitetsformer (konform maskulinitet, protestmaskulinitet); blir autoriserende eller normgivende også i disse • Hegemonisk maskulinitet = det vellykte mannlige • Utfordrerposisjon: maskulinitet som felles følelsesmønster • skamoverbygning, fallteori - felles forhold og erfaringer (emosjonell-kulturell betoning, jfr J Lorentzen, C Ekenstam) • Andre utfordrerposisjoner: maskulinitet som samspill mellom kjønnene; queer theory; interseksjonalitet - etc

9. Farsomsorg og farsskap • Ett av hovedområdene i mannsforskningen • Fedres reelle omsorg (’fadring’, fathering) er noe annet enn samfunnets institusjonalisering av farskap (fatherhood) • Kunnskap om fedres praksis trengs, offisielle kilder om farskap ikke nok - Jfr. debatt om fathering / fatherhood i feministisk teori • Se f eks Louise Silverstein, Fathering is a feminist issue, Psychology of Women Quarterly 20, 3-37

10. Ibsen og farsskap • Farsskapsperspektiv på Ibsen • Ikke helt nytt, jfr Ross Shideler, Anne Marie Rekdal – utvides av Jørgen Lorentzen: Ibsen og farskap • Hva slags ny kunnskap gir dette perspektivet? • Det ordner fenomenene på en ny måte, gir anledning til nye tolkninger av skuespillene, inkludert sentrale trekk ved forfatterens liv (farens ruin) • Fall, redsel for fall, og umannlighet – hovedbegreper • Ofte anvendt i en småborgerlig/proprietær kontekst – ikke like aktuelt f eks i arbeidermiljø? Eller, i andre former?

11. Farsfigurer og samfunnsforhold

12. Notat: Patriarkatanalyse Diagrammet gjengir patriarkatformer (vannrett) og farsfigurer (loddrett, jfr. John Tosh, se under). Paternat (tidlig modernitet) / maskulinat (modernitet) / androgynat (postmodernitet) beskrives som tre patriarkatformer i moderne samfunn i Holter & Aarseth: Menns livssammenheng, 1993. (Se videre f.eks. Sylvia Walby; Anna Jonasdottir). ”Patriarkat” brukes på to hovedmåter i forskningen • A Bokstavelig = farsmakt (ofte hos historikere og i humaniora) • B Generelt = kvinneundertrykkende samfunn eller ordning; mannsdominans; systematisk kjønnsdiskriminering. Slik brukes begrepet ofte i feministisk orientert samfunnsforskning, patriarkatkritisk forskning og i teorier om ulike former for patriarkat (som hos Holter & Aarseth, Walby, og andre) ”Patriarkatets fall” kan derfor bety to svært ulike ting: A At farsmakten faller, mens likevel kvinneundertrykking kan få nye former, slik at mannsdominans består eller bare blir ubetydelig redusert - eller B større likestilling generelt, mer grunnleggende endring Tidlige norske bidrag: se Harriet Holter: Patriarchy in a Welfare Society, Universitetsforlaget Oslo 1984

13. Risikoatferd og vold

14. Notat: vet vi at effektene ”skyldes” skilsmisse (eller vold) i barndomshjemmet? • Ideelt metodedesign: LIKE oppvekstfamilier sammenliknes, eneste ulikhet om foreldrene ble skilt eller ikke (eller: vold eller ikke) • I praksis ca umulig å gjennomføre • Det KAN være at f eks alkoholisme-raten har vært like høy, eller høyere, blant barn av partnere som IKKE skilte seg, men ellers liknet de som skilte seg (vi vet ikke). Skilsmissen I SEG SELV kan altså bety vesentlig mindre enn man først får inntrykk av. • Kvantitativ og kvalitativ metode må kombineres for å komme videre i slike spørsmål. Skilsmissenes og særlig voldens egeneffekt framholdes av mange av de kvalitative studiene på områdene • Forskningen har vært mest fokusert på gutter, kanskje fordi man har undervurdert betydningen for jentene, men kanskje også fordi farsfravær/skilsmisse-effekter har virket sterkest på guttene (interaksjon kjønn / andre variable) • Illustrerende eksempel: Jari Kuosmanen: Finnkampen. En studie av finska mans liv och sociala karriarer i Sverige. Gidlund, Hedemora 2001. Viser at traumatiske barndomsforhold (borgerkriger, fars død, alkoholisme, vold etc) virket langt sterkere blant mannlige enn blant kvinnelige finske innvandrere til Sverige. De finske innvandrerkvinnene har tilpasset seg og mestret det svenske samfunnet vesentlig bedre enn mennene. • At vold i barndomshjemmet gir større risiko for medvirkning til trafikkulykker med personskade i voksen alder – foreløpig et isolert funn, kan kanskje tolkes i tråd med forskning om vold, overgrep og annen traumatisering som kroppslige /emosjonelle forhold, med stikkord ”setter seg i kroppen”, ”slår ut i stressituasjoner”

15. Menns vold mot kvinner • Menn fra mannsdominerte oppveksthjem var mer aksepterende overfor menns vold mot kvinner, enn menn fra likestilte oppveksthjem • Menn i Norge 1988 (representativ survey) • Er likestilling voldsforebyggende? • Overraskende få systematiske undersøkelser • Er menn som har tatt pappaperm, mindre involvert i vold senere, enn de som ikke har gjort det? • Mange viktige spørsmål er ikke utforsket • Norge og Norden ansees som foregangsregion, blir avkrevd svar for eksempel i EU-prosjekter om kjønn og vold - jfr. http://kilden.forskningsradet.no/c17224/side/vis.html?tid=38592 • Datainnsamling om vold og likestilling i Norge svært mangelfull – f.eks. lite eller ingen registrering av likestillingsrelevant informasjon (som partnernes utdanningsnivå og inntektsnivå) i politiets rapporter om ’husbråk’ / familievold

16. Bøker til videre fordypning • John Tosh: A Man's Place: Masculinity and the Middle-Class Home in Victorian England. Yale University Press, London 1999 • Beskriver fire typiske farsposisjoner • Gøran Therborn: Between sex and power - family in the world, 1900-2000, Routledge, London 2004 • Beskriver menns reduserte familiemakt • Jonathan Gershuny: Changing Times. Work and Leisure in Postindustrial Society. Oxford University Press, Oxford 2003 • Kjønnenes tidsbruk konvergerer

17. Del 2

18. Kjønnskontrakt eller samlivsordning • Hva er ’kjønnskontrakt’ • Samlivsoverenskomst – husholdsordning • Kontrakt – marked – bytte bare ett aspekt, også fellesskap, fordelingsforhold, gaveforhold • Varierende kjønnskontrakter i det moderne samfunnets utvikling • 1-jobb (”male breadwinner”), 11/2-jobb, 2-jobb (”dual career”) • Konkurrerende kjønnskontrakter • Ulikheter mellom bransjer, yrkesgrupper etc • Kjønnskontrakt som mellomledd mellom samfunnets forordninger og folks praksis

19. Operasjonalisering av kjønnskontrakt • Fordeling mellom ektefeller / samboere • Økonomisk • Aktiviteter, arbeid • Ansvar • Makt • Kulturelle og psykologiske forhold • Viktig ny forskning, men lite systematisert • Se på ”dyadiske variable” - eks: hans og hennes inntekt, utdanning, husarbeid, beslutninger (samliv som kjønnsdyade, praksisfelt for kjønn)

20. Notat: Fordeler ved å fokusere på kjønnskontrakten Familiemakt vanskelig emne, lettere å identifisere resursfordeling Både kjønnsmakts- og patriarkatkritisk orienterte forskere kan samles om en felles resursdimensjon som har stor betydning i begge teoriperspektiver Om varierende kjønnskontrakter se f eks: Fra 'husmorkontrakt' til 'likestillingskontrakt'. Yvonne Hirdmans genusteori. I: Engelstad, Fredrik red: Om makt. Teori og kritikk. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1999 Maskulinitetsteori har beskrevet kjønnsforhold mest mellom menn. ”Hegemonisk maskulinitet” kan tolkes som en slags kjønnskontrakt – ikke først og fremst mellom menn og kvinner, men mellom ulike grupper av menn Denne tenkemåten er forståelig både ut fra menns situasjon i mange deler av verden, og som et behov for å komme bort fra et ensidig kvinnefokus i den tidlige feministiske tematiseringen av menn Samtidig kan den føre til ”sementering” av kjønnssplittelse og undervurdering av hva mann-kvinne-forholdet betyr for menn som kjønn ”Kjønnskontrakt” kan brukes som stikkord for et bredt, flerdimensjonalt forhold Kjønnskontrakten er delvis materiell, delvis ideologisk, og kan studeres fra mange synsvinkler Kjønnskontrakten legger bl.a. sterke psykososiale og helsemessige føringer (se f eks forskning om hvordan helseproblemer og død virker inn mellom ektefeller) ”Kjønnsmarkedet” kan være en inngang til kjønnskontrakten: Holter, Øystein Gullvåg: Sjekking, kjærlighet og kjønnsmarked, Pax Oslo 1981. Symbolske figurer som ”penhet” og ”trygghet” (Preben Z Møller, upublisert) kan være sentrale Kjønnskontrakten er et viktig utgangspunkt for foreldreforhold

21. Kjønnskontrakt og inntektsnivå

22. Kjønnskontrakt og inntektsnivå (2) • Kilde: ISSP 2002 (Norge)

23. Notat: Kjønn og klasse – i menns verden • To undersøkelser viser det samme. Hva kan dette overraskende mønsteret komme av? Hvorfor ser vi en slags U-kurve for familieinntekt? • Merk: de fleste menn (og kvinner) befinner seg i midtgruppene i diagrammene (2-6) • Menns andel av husholdsinntekten samvarierer klart med mannens personlige inntekt. Men den samvarierer ikke med familieinntekten. Der viser den, for de store lag av mannlige lønnstakere, heller en fallende tendens. • Det vil si at de fleste menn opplever at mennene litt lenger oppe i lønnshierarkiet, er noe mer likestilte. Unntaket er blant topp-inntektstakerne, men dette er et mindretall. • Kan dette mønsteret bidra til å forklare hvorfor likestillingsverdier særlig blir assosiert med øvre middelklasse? Rett og slett fordi det lønner seg mer for middelklassen? • Hvorfor er ungdom og unge voksne (særlig gutter/menn) i noen undersøkelser mer kritiske til likestilling, enn de litt eldre og eldre voksne? • Det kan tenkes at de oppfatter inntekt og suksess mer individuelt enn familiemessig • Dermed ser det ut som det vil det lønne seg for dem å inngå i en kjønnstradisjonell kontrakt, med stort inntektsgap – selv om dette i praksis ikke vil lønne seg (for de fleste av dem) når de senere i livet inngår i samliv og får barn • Opplevelser av konflikt, frustrasjon, ambivalens osv. ved eldre menns praktisering av omsorg kan spille inn i slike vurderinger

24. Kjønnskontrakt og tilfredshet

25. Notat: forskning i kjønnskontraktens omgivelser • Diagrammet viser faktisk husholdsarbeidsdeling fra venstre mot høyre – likestilt til lite likestilt (tradisjonell arbeidsdeling). • For hver av disse posisjonene ser vi andel som mener at de bidrar for mye (blå søyler), passe (gul søyle) eller for lite (grønne søyler). • Diagrammet viser at situasjon ikke er som forventet, om man skulle fulgt Connells maskulinitetsteori. • Da skulle de hegemoniske mennene med tradisjonell arbeidsdeling følt at arbeidsdelingen var rimelig (eller at de gjorde for mye), men det gjør de ikke. • I stedet er det flest menn som føler at delingen er rimelig i likestilte hushold, mens andelen med dårlig samvittighet / ”jeg gjør for lite”, øker i kjønnstradisjonelle/hegemoniske hushold. • Surveyen viser videre at uoverensstemmelse og lite mannlig deltakelse i husholdsarbeidet øker sjansen for konflikt i samlivet (ikke gjengitt her)

26. Notat: Kjønn og økonomi Kjønnskontrakt alene sier lite (kan bli ”økonomistisk”, ”rasjonalistisk”) Om økonomisk kjønnskontraktteori jfr. Robert Drago: The Role of Economics in Work-Family Research http://www.bcfwp.org/Conference_papers/economics%20and%20workfamily-drago.doc Kjønnskontrakt i forhold til omgivelser (her, rettferdighetsfølelse vedrørende husholdsarbeid) kan si mye Om ”økonomisk/økonomistisk” tolkning av kjønn, jfr. • Fürst, Elisabeth L'orange: Mat - et annet språk. En studie av rasjonalitet, kropp og kvinnelighet belyst med litterære tekster. ISO Rapport 7, 1994, Univ i Oslo, s. 163-8 • Holter, Øystein Gullvåg: Gender, Patriarchy and Capitalism - A Social Forms Analysis. Dr. philos thesis (sociology), University of Oslo. Published by the Work Research Institute, Oslo 1997, s 457-8

27. Menns andel av husholdsarbeidet

28. Notat: Tidsbruk husholdsarbeid • Diagrammet gjengir tre datakilder, dagboksdata, menns anslag, og kvinners anslag. (Jeg har reanalysert dem i SPSS ut fra datafilene, med kode tilrettelagt av Odd Frank Vaage, SSB). • Dagboksdata er den mest handlingsnære registreringsformen, og regnes som den mest objektive, selv om også den er påvirket av holdninger etc. • Det er overraskende store sprik mellom de ulike kildene – og slik sett rikholdig materiale for diskusjon i norske hjem.. • Når det gjelder tradisjonelle kvinneoppgaver (innen husarbeid, anslag mangler for omsorgsoppgavene), undervurderer kvinner menns innsats noe i forhold til dagboksopplysningene, mens mennene selv overvurderer innsatsen • Innen tradisjonelle mannsoppgaver er det større samstemmighet, men også mye skjevere kjønnsfordeling • Det er først og fremst mennene som har krysset grensen i den hjemlige kjønnsmessige arbeidsdelingen • Menns innsats på tradisjonelle kvinneområder tolkes ulikt

29. Orientering: holdninger(basert på ISSP, WCG, VMSI - Øystein Gullvåg Holter 2005)

30. Notat: Tolkning av holdninger • Diagrammet viser et typisk kjønnsrelatert holdningsspørsmål • Data er selektert for å vise to vanlige tendenser: • Dess nyere, dess mer likestilt • Dess mer nordvest i Europa, dess mer likestilt Bakgrunn for sosiogeografisk kjønnsmønster (i Europa i dag og i europeisk historie betyr øst og sør stort sett mindre likestilt) - hvorfor? - en mer omfattende og sentralisert patriarkalsk samfunnsstruktur?

31. Praksis: husholdsarbeid Kilde: Domestic work EU 2005 rapport

32. Notat: Norden i Europa • ”Ingen har oppnådd likestilling”, ”mannsdominans finnes overalt” – ? • Det er stor og reell variasjon i Europa, både i holdninger og handlinger • Det mannlige forsørgermønsteret står fortsatt sterkt, men blir gradvis svekket • Norden ligger foran, selv om likestillingen også der er delvis og begrenset • Velferdsforskning viser at likestilling er sentralt for velferd i Norden • Likestilling undervurdert for velferd og verdiskaping?

34. Notat: Endring og sosial innovasjon blant menn • Grafikken gjengir et typisk hendelseforløp (diskursiv konstellasjon) i intervjuer med menn • Kilder: Work Changes Gender / EU-studie; Welfare, Masculinity and Social Innovation / Nordisk studie • Hendelsesforløpet gjelder menns endring i retning av mer likestilt praksis og posisjonering • En egen ideologisk art ”nye menn” ikke bekreftet, nye situasjoner (som mange menn kommer i) blir bekreftet • Selvstyring (”egne årsaker”) viktig – eksempler: hensyn til kropp, helse, samliv, omsorg, økologi • Selvstyring kan omfatte ”mannspolitiske” momenter, eksempel: ikke bli som farsgenerasjonen når det gjelder negativ atferd (”være mer åpen”). • At kvinnens posisjon er sterkere enn før, kan komme mer indirekte fram • Narrative regler i intervjuer spiller inn: jeg-person og figur framfor bakgrunn, historikk med moral, mv. • Eksempel: ”Jeg gjorde ....” (senere) ”min partner / kone hadde fått en mer krevende jobb” eller andre ytre endringsbetingelser • Mange menn, særlig i Norden, legger også mer vekt på nye forhold mellom kjønnene og hva de selv ønsker å bidra med • Likestilling i Norden assosieres ofte med kvinner. Men analyse av to internasjonale surveys (ISSP og World Value Survey) tyder faktisk på at det er mennene i Norden som mest skiller seg ut - forskjellen når det gjelder likestilling er litt større blant menn nordisk/globalt, enn blant kvinner nordisk/globalt

35. Aktivt farsskap • Da sønnen min sa han ønsket seg en annen pappa, skjønte jeg at jeg måtte legge om. • Overarbeidet toppleder i eksportbedrift, Norge • (VMSI - Velferd, maskulinitet og sosial innovasjon – nordisk studie) • Da jeg fikk barn ville jeg gjerne ha redusert arbeidstid og gikk til den som hadde med dette å gjøre [bedriftens kvinneombud] Men hun sa: hva gjør du her [som mann]? • Nybakt far, Tyskland • (WCG/Work Changes Gender europeisk studie)

36. Hvis mine problemer var løst… • ”Det var ikke min plan å bli sjef. Men min karrierestige var brattere enn min kones (..) • ”Hvordan ville jeg merket det hvis mine problemer var løst? [pause] Jeg ville våknet om morgenen med en fornøyd kone ved siden av meg!” • Toppleder, Norge, VMSI

37. Videre fordypning Øystein Gullvåg Holter: Can men do it? TemaNord 2003:510, Copenhagen • Sosioøkonomisk overrisling: • Devaluering av mannlig omsorg • Premiering av forsørgermønstre • Kulturelt preferanseprinsipp: • Maskuline løsninger best og mest ”normale”

38. Rapport fra EU-prosjektet Work Changes Gender Ralf Puchert, Marc Gärtner, Stephan Höyng et al Work Changes Gender - Men and Equality in the Transition of Labour Forms Barbara Budrich Publishers, Leverkusen 2005