1 / 27

Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet: - Kikhostevaksine boosterdose til skolebarn - Pneumokokkvaksine til spedbarn. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2006. Barnevaksinasjonsprogrammet. Kikhoste.

zuzela
Download Presentation

Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Endringer i barnevaksinasjonsprogrammet:- Kikhostevaksine boosterdose til skolebarn- Pneumokokkvaksine til spedbarn Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteverndagene 2006

  2. Barnevaksinasjonsprogrammet

  3. Kikhoste • varighet 6 til 12 uker • lettere og kortere forløp hos delvis immune • symptomer (alvorligst hos barn under 2 år) • hosteanfall (100 %) • kiking (60 - 70%) • oppkast (60 - 80%) • pustebesvær i > 1 mnd (70 - 80%) • apnoeanfall (spedbarn)

  4. Meldingsplikt til MSIS(Meldingssystemet for smittsomme sykdommer) • 1975-92: Summarisk meldingsplikt • fra 1983: Nominativ meldingsplikt for barn < 2 år • Fra 1993: Nominativ meldingsplikt for alle

  5. Kikhostevaksinasjon i Norge • DTP innført i 1952 • hovedmålgruppe: barn under 2 år • firedosersprogram til 1984 • helcellevaksine til og med 1997 • acellulær kikhostevaksine fra 1998 • kombinert difteri, tetanus, kikhoste, polio og Hib-vaksine • 3 doser ved alder 3, 5 og 12 måneder

  6. Acellulære kikhostevaksinerer ikke like

  7. Hvor godt virker acellulær kikhostevaksine? • lavgradig og kortvarig beskyttelse etter første dose i spedbarnsalder • etter 3 doser i første leveår ca 85% beskyttelse mot typisk kikhoste • trolig minst like bra etter boosterdose uansett alder • dårligere beskyttelse mot lettere former

  8. Hvorfor boosterdose til 7-åringer? • avtagende kikhosteimmunitet fra 5-6-årsalder • lavt difteriantistoffnivå vanlig allerede ved 7-årsalder • god respons mot alle inkluderte antigener både etter vaksinasjon med DTaP-IPV ved 7-års alder og DTaP ved 11-årsalder • bivirkningsnivået er akseptabelt, og i en norsk studie rapporterte 7-åringer overraskende mye mindre bivirkninger enn 11-åringer

  9. Boosterdose kikhostevaksine i barnevaksinasjonsprogrammet • Kombinasjonsvaksinen DTP-IPV (difteri, tetanus, kikhoste, polio) • Boosterdosen bør gis senest i 2. klasse • 1998-årskullet, og alle følgende, følger nytt program (og eldre kull følger gammelt program) • Ingen ettervaksinering av eldre årskull i programmet

  10. Hvilke bivirkninger ventes etter DTaP-IPV? • Hele 1998-årskullet vaksineres i vårsemesteret 2006 • mange vaksinedoser (62 000) - mange bivirkningsmeldinger • Etter grunnvaksinering med aP forventes noe økt antall store lokalreaksjoner på femte dose, og i mindre grad på fjerde • noen av lokalreakjsonene er vonde • lokalreaksjoner er ikke farlige • Vaksineproduktet leveres med altfor korte påstøpte nåler

  11. http://www.who.int/vaccines-diseases/epitraining/SiteNew/iip

  12. Intramuskulær injeksjon i deltoidregionen

  13. Hele 2002 83 meldt, derav 64 hos elleveåringer: 4 sykdomsfølelse 3 hodepine m/u sykdomsfølelse 4 urtikaria innen 3 døgn 6 feber m/u lokalreaksjon 23 lokalreaksjon 25 + vasovagal reaksjon (”mange” i en klasse) 1/1-20/3 2006 – halve årskullet? 48 meldt hos sjuåringer 3 sykdomsfølelse m/u hodepine 1 med feber 38 lokalreaksjoner 5-15 cm 5 med kløe 5 med feber 3 med stor hevelse skulder til albue Så langt ingen vasovagale Bivirkninger til DT 2002 og DTP-IPV 2006

  14. Hvorfor pneumokokkvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet? • Pneumokokker er hovedårsaken til alvorlig bakteriell infeksjon hos små barn, og de senere årene har det vært en gradvis økning • De fleste barna som rammes av alvorlig pneumokokksykdom, er tidligere friske og har ikke kjente disponerende faktorer • Bruk av konjugert pneumokokkvaksine (KPV/PKV) synes å motvirke utviklingen antibiotikaresistens hos pneumokokkbakterier • Generell vaksinasjon av barn fører til færre tilfeller av alvorlig pneumokokkinfeksjon hos voksne og eldre (flokkbeskyttelse).

  15. Pneumokokker i nese/svelg • Nærdråpesmitte • Hyppig asymptomatisk bærerskap • Midlertidig kolonisering • Koloniseringsgrad • voksne uten nær kontakt med barn: 5% • barn i barnehager: 25-50% (opptil 80%) • norsk studie: 45% av barnehagebarna var bærere Pedersen MK et al. 4th International Symposium on Pneumococci and Pneumococcal Diseases, May 2004, Helsinki.

  16. Systemisk pneumokokksykdom hos barn under 10 år meldt til MSIS 1993 - 2003 • Totalt 828 meldte tilfeller av systemisk pneumokokksykdom • 19% lungebetennelse (n=154) • 18% hjernehinnebetennelse (n=151) • 17% sepsis (n=138) • 4% hjernehinnebetennelse og sepsis (n=30) • 42% annen eller ikke oppgitt diagnose (n=350) • Totalt ble det registrert 26 dødsfall hos barn under 10 år (letalitet 3%) i løpet av 11-årsperioden.

  17. Risikofaktorer for invasiv pneumokokksykdom • anatomisk eller funksjonell miltmangel • HIV-infeksjon eller annen immunsvikttilstand • alvorlig hjerte- eller lungesykdom (inkl. astma) • annen kronisk sykdom, som • sigdcelleanemi • lekkasje av cerebrospinalvæske • nyresvikt, nefrotisk syndrom • diabetes mellitus • gjennomgått alvorlig pneumokokksykdom • alder

  18. Fordeling av serotyper/grupper etter fallende hyppighet av pneumokokkisolater fra systemisk pneumokokk-sykdom hos barn under 5 år i Norge, 1995-2001 Pedersen MK et al. Epidemiol Infect 2004; 132: 167-75.

  19. 7-valent pnumokokkonjugatvaksine (PKV-7) • godkjent i 2000 og tatt i bruk i det amerikanske barnevaksinasjonsprogrammet • inneholder de serotypene som oftest gir infeksjon hos småbarn i USA (serotypene 4, 6B, 9V, 14, 18C, 19F, 23F) • godkjent for bruk i Europa i 2001 • anbefales i Norge for småbarn med høy risiko for invasiv pneumokokkinfeksjon • HIV infeksjon, manglende miltfunksjon • dekker vel 70 % av de serotypene som gir invasive infeksjoner hos småbarn i Norge (men bare 50 % i aldersgruppen 5-10 år)

  20. Vaksinasjonsregimet for PKV-7 • Vaksinasjonsregimet godkjent i 2000: • Spedbarn < 6 mndr: 3 doser med minst 1 måneds intervall, en 4. dose gitt i 2. leveår • Spedbarn 7-11 mndr: 2 doser med minst 1 måneds intervall. En 3. dose i 2. leveår • Barn 12-23 mndr: 2 doser med minst 2 måneders intervall • Barn i alder 2-5 år: 1 dose • Behovet for en boosterdose etter dette basisvaksinasjonsregimet er ikke klarlagt

  21. Andre vaksinasjonsregimer • USA: Redusert antall doser pga. vaksineknapphet • Sverige og Italia: tilfredsstillende antistoffnivå ved 3-dose regime (3, 5 og 12 mndr) • England: tilfredsstillende antistoffnivå ved 3-dose regime (2, 4 og 12 mndr, KPV-9) CDC. MMWR, 2004; 53: 108-9.CDC. MMWR, 2004; 53: 177-178. Käyhty H, et al. [abstract]. ESPID, 2003. Goldblatt D et al. [abstract NEW-06]. 4th International Symposium on Pneumococci and Pneumococcal Diseases, May 2004, Helsinki.

  22. Norge:Faglige utredninger og politiske beslutninger • Ekspertgruppe gjorde i 2004-05 utredning på rent medisinsk grunnlag: • Det beste vil være å ta vaksinen i bruk i vanlig program • Hvis det ikke er aktuelt, er det viktig at den brukes til barn med økt risiko (uten milt, hjerte- og lungesyke, premature) • Økonomiske vurdering: • Om den er kostnadseffektiv, er avhengig av hvilke parametre som taes med i beregningene • Politisk vilje til å investere i vaksinasjon • Vurderinger i HOD senhøstes 2005, stortingsvedtak januar 2006: program for spedbarn født fra 01.01.2006

  23. PKV-7 i barnevaksinasjonsprogrammet: • 3 doser ved alder 3, 5 og 12 måneder • Ved vaksinasjonsstart i første leveår anbefales intervall på 2 mnd mellom 1. og 2. dose og 6 mnd mellom 2. og 3. dose

  24. Indikasjoner for PKV-7 • Spedbarn i henhold til det anbefalte vaksinasjonsprogrammet • Barn under 5 år med spesielle risikofaktorer • manglende miltfunksjon, • HIV-infeksjon eller annen immunsvikttilstand • alvorlig hjerte- eller lungesykdom • annen kronisk sykdom • gjennomgått alvorlig pneumokokksykdom • antatt økt risiko for invasiv pneumokokksykdom • disponerende faktorer, etter individuell vurdering • Til barn mellom 2 og 5 år med spesielle risikofaktorer er det ofte aktuelt å tilby en dose PKV-7 etterfulgt av en dose 23-valent polysakkaridvaksine

  25. Pneumokokkonjugatvaksine til andre aldersgrupper • 12-24 måneder: Ved vaksinasjonsstart i andre leveår anbefales 2 doser med intervall på minst 2 mnd • 2-5 år: Ved førstegangsvaksinasjon etter alder 2 år trengs bare 1 dose For barn med tilstand som øker risikoen for invasiv pneumokokkinfeksjon, bør PKV-vaksinasjon vurderes. Barn som tidligere er vaksinert med PKV og tilhører en risikogruppe, bør etter 2 års alder tilbys vaksinasjon med den 23-valente polysakkaridvaksinen.

  26. Er det noen spedbarn som ikke kan få PKV? • alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine • kjent allergi mot noe innholdsstoff i vaksinen • akutt sykdom med feber over 38 ºC

  27. Bivirkninger til PKV • lokalreaksjoner i form av rødhet, indurasjon, hevelse, ømhet/smerter hos over 10 % • feber • feber over 39 ºC er uvanlig – mistenk annen årsak! • irritabilitet, døsighet, urolig søvn • mer lokalreaksjoner etter enkeltdose hos barn 2-5 år enn hos spedbarn Foreløpig liten erfaring med PKV til barn med kroniske sykdommer som medfører økt risiko for systemisk pneumokokksykdom, og som derfor bør ha vaksinen

More Related