Barn som lever med vold i familien

1. Barn som lever med vold i familien Unni Marie Heltne Senter for Krisepsykologi ugulla@online.no Hjemmeside SfK: http://www.krisepsyk.no

2. Dagsplan • Vold i familien, omfang og konsekvenser for barna • Skademekanismer • Vurdering av sikkerhet og risiko • Håndtering av benektning • Tiltak

3. En definisjon av vold ”Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter, eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller å slutte å gjøre noe den vil” Isdal, 2000

4. Barnemishandling • Utenlandske studier antyder at 3-5% av barn og unge utsettes for dette i løpet av barndommen. 3% barn utgjør ca 30000 barn • Kilde: Verdikommisjonens ”52 teser om vold i Norge”

5. NOVA rapport 20/2007 • Andelen som oppga minst ett tilfelle av fysisk vold fra en forelder, var 25 % • Andelen som oppga grov vold fra minst én forelder, var 8 % • 6% opplevd å være vitne til grov vold mot en av foreldrene • 15% jenter og 7% av guttene utsatt for alvorlige former for seksuelle overgrep • 16% utsatt for minst en type grov krenkelse • Jenter rapporterte gjennomgående om mer "mild" vold fra mor enn gutter. Det var ingen tilsvarende kjønnsforskjeller for den grove volden.

6. Barnemishandling • Undersøkelser fra utlandet antyder at ca. 50% av menn som bruker vold mot partner også bruker vold mot sine barn (Saunders, 1994) • Blant menn som ikke bruker vold mot partner er dette tallet 7% (Strauss, 1983) • Også kvinner buker vold mot barn

7. Barn eksponeres for vold på ulike måter • Gjennom å være direkte tilstede • Som tilskuer • Griper inn mellom mor og far • Blir involvert av mor og far • Henter hjelp • Beskytter søsken

8. Barn eksponeres for vold på ulike måter • Gjennom å høre volden • Aggressive ord • Skrik, gråt/ redsel • Smell, knust glass • Gjennom å oppleve følgene av volden • Fysiske skader • Psykiske kader • Materielle skader • Redusert omsorgsevne

9. Barn eksponeres for vold på ulike måter • Gjennom familiekulturen • Fortielse og tildekking, familievold som ”tabuisert traume” • Uforenelige opplevelser • En oppvekst i konstant utrygghet • Sine egne sikkerhetstiltak

10. Utvikling av nervesystemet Den kontrollerende, rasjonelle del av hjernen (cortex)  Hjernens beredskapssystem (Amygdala, Hippocampus, De limbiske strukturer)

11. HJERNEANATOMI

13. Corpus callosum • Hippocampus • Prefrontal cortex • Cerebellar vermis • Visuelt cortex • Auditivt cortex

14. Skremmende, stessende opplevelser tidlig i livet programmerer oss til en forhøyet stress respons (økt produksjon av stresshormon) når vi møter farer

15. POSITIVT Økt stress respons øker sjangsen for å overleve når vi er I fare og må kjempe og flykte NEGATIVT Varig økt stress respons kan føre til en rekke fysiske og psykiske lidelser

16. Konsekvensene av stress og traume for hjernens utvikling avhenger av timing, sårbarhet og genetisk faktorer

17. Corpus callosum erspesieltsårbar for effektenavforhøyederstresshormon. • Gutter somutsettes for mishandling/ omsorgssvikterspesieltsårbare for skaderpå corpus callosum • En svekket corpus callosum girsvekketintegreringmellomhjernehalvdelene, dårligereintegreringmellomspråkoglogikk (venstrehjernehalvdel) ogfølelserogimpulser (høyrehjernehavdel) Teicher, 1997, Bellis med medarbeidere, 2003

18. Sensitive perioder • Detseruttil å væresensitivieperioder for spesielleskadevirkningeravomsorgssviktog mishandling • Hippocampus seruttil å væremestsårbar for stress ogtaume I førskolealder • Corpus callossumseruttil å væremestsårbari 7-9 årsalder • Prefrontal cortex seruttil å væremestsårbaripuberteten Teicher, 1997

19. Verbal aggression mot barn sammen med vold mellom foreldrene, ser ut til å føre til reduksjon av forbindelsene mellom språkområdene i hjernen, og kan føre redusert evne til abstrakt tenkning

20. Mishandling og omsorgssvikt I barndommen kan føre til redusert hippocampus volum hos voksne, men ikke nødvendigvis hos barn. • Det ser ut til å være en forsinket effekt av tidlig stress som oppstår I puberteten • Redusert hippocampus volum har en sammenheng med rusmisbruk, ulike personlighetsforstyrrelser og alvorlig depresjon etter puberteten

21. Noen kjennetegn ved nevrobiologisk utvikling • Hjernen gjennomgår en betydelig utvikling de første leveårene • Barnehjernen er meget formbar (plastisk) og spesielt påvirkelig av miljøfaktorer som samspill med omsorgspersonene • Plastisiteten medfører et betydelig potensial for læring og tilpasning, men gir også sårbarhet for påkjenninger og utvikling av psykiske lidelser • Uheldig påvirkning eller mangelfull stimulering kan ha alvorlige konsekvenser for barnets senere fungering

22. Hjernen og den sosiale utviklingen • Barnets sosiale fungering er avhengig av aktivitet i hjernebarken i høyre hjernehalvdel • Denne delen av hjernen styrer evnen til å lese andres nonverbale signal som ansiktsuttrykk og tonefall og til å tolke andres hensikt og emosjoner • Dette gjør barnet i stand til å tilpasse (synkronisere)sin egen atferd etter andres signal • Disse delene av hjernen vokser i gjentatte ”spurter” mellom 4 – 10 års alder • Mot begynnelsen av puberteten har hjernen etablert sammensatte forbindelser mellom høyre og venstre hjernehalvdel, mellom følelse og språksentra

23. Effekt av stress på hjernen • Stress fører til økt produksjon av glukokortikoider (cortisol) som frigjøres i hypothalamus- hypofyse- binyrebark aksen • Gulkokortikoider skader hjernens utvikling • Gjenntatt stress tidlig i livet kan kan føre til endring av utviklingen av flere sentrale hjernestrukturer som hippocampus, corpuscallosum og amygdala • Trygge barn har lav glukokortikoidrespons på stress mens barn som tidlig får aktivert stressreaksjonen, har høyt nivå

24. Den onde sirkelen • Gjentatt stress fører til et høyt glukokortikoidnivå, som igjen fører til endret nevrologisk utvikling gjennom endret kontakt mellom nerveceller (nevroner) • Stress har sterkere effekt på barn som på forhånd har vært utsatt på hyppig og vedvarende stress • Endringer kan måles allerede i 1 års alder ved hjelp av MR bilder

25. Tidlige traumer og belastninger gir økt risiko for psykiske lidelser og denne sammenhengen er spesielt tydelig ved stemningslidelser og angstlidelser (Shea m.fl., 2005, Myhre m.fl. 2007)

26. Nevrobiologisk utvikling i ungdomsårene • Hjernen går i gjennom en stor omorganiseringsprosess: den er under ombygging • 30 000 synapser går tap pr sekund, ca halvparten av antall synapse pr neuron går tapt • Omorganisering av sentrale hjernestrukturer (amygdala, hypothalamus) • Endring i balansen mellom systemer som setter i gang stress- responser og systemer som reuglerer og moderer stressreaksjoner (større aktivitet i amygdala og mindre aktivitet i fremre del av hjernebarken)

27. Høyt nivå av stresshormon i blodet fører til begrenset vekst av nerveforbindelser i enkelte hjernestrukturer (hippocampus) og dermed ”mindre å miste” i puberteten • Det finnes skadevirkninger av mishandling som først kommer til syne i puberteten

28. Omorganiseringen fører til et enormt endringspotensiale i den pubertale hjernen

29. Tilknytningen mellom barn og omsorgspersoner er helt sentral når det gjelder å hjelpe barnet til stressregulering og danner fundamentet for at barnets gradvis utvikler funksjonelle stressregulerende mekanismer • Det vi ser på som skader i nervesystemet til traumatiserte barn er funksjonelle tilpasninger til et truende og fiendtlig oppvekstklima (Teicher, 2002)

30. Skadevirkninger • Ca 40-70% av barn som opplever vold får varige problemer • Vanlige konsekvenser: - Utagering - aggresjon, skaper mer konflikter og har problemer med å følge regler - Tilbaketrekning – engstelige, triste, bekymret - Redusert sosial kompetanse - samspillsvansker - Redusert kognitiv fungering – forsinket utvikling - Dårligere fysisk helse • Geffner et al., 2003

31. Resultat fra ACE studiene: • Personer som hadde opplevd 4 eller flere negative belastninger hadde 4 – 12 ganger så høy risiko for å utvikle rusproblem, depresjon og gjøre selvmordsforsøk og opp til 4 ganger så høy risiko for å utvikle fysiske lidelser som hjertesykdom, kreft, slag og diabetes

32. Konsekvenseravgjentatte (komplekse) traumer • Tilknytningsvansker • Nevrobiologiske endringer • Problemer med regulering av affekt og impulser • Problemer med oppmerksomhet, læring og bevissthet • Problemer med relasjoner til andre • Somatiske reaksjoner • Atferdsvansker • Dissosiering

33. Voldsutsatte barn seiler under mange flagg • PTSD (fanger ikke opp grad av utviklingsmessige konsekvenser av multiple og kronisk traumeeksponering. • Depresjon, • Attention Deficit HyperactivityDisorder (ADHD) • OppositionalDefiantDisorder (ODD) • Angstlidelser • Generalisert angstlidelse • Separasjonsangst • Reaktiv tilknytnings-forstyrrelse. Hva er de behandlingsmessige konsekvensene av at bare deler av det totale bildet evt. blir mål for behandlingen?

34. Mødre utsetter også barna sine for vold • Mødre som er alene om omsorgen • Mødre i en vanskelig sosial situasjon • Mødre som selv har blitt mishandlet • Mødre som blir mishandlet • Mødre med personlighetsforstyrrelser

35. Totalsituasjonen må vurderes • Når den av foreldrene som har utøvd den tydeligste volden er kommet på avstand, kommer andre svake trekk ved omsorgen tydeligere fram. Da er det viktig at familien framdeles følges opp av hjelpeapparatet.

36. ”Etter at vi flyttet fra pappa tenkte alle liksom at nå var alt bra, ingen fulgte med oss og sånn. Men mamma var jo like sliten og like hissig, det var ingen som visste hvordan det var når hun ble sint.” (Gutt 13 år)

37. ”Da de fant ut at pappa slo oss, fikk vi lov å bo hos mamma, det var jo bedre, men ingen visste hvor mye hun drakk og vi kunne jo ikke fortelle det til noen, da hadde vi jo måttet flytte tilbake til pappa.” (Søsken, 16 og 18 år gamle)

38. Faktorer som beskytter og lindrer • At omsorgspersonen har evne til å sette seg inn i barnet sin situasjon og hva volden gjør med barnet • At omsorgspersonen har evne til å uttrykke varme og positive følelser over for barnet • At det er mulig å snakke om volden

39. Overordnede målsetting for arbeid i volds- og overgrepssaker • Beskytte barnet/ stanse overgrep • Plassere ansvaret hos overgriper • Behandle skader og traumer • Støtte barnet i dagliglivet • Behandle/ bedre familierelasjonen hvis mulig

40. Hva ber barna om hjelp til? • Hjelp til at de og volden skal bli sett, hørt, oppdaget • Hjelp til å få slutt på volden; lengsel etter trygghet og ro • Hjelp mot opplevelse av avmakt, kaos og smerte; behov for å oppleve mening, sammenheng og kontroll i livssituasjonen • Hjelp til mamma og pappa – slik at de selv kan konsentrere seg om andre ting enn volden

41. Sikkerhetsarbeid

42. Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med • Vold er forbudt og straffbart. • Vold er meget skadelig, og kan være dødelig • Vold aktiverer sterk angst hos utsatte; men også hos hjelpere, som selv kan bli rammet av volden

43. Sikkerhetsarbeid er det hjelperen gjør for å finne ut hvor farlig vold de voldsutsatte lever i, og arbeid for å beskytte utsatte barn og foreldre mot pågående vold og unngå ny vold. Kartlegging av vold, farlighet og risiko Sikkerhetsplanlegging For hjelpearbeidet For utsatte selv Hjelperen og de voldsutsatte arbeider sammen om sikkerheten. Hva er sikkerhetsarbeid?

44. Den beste hjelp til barn i voldssaker er sikkerhetsarbeid! • Se volden • Få slutt på volden • Beskytte her og nå • Hindre ny vold over tid • Fremme en trygg omsorgssituasjon for barnet

45. Sikkerhetsarbeid er viktig av flere grunner: • At hjelperen fokuserer på sikkerhet gjør voldsutsatte oppmerksom på det også (bevisstgjøring på egen situasjon er endrende). • Hjelper foreldre til å fokusere på barnas sikkerhet • Man kan ikke drive spesialisert behandling med folk som er livredde.

46. Sikkerhetsarbeid er en kontinuerlig prosess i alt endringsarbeid med voldsutsatte • Sikkerhetsarbeid er en kontinuerlig integrert del av hjelpeprosessen • Kartlegging/ vurdering av: • Forelders utsatthet, og den utsattes foreldres ressurser • Barnets utsatthet, og barnets ressurser • Vurdere omsorgsituasjonen • Farlighetsvurderinger (også overfor hjelper) • Legge en sikkerhetsplan sammen med utsatte og kollegaer – revurdere denne når ny info fremkommer

47. Barnet tar ansvaret for sin egen og andres sikkerhet uansett • Dersom hjelpeapparatet overser behovet for sikkerhetsvurderinger og tiltak bli barnet stående alene med ansvaret for sin egen sikkerhet. Barnet har ikke noe annet valg: • Jeg begynte tidlig på skoledagen for å finne ut hvem jeg kunne være med hjem … så kom jeg meg unna, jeg var på farten hele tida, aldri hjemme (gutt, 12 år)

48. Er det faglig ansvarlig å arbeide alene i voldssaker? • Skal vurderingene som gjøres hvile på en person alene? Hvordan i større grad sikre gode faglige valg i et komplekst landskap? • Hva med samtaler, hjemmebesøk, hjelpeprosesser i hele familien, samarbeid med andre hjelpere – alene? • Er det bra for fagpersoner å stå alene i voldssaker over tid? • Fare for utbrenthet • Hvordan påvirkes våre vurderinger når vi selv blir truet?

49. Når utsatte ikke ønsker å snakke med oss om volden Mulige årsaker: • De stoler ikke på oss • De tenker at de vil klare det selv (voldsspiralen) • De er redde – utsatt for trusler • De er traumatiserte – har ikke ord tilgjengelig

50. Redde og traumatiserte barn og foreldre fungerer annerledes • Samtalen når ofte ikke godt nok frem for å bryte den makten traumene og redselen har på de utsatte; fysiske sikkerhetstiltak nødvendig: • Varetekt • Besøksforbud • Offentlig påtale • Skjult adresse • Trygghet for barn; flukten til krisesenteret, trygge samvær gjennom rettsapparat, ta omsorgen om nødvendig • Politiet er ofte nødvendig samarbeidspartner for å få dette til.