Tryggere barndom Parterapi for å bekjempe vold i familien Enerhaugen familiekontor

1. Tryggere barndom Parterapi for å bekjempe vold i familien Enerhaugen familiekontor Bufdir-konferansen, 24.10.2012 Dimitrij Samoilow Enerhaugen Familiekontor

2. Familievern og Vold Mange typer voldssaker på familiekontor- Separate meklinger der vold er tema- Enesamtaler når voldsoffer vil komme ut av et forhold- Sinnemestringsgrupper (Brøset modell)- Æresrelatert vold – Brobyggerprosjektet- Bearbeidende samtaler når familien har opplevd vold tidligere- Par som kommer til parterapi og der vold forekommer i krangler Enerhaugen Familiekontor

3. Familievern og vold Litt uklar omfang • Dahl og Guldbrandsen (1983) – vold i 9,4 % av sakene på Oslokontorene; • Bø Vatnar (2000) – stort sprik (0,4 – 34%) • Bufdir undersøkelse 2009 – ca 10 % av sakene Enerhaugen Familiekontor

4. Omfang og konsekvenser for barn av å leve med vold i familien • Høy forekomst av vold i kliniske utvalg (ca 10 – 30 %) • Ofte gjensidig • 50% av barn som lever med vold i voksenrelasjon blir også utsatt for vold • Vitneposisjon er like alvorlig som å være utsatt • Barn som eksponeres har høy risiko for å utvikle liknende atferd • Svekket omsorgsevne hos foreldre • Symptomutvikling hos barn: eks. konsentrasjon, ADHD-liknende, søvn, somatiske og sosiale problemer, utagering/tilbaketrekking • Traumer Enerhaugen Familiekontor

5. Historie • Bakgrunn: våre erfaringer med å møte familier med vold i vår kontekst, behov for nye arbeidsmetoder • Prosjekt 2004 – 2006 ATV/SFK, utvikle systemisk arbeidsmodell • Prosjektgruppe: Jon Middelborg , Grete Lilledalen, Asbjørn Solevåg, Jannicke Tindberg og Nina Lang • Videre arbeid med modellen etter avsluttet prosjekt Enerhaugen Familiekontor

6. Ulike former for vold • Patriarkalsk terrorisme / Intim terrorisme • Voldelig motstand (violent resistance) • Episodisk partnervold Enerhaugen Familiekontor

7. Inspirasjonskilder Arlene Vetere og Jan Cooper • Systemisk modell • Taushetsplikt • Stabil 3. • Skille sikkerhetsarbeid og parterapi Sandra Stith og Eric McCollum • Strukturert sikkerhetsarbeid • Forhandlet time-out • Løsningsfokusert tilnærming Enerhaugen Familiekontor

8. Hvem får tilbud om parbehandling? • Par med barn som ønsker å fortsette samlivet, til tross for at det forekommer vold • Eskalerende, høylytt krangling, en eller begge utsatt for trusler og/eller fysisk skade • Episodisk partnervold, ikke patriarkalsk terrorisme • Barn og en forelder alene, ihht ekslusjonskriterier Enerhaugen Familiekontor

9. Når vold blir tema • Stopper vanlig parterapi, starter sikkerhetsarbeid • Informerer om hvordan vi jobber • Fokus på sikkerhetsarbeid inntil vold har opphørt fordi:- skremmende og skadelig for barns utvikling- endringsarbeid i parforhold vil være påvirket av potensielle voldshandlinger. Parterapi gir ikke mening når vold sitter i veggene • To terapeuter neste time • Sikkerhetsplan og ikkevoldskontrakt • Alltid gå tilbake til sikkerhetsarbeid • Taushetsplikt og stabil 3. Enerhaugen Familiekontor

10. Det er like viktig å kunne avgjøre når vi ikke skal tilby parsamtaler • Vi må ikke forføres til å selge parterapi hvis det fører til at folk holder ut i destruktive forhold • Når det er høy grad av kontroll, emosjonell misbruk og individuell psykopatologi så er ikke parterapi insidert Enerhaugen Familiekontor

11. Ekslusjonskriterier, kontinuerlig vurdering • Erkjenner ikke volden som problem • Tar ikke ansvar for voldelige handlinger • Ute av stand til å jobbe konstruktivt med å løse problemer knyttet til vold • Problemer med alkohol / rus og vil ikke søke behandling • Ingen ønske eller indre motivasjon for endring • Ingen erkjennelse av at relasjonelle aspekter kan bidra til problemet • Ute av stand til å vise empati ifht offeret eller høre andres synspunkter • Kontinuerlig anklager andre og begrunner egen voldshandling med andres adferd • Lyver / skjuler / forvrenger - ikke konsistens mellom andres rapporter og eget utsagn • Ser ikke nytten av terapeutiske intervensjoner • Ute av stand til å samarbeide med profesjonelle eller se på dem som nyttige Enerhaugen Familiekontor

12. Stabil 3. • Offentlig instans eller en i familiens nettverk som begge parter har tillit til • Skal være i jevn kontakt med familien, stå fritt til å komme med et tredje perspektiv • I kontakt med terapeutene • Rolle som «barnets person» • Terapeutiske utfordringer Enerhaugen Familiekontor

13. Barnevern • Betydning av gjensidig tillit og generelt samarbeid • Opplysningsplikt • Reelt samarbeid vs bekymringsmelding • Utfordringer: • Kjennskap til hverandres kompetanse, arbeidsmetoder og lovverk • Ressurser • Betydning av personlige relasjoner, sårbarhet • Forankring i ledelsen • Våre egne forforståelser og erfaringer • Familievernets tradisjon Enerhaugen Familiekontor

14. HVOR ER VI NÅ? • 2011 – 2012 Utvikling av en manual • 2012 – 2013 Midler fra Bufdir til forskning og kompetansespredning • Pågående forskningsprosjekt (Pilotstudie) på Christiania Torv Familiekontor Enerhaugen Familiekontor

15. Utfordringer fremover • Tyngre saker i familievernet • Krever større ressurser - mer tid og mer samarbeid med andre instanser • Systemutfordringer når det gjelder samarbeid med barnevernet • Den enkelte terapeut må sette av mer tid til voldssaker enn andre saker, og det er behov for drøfting og veiledning underveis • Behov for kunnskap om hvordan modellen virker Enerhaugen Familiekontor