Rettssikkerhet - for asylsøkere generelt og lengeværende barn spesielt

1. Rettssikkerhet- for asylsøkere generelt og lengeværende barn spesielt Januar 2013

2. Hva kreves for å ha "rettssikkerhet?" • At beslutningstagerne møter dem det bestemmes over i person (retten til å "møte sin dommer"). • At informasjonsinnhentingen om alle sentrale forhold generelt er grundig, uten alvorlige mangler. • At alle sentrale forhold dokumenteres så langt mulig. • At all potensielt viktig dokumentasjon etterprøves og reflekteres i vurderingen/vedtaket. • At det er klare faglige standarder for den konkrete vurderingen (eksempelvis av troverdighet). • At alle beslutningstagerne er godt forberedt før vedtak fattes.

3. At asylsøkeren har fullt innsyn, og får mulighet til å respondere på alle relevante forhold/motargumenter. • At det er kvalitetssikring av all avgjørende informasjon (eksempelvis landinformasjon). • At man er godt representert av advokat. • At det er etablert klare regler som ikke overlater for mye av praksisutviklingen til varierende skjønnsbruk. • At forvaltningen tar ansvar for feil, og har en god prosess for å lære av disse.

4. Vår påstand: Alle disse kravene må være oppfylt for at man skal ha reell rettssikkerhet. • Vår påstand: Ingen av disse kravene er fullt ut oppfylt i dag.

5. Forbehold: Mange gode saksbehandlere og mye god saksbehandling! • Forbehold: Problemene jeg omtaler, gjelder selvsagt ikke alltid – ofte er det bedre. Men det er ofte også så ille. • Problemet er et system som har vent seg til svake standarder, og hvor den enkelte saksbehandlers personlige forutsetninger og sans for rettssikkerhet i unødig stor grad blir avgjørende.

6. Personlig møte • UDI: Ofte intervjueren som fatter vedtak, men ikke alltid. • Utlendingsnemnda: Personlig fremmøte kun unntaksmessig. • Helt alminnelig at eksempelvis asylsøkere som har blitt torturert av et sittende regime, får avslag ved nemndleder alene.

7. Kun 13 av 23 lengeværende familier fikk vedtak i et nemndmøte, potensielt med personlig fremmøte. • 10 familier fikk derimot sin sak behandlet (alle unntatt én avvist) av en nemndleder alene. • ”I sakene som ble avgjort av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet, hadde barna med sterkest tiknytning 4 ½ - 10 års oppholdstid og en alder på 9 til 16 år.”

8. (OBS: Nemnda har kun telt barnefamilier ”der medfølgende barn har rundt 4 1/2 års opphold og minst ett års skolegang”, dvs. en ganske smal gruppe barnefamilier. Selv blant disse familiene er det altså mange som har fått et nytt avslag etter Stortingsmeldingen, uten at det engang har blitt avholdt et nemndmøte.)

9. Utlendingsnemnda om sakene behandlet etter Stortingsmeldingen: ”Nærværende foreløpige gjennomgang av avgjørelser fra senere tid, har ikke avdekket spesielle humanitære eller innvandringsregulerende enkeltmomenter som i seg selv kan forklare valg av avgjørelsesform eller utfallet av avgjørelsene. Omstendighetene i hver enkelt sak vurderes konkret og helhetlig.” • At Utlendingsnemnda selv ikke kan identifisere klare linjer i praksis, etterlater spørsmål om hvor entydig praksis faktisk er.

10. Hvorfor viktig med personlig møte? • UDI: Viktigheten av samsvar mellom spørsmålene som stilles og informasjonen beslutningstakeren trenger/bør ha. I praksis: Vedtak fattes i en del tilfeller ut fra forhold asylsøkeren har forklart seg lite inngående om. • Utlendingsnemnda: Utbredt praksis med å begrunne avslagsvedtak ut fra nye argumenter/påstander mot asylsøkeren som denne aldri har fått kommentere. • Eksempel: Uttalte eller uuttalte antagelser om foreldres motiver for å bli i Norge.

11. UDI/UNE: Troverdighetsvurderingens sentrale rolle tilsier generelt personlig møte. • Troverdighetsvurdering er vanskelig under de beste omstendigheter, men et selvsagt utgangspunkt må være personlig møte. • Dypt problematisk med en forvaltning hvor saksbehandlere rutinemessig beslutter at mennesker de aldri har møtt, er usannferdige, ofte basert på (tynne) indisier/insinuasjoner.

12. Sverige, Danmark, Finland: Generelt personlig fremmøte for klageorganet, samt topartsprosess. • Mæland-utvalgets forslag til reform – et steg i delvis riktig retning hva gjelder personlig fremmøte, men stadig lavere standard enn i våre naboland. • Mæland-utvalget: ”Domstolsbehandling anses som den beste sikring av rettssikkerhet og legitimitet.” Men: ”svært kostnadskrevende både å etablere og drive”. Så Danmark, Sverige og Finland har råd til bedre rettssikkerhet for asylsøkere – men ikke Norge?

13. Utlendingsnemnda: Manglende kontradiksjon • Mæland-utvalget om topartsprosessen i Sverige: "Både Migrationsverket og domstolene sa seg svært fornøyde med effektene av topartsprosessen. Migrationsverket må på en tydeligere måte redegjøre for grunnlaget for avgjørelsen og for landinformasjonen som er benyttet. Topartsprosessen har ført til økt åpenhet ved at partenes standpunkter brytes mot hverandre i domstolen. Beslutningsgrunnlaget blir dermed bedre og forutsetningene for materielt riktige vedtak øker. Avgjørelsenes legitimitet antas dermed også å øke."

14. Dokumentasjon • Rutinemessig tilsidesetting/mangelfull etterprøving av relevant dokumentasjon. • Eksempel: Den tamilske moren som tok livet av seg selv og sin halvannet år gamle sønn i januar 2012. Hun ble ikke trodd på at hun hadde vært barnesoldat, og et UNICEF-dokument som bekreftet dette ble ikke forsøkt verifisert av nemnda. Etter at hun døde, oppsøkte hennes advokat UNICEFs kontor på Sri Lanka, som bekreftet dokumentets ekthet. Nemnda hadde heller ikke trodd på hennes identitet. Den viste seg imidlertid også å være riktig.

15. Lengeværende barnefamilier: • Opp til familie/støttenettverk å fremskaffe dokumentasjon på barnas livssituasjon. Eventuell advokatbistand må man i utgangspunktet dekke selv. • Samtidig: Tilsidesetting/nedtoning av informasjon om barnas helsetilstand mv. • Eksempel: ”Innvandringsregulerende hensyn” kan veie tyngre enn barns dokumenterte ”angst”.

16. Mangelfull avklaring av grunnleggende prinsipper • ”Innvandringsregulerende hensyn” • Betydelig skjønnsmessig rom som har tillatt nemnda å utvikle en ganske ekstrem praksis i en lang rekke sakstyper, både for barn og voksne. • En svært sentral bestemmelse i mange saker som likevel er minimalt regulert – spesielt manglende spesifisering av nødvendige skranker/begrensninger.

17. Lakmustest: Torturofre • Grunnleggende problemer i alle faser. 1. Asylintervjuet: Varierende grad av beskrivelse. • Risiko for tortur – menneskerettslig kanskje det viktigste som skal vurderes i mange saker, må derfor kartlegges konkret. • Torturen må stå der i sin gru – saksbehandlerne må ha den klart for seg. • Eksempel: "Ydmykende behandling" i et fengsel på Gaza – ingen spørsmål om hva det betydde. Slik fikk UDI ikke vite at asylsøkeren hadde hengt 21 dager i en kjetting mens han ble torturert.

18. 2. Medisinsk dokumentasjon: Sjelden. • I høyden en svak uttalelse fra en allmennlege uten relevant kompetanse. • Ikke noe system for å framskaffe faglig funderte uttalelser. • Blir uansett ofte ignorert i saksbehandlingen/vedtakene.

19. 3. Vedtakene: Tortur ofte nedtont eller helt ignorert. • I saksresymeene først i vedtakene kan torturen være omtalt, men det kan også bare være referert til "fengsling". • I vedtaksbegrunnelsen er den oftere helt ignorert. I mange vedtak står det eksempelvis at asylsøkeren kun var fengslet i en "kortere" periode som ikke utgjør forfølgelse, uten at torturen er omtalt. Asylrettslig vil tortur alltid nå terskelen for "forfølgelse". • Eksempel 1: Fengslet i halvannet år og torturert nesten til døde – ”kort tid”. • Eksempel 2: 16-årig jente pisket i fengsel.

20. Uklare vurderingsstandarder • Tilfeldige/subjektive eller rett og slett "synsete" innvendinger mot troverdighet. • Eksempel 1: Merkelig at en vellykket etiopisk mann i 30-årene skal ha demonstrert i gatene sammen med studenter. Så hva har skjedd i Egypt, Libya, Tunisia, Syria?!! • Eksempel 2: Burde ha valgt en annen vei da de flyktet ut av krigsherjede Groznyj – som om vi alle alltid velger beste kjørerute...

21. Eksempel 3: Kosovo: Voldtekt med kniv mot strupen med sovende barn i rommet – "usannsynlig". Nei, ikke hvis man vet noe om hvor brutal konflikten var. • Synes å være et fravær av en faglig regulering av troverdighetsvurderingen (og av vurderingen av risikoen for forfølgelse).

22. Mangelfulle kunnskaper om og vektlegging av psykiske begrensninger etter tortur/overgrep. • Eksempel 1: Far knivstukket: ”Dette må ha vært en traumatisk dag for deg og slike ting husker man gjerne godt.” (rapport fra NOAS) • Eksempel 2: Hjemmet sprengt da asylsøkeren var barn, far og farmor drept: “Det forventes at klageren er i stand til å gi en mer utfyllende beskrivelse av så dramatiske hendelser.” (rapport fra NOAS)

23. Svak rettssikkerhetskultur • Ikke en systematisk kultur for å konfrontere asylsøkerne med innvendinger og mistro – det får de vite om i vedtaket. • Alt for ofte et smalt forvaltningsperspektiv, med svært varierende vilje til å slippe til asylsøkernes virkelighet – eksempelvis foreldres frykt (tross avslaget) for å returnere til et diktatur, en frykt som kan være desto sterkere på grunn av barna.

24. Advokatbistand • Sterkt varierende kvalitet. • Mangelfull kompensasjon for faktisk utført arbeid: • Streng praktisering av forvaltningslovens § 36, slik at nemnda ofte ikke innvilger dekning av saksomkostninger til tross for at asylvedtaket har blitt omgjort. Hvis nemnda innvilger dekning, skjærer de gjerne ned timeantallet. • Skiller seg ut fra andre saksområder. Heller ikke klagerett.

25. Nemndmedlemmene • Mangelfull forberedelsestid. • Uakseptabelt at beslutningstagere regelmessig ser seg presset til å være med på å fatte vedtak i saker de opplever at de ikke har fått satt seg tilstrekkelig godt inn i.

26. Landinformasjon • Mye godt arbeid, men også mye som er mangelfullt, og kvaliteten i for stor grad avhengig av noen få enkeltpersoners vurderinger. • Varierende faktisk kompetanse, eksempelvis språkbeherskelse. • Varierende grad av etterprøving eller "peer review" (jf. Storbritannia).

27. Når det går galt • Bør være solide rutiner for tiltak og utredning ved mistanke om tvangsretur til forfølgelse. • I stedet: svært varierende interesse, tidvis et tilsynelatende fravær av interesse. • Uansett: gjentatte øvelser med ansvarsfraskriving.

28. "Aldri dokumentert" • Kurdisk menneskerettsaktivist, fengslet og torturert fire ganger før han søkte asyl. • Tvangsreturnert til bestialsk tortur. • Den norske ambassaden involvert. • Amnesty lanserte en kampanje for å få ham løslatt, med bilde fra arrestasjonen. • Grundig medisinsk utredning av torturskadene fra en anerkjent tyrkisk menneskerettsorganisasjon. • Asylsøker tilbake i Norge, så han kan forklare seg. • Ingen dokumentasjon?