Barn og unge med atferdsvansker

1. Barn og unge med atferdsvansker Presentasjon av Multisystemisk terapi

2. Generelt om satsingsomr�det Bakgrunn: gr�sonesaker, s�rtiltak, private l�sninger,raserte institusjoner,politikernes og publikums for-ventninger til oss Satsingsomr�de i budsjett 99 Behov for kartlegging - dobbelt-klientprosjektet Behov for nye metoder i tillegg til institusjonsbehandling Temaet satt p� dagsorden i etaten: Tverrfaglig forum h�sten 98

3. Nasjonal satsing BFD�s handlingsplan Terje Ogdens prosjekt: utvikling av behandlingskompetanse p� nasjonalt niv� Sosial- og helsedep & Barne- og fam.dep: Ekspertkonferanse 1997 Norges forskningsr�d: Ekspertuttalelse p� grunnlag av ekspertkonferanse Studiereise til Oregon h�sten 98: PMT Studiereise til Charleston jan 99: MST

4. Multisystemisk terapi Utviklingsarbeid og forskning i over 10 �r Brukes i 15 stater + Canada Opprinnelig m�lgruppe: ungdommer med alvorlig antisosial atferd som misbruker rusmidler (metoden tilpasses n� andre m�lgrupper) Utviklet av prof. Scott W. Henggeler & co. ved Family Service Research Center, Dep. of psychiatry and behavioral science, medical univ. of South Carolina

5. Familien som �l�sning� MST fokuserer familien som l�sningen Familier er fullverdige samarbeidspartnere i behandlingsplanlegging og gjennomf�ring Fokus p� familiemedlemmer som langsiktige endringsagenter � �gi opp familier�, stemple dem gjenom � si at de yter �motstand� eller si at de er �umotiverte� er utelukket

6. Teoretisk referanseramme Basert p� Bronfenbrenner, Haley og Minuchin Barn og unge er involvert i multiple systemer som har direkte og indirekte innvirkning p� deres atferd Innvirkningen er b�de gjensidig (reciprocal) og to-veis (bi-directional)

7. Metodens forankring Eksplisitt teoretisk forankring Eksplisitt basert p� empirisk forskning om sosial avvik (ungdomskriminalitet) MST�s forskningsfunn i kontrollerte empiriske studier En mengde empiriske effektstudier med kontrollgrupper viser meget gode resultater i f.h.t. tradisjonell behandling (f. eks. Henggeler, Melton & Smith 1992; Borduin, Mann, Cone, Henggeler et al. 1995)

8. Empirisk �rsaksmodell (krim. & drogmisbr.)

9. �kologisk modell

10. Organisering Team med 3-4 terapeuter Teamveiledning 1 gang i uken Telefonkonsultasjon med MST-spesialkonsulent med alle i teamet pluss veileder 1 gang i uken Kvartalsvis oppdateringsseminarer (�booster training�) 4-6 klienter pr. terapeut Utredning direkte etter henvisning (7-10 dgr) Behandlingstid 3-5 m�neder

11. Behandlingsprinsipper Bredspektret kartlegging: forst� koblingen (�the fit�) mellom identifiserte problem og de sosiale systemene Terapeutisk kontakt understreker det positive og bruker systemenes styrke for � fremme forandring Intervensjoner fremmer ansvarlig atferd og reduserer uansvarlig atferd hos familiemedl. Her-og-n� og handlingsorienterte m�lrettede intervensjoner vis-a-vis klart definerte problem

12. Behandlingsprinsipper II Intervensjoner rettes direkte mot atferds-sekvenser innen eller mellom multiple systemer Intervensjoner tilpasset ungdommens utviklingstrinn og individuelle behov Intervensjonene inneb�rer krav til daglig eller ukentlig innsats fra familiemedlemmene Intervensjonenes effektivitet evalueres kontinuerlig fra flere perspektiver (kilder) Intervensjonene utformes for � fremme generaliserte effekter p� lang sikt

13. Resultater: �Missouri Delinquency Project� som eksempel

14. Hvorfor er MST effektiv? Behandling retter seg systematisk mot kjente �rsaker til kriminalitet: familierelasjoner, skoleprestasjoner, kameratrelasjoner og kommunens hjelpetiltak Behandling er familiedrevet og skjer i ungdommens naturlige milj� Behandlere er ansvarlige for resultat Terapeuter er veltrenet og f�r god st�tte Mye energi �remerkes for � utvikle positivt samarbeid innen hjelpeapparatets ulike enheter

15. Kritiske faktorer ved implementering Kontinuerlig fokus p� resultater Trofasthet overfor behandlingsmodellen Behandlingens tilgjengelighet Hva innvirker p� disse kritiske faktorer? Samarbeid mellom ulike deler av hjelpeapparatet Organisasjonens aktive st�tte til programmet Operasjonell praksis og policy

16. Terapeuten - styrker Motivert, sterk arbeidsmoral, kjenner seg ansvarlig Fleksibel, kreativ og �pen Intelligent, �common sense� (�street smartness�) Kan leve seg inn i familien/�kologien som klient �pen for kollegaveiledning

17. Terapeuten - styrker II Melder seg frivillig for trening/oppl�ring Klinisk-analytisk teft ( f. eks.analytisk kompetanse i � identifisere m�nstre, tidligere erfaring med familie- og atferdsarbeid) Bakgrunnskunnskap om barns og ungdommers utvikling

18. Terapeuten - hindringer Lang erfaring som selvstendig (autonomous) fagperson/behandler Ingen ansvarlighet i tidligere �settings� Forkj�rlighet for (�wedded to�) teorier som mangler empirisk grunnlag �nsker bare � arbeide med barn Ikke �pen for kollegaveiledning P�lagt trening/oppl�ring av overordnet