En studie av foreldre med barn med atferdsvansker og deres erfaringer med Webster-Stratton foreldreopplæring

1. En studie av foreldre med barn med atferdsvansker og deres erfaringer med Webster-Stratton foreldreopplæring Jim Lurie Barnevernets utviklingssenter i Midt-Norge FORSA Konferanse Sosialt Arbeid Ved Et Veiskille Bergen, November 2006

2. Føringer for ”De utrolige årene” • Fokus på familieorientert, forebyggende barnevern & foreldrekompetanse • Barnevernloven (1992) - lavere terskel for forebyggende hjelpetiltak, omsorgsovertakelse siste alternativ • Nasjonale foreldreveiledningsprogram (1995) – styrke foreldrekompetanse & forebygge psykiske problemer hos barn • Befringutvalget (2000) vektlegger foreldre rollen, biologiske prinsippet, samarbeid med foreldre, familieorientert barnevern • Tiltak for barn & unge med alvorlige atferdsvansker • Ekspertkonferanse (1997) - anbefaler økt kunnskap & utprøving av metoder for forebygging & behandling av alvorlige atferdsvansker hos barn & unge • Webster-Stratton og andre etablert metoder (Marte Meo, PMT & MST) skal prøves i Norge

3. ”De utrolige årene” • Utviklet i USA på 1980-tallet - Webster-Stratton, University of Washington • Basert på klinisk praksis med barn med atferdsvansker • Målgruppen: foreldre med barn 4-8 år med utagerende, krevende & utfordrende atferd • Målsetting: fremme foreldrekompetanse gjennom opplæring i metoder for å møte vanskelig atferd, forbedre samhandling og redusere eller forebygge atferdsproblemer • Hovedprinsippet: positiv oppdragelse, forsterkning av positiv atferd, ignorering av uønsket atferd • Foreldre må gjenkjenne & tilpasse seg til barnets individuelt behov & temperament

4. Program struktur • Manualbasert, repliseres i Norge etter amerikansk modell • Foreldre som viktig ressurspersoner som kan bidra til forbedring av barnets atferd • Foreldregrupper: 6 par møter 2 timer per uke i 12-14 uker • Opplært gruppeledere presentere metoden, leder diskusjoner & legge til rette for positiv gruppeprosess • Multimediabasert - video, rollespill, praktiske øvelser, diskusjoner & hjemmeoppgaver • Temaer: lek med barnet, ros & oppmuntring, grensesetting & problemløsning • Foreldre får redskaper for å løse problemer, redusere konflikter & øke selvtilliten til barnet og seg selv • Noen familier får også barnegrupper (dinosaurskole) • Trener sosiale ferdigheter bl.a. hensiktsmessig skoleatferd, sinnebeherskelse & hvordan å skaffe venner

5. Norsk behandlingsstudie av WSP • Randomisert, kontrollert behandlingsstudie (RCT) • Replikasjonsstudie av Webster-Stratton & Hammond (1997), tidligere replisert i Canada (Taylor et al. 1998) og England (Scott et al. 2001) • 3 gruppe design – foreldreopplæring, foreldreopplæring & barnegruppe og kontrollgruppe (venteliste får tilbud om senere behandling) • 127 barn og familier fra Trondheim/Tromsø behandlet fra 2001-2003 • Opptakskriteria - barn med ODD (trasslidelse) eller CD (atferdsforstyrrelser) fra screening & diagnostikkintervju • Måler endring i barns atferd rapportert av foreldre & lærere før & etter behandling

6. Foreløpige resultater • Positiv foreløpig resulatater • Begge behandlingsgrupper viste signifikant reduksjon i barns problematferd • Fremgang både i eksternaliserende & internaliserende atferd • Foreldre i begge behandlingsgrupper forbedret oppdragelsesstrategier (mer positive/mindre negative) • Barns atferds fremgang opprettholdt ved 1-års oppfølging • Lærere rapportert redusert problematferd på skolen • Kilder: nettsider http://deutroligearene.no & http://web.fm.uit.no/rbup/research

7. Studie design • Formål: Beskrive foreldres erfaringer med å oppdra et barn med alvorlige atferdsproblemer før, under og etter WSP • Metode: Kvalitative semistrukturerte intervjuer med foreldre som deltok i WSP • Utvalg: Strategisk utvalg av 19 foreldrepar som deltok i W-S behandling i Trondheim i 2001-2002 • Utvalg kriteria: Variasjon i barnas alder & kjønn, behandlingstype (med eller uten barnegruppen) & morens vurdering av endringer i barnets atferd

8. Identifisering av problemet • Foreldre først til å se atferdsvansker & uttrykke bekymring • Tidlig oppdagelse - 3-4 års alder eller yngre • Usikkerhet om problemets natur, hvor uvanlig & hva som kan gjøres • Mest vanlige symptomer: • Hyppig, ukontrollert sinne & aggresjon • Overaktiv, rastløs, ukonsentrert • Utfordrende, ulydig, trassatferd

9. Konsekvenser for familien • ”Problembarnet” får mye oppmerksomhet & forstyrrer familierelasjoner • Foreldre føler ansvar, skyld, skam, frustrasjon, depresjon & utslitthet • Fanget i ond sirkel av ueffektiv omsorg & økende problematferd • Uenighet om oppdragelse & krangling mellom voksne undergraver foreldrenes samliv • Søsken lider på flere måter - utsatt for aggresjon fra problembarnet, får for lite oppmerksomhet fra foreldre & gitt for mye ansvar i familien • Familien kritisert & stigmatisert av slekt, venner & naboer og blir isolert fra omverden

10. Fikk familien hjelp før WSP? • Mange familier hadde kontakt med hjelpeinstanser som barnevernet, PPT, helsestasjon før WSP • De fleste fikk lite systematisk hjelp med å takle barnets atferdsproblemer • Barnehagen ga nyttig hjelp til mange – nytt miljø & sosialtrening for barnet, avlastning & samtalepartner for foreldre • Barnevernet/PPT hyppigst henvisningskilder, selv om barnehagen ofte hadde tidligere kjennskap • Tok ofte flere år før familien begynt på WSP med forverring av situasjonen i ventetiden

11. Foreldrenes opplevelse av WSP • Stor tilfredshet blant foreldre med WSP - også foreldre som opplevd lite forbedring i barns atferd • ”Jeg trodde jeg var det eneste som hadde et slikt barn” - møte med andre foreldre ”i samme situasjon” var viktigst for mange • Samhandling med andre foreldre hadde flere viktige fordeler – normalisering av problemet, økt selvtillit, redusert isolasjon/skyldfølelser, utveksling av erfaringer & råd • Noen lært nyttige nye oppdragelsesmetoder • Noen brukt metodene til å forbedre samhandling med barnet , endringer kunne skje veldig raskt

12. Hva lært foreldre? • De fleste forstod hovedbudskap - positiv foreldreomsorg • Effektive teknikker nevnt var å gi ros & oppmerksomhet, mer lek med barnet, forsterking/premiering av positiv atferd • Noen lært mindre restriktiv oppdragelsesmetoder og klart å redusere bruk av kjefting, konfrontasjoner & strenge straffer • Noen tok i bruk alternative grensesettingmetoder som ignorering av uønsket atferd, ”Time-out” & tilbakeholdelse av privileger • Stor variasjon i foreldrenes evne til å anvende metodene & til å få til forbedringer i barnets atferd • Utvalgskriteria gjor det vanskelig å trekke sikkert konklusjoner om WSP effektivitet

13. Synspunkter om WSP opplæring • Gruppeledere verdsatt mest pga personlige egenskaper – engasjement, empati, fordomsfrihet & humor • Noen undervisningsmetoder mindre populært – særlig videoklippene & rollespill • Mange ønsket mer tid til diskusjoner med andre foreldre • Ledere hadde ansvar for å dekke alle oppsatt temaer som kunne føre til tidspress & for mye struktur • Sosial samvær & matservering i pausene populært • Barn satt pris på barnegrupper og fortalt om dette til venner & skolekamerater • Foreldre fikk ikke velge behandlingsgruppe pga randomisering & flere ønsket barnegruppe i tillegg

14. Familiens situasjon 2 år etter WSP • Mange mente WSP var for korte & ønsket fortsatt hjelp etterpå • Noen ønsket fortsatt kontakt med andre foreldre & flere grupper hadde uformelle treff etterpå • Andre oppfølging ønsket var mer foreldreopplæring & andre støtte tiltak (avlastning, spesialundervisning på skolen, mer utredning av barnets problemer) • Noen klart å bruke nye metoder etterpå & opplevd fortsatt fremskritt i barnet • Andre foreldre falt tilbake til gamle vaner & opplevd stagnasjon eller tilbakegang i barnets fungering

15. Synspunkter på fremtiden • Mye variasjon i synspunkter på fremtiden til barnet og familien • Fremskritt under WSP ga ofte mer optimisme om fremtiden • Noen foreldre hadde fått en verktøykasse for å løse fremtidige utfordringer • Mange bekymret for utfordringer i ungdomsalder – økt risiko for alkohol- & stoffmisbruk, kriminalitet, påvirkning fra jevnaldrede • Media omtalt dårlige prognoser for voksne som hadde alvorlige atferdsproblemer eller ADHD i små barns alder bekymret flere

16. Parenting a Young Child with Behavior Problems: Parents’ experiences before, during and after Webster-Stratton Parent Training • Jim Lurie & Graham Clifford • 2005 Rapport • Barnevernets Utviklingssenter i Midt-Norge