God praksis med startlån

1. God praksis med startlån Boligkonferansen 2011, 04.05.2011 Lars-Erik Becken

2. Nærmere om utredningen: • Econ-rapport 2009:106 God praksis med startlån • Oppdragsgiver var KRD • Formidle hvordan startlånet kan være et godt boligsosialt virkemiddel hvis det brukes på en hensiktsmessig måte alene eller i samspill med andre virkemidler. Vi skulle.. • ..synliggjøre økonomiske fordeler (og eventuelle ulemper) for kommunene ved en mer offensiv bruk av startlån • ..belyse hvordan dagens tapsfond og tapsordningen kan bidra til en mer offensiv bruk av startlånet • ..legge frem eksempler på god bruk av startlånet • Avgrensning - Verken en vurdering av.. • ..alle aspekter ved startlån • ..en samfunnsøkonomisk vurdering av startlån

3. Datainnsamling • Dokumentstudie • politiske dokumenter, regelverk, rapporter, evalueringer, m.v. • Registeranalyse • Alle startlånsavtaler i perioden 2004-2008 • Målgrupper pr kommune pr år i perioden 2004-2008 • Innrapporterte tap pr kommune pr år til Husbanken i perioden 2003-2008 • Intervjuer med Husbankens regionkontorer • Casestudier av 8 kommuner med god bruk av startlån • Avklarende telefonintervjuer med informanter

4. Startlånsordningen

5. Startlån.. • ..skal bidra til at husstander med boligetableringsproblemer skal få mulighet til å etablere seg og bli boende i nøkterne og gode boliger. • ..er behovsprøvd og kan omfatte blant andre unge i etablerings­fasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flykt­ninger, personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag og andre økonomisk vanskeligstilte hustander. • Målgrupper kan deles i to; • de som IKKE mottar offentlig ytelser/tjenester for vanskeligstilte • de som mottar andre offentlig tjenester/ytelser for vanskeligstilte • Kommunen gir startlån til: • Kjøp av bolig • Utbedring av bolig • Oppføring av bolig • Refinansiering av bolig

6. Startlån etter målgruppe i perioden 2004 til 2008. N=35.626

7. Startlån og andre individrettede ytelser som forvaltes av kommunen • Bostøtte • Kommunal • Kun i de største byene • Ofte forbeholdt utleieboliger • Statlig • 10 prosent av alle mottakere av startlån fikk bostøtte i perioden 2004-2008 • Gjennomsnittlig bostøtte var omlag 5.000 pr år • Flere kan få statlig bostøtte fra juli 2009 (endret regelverk) • Statlig boligtilskudd • Kan brukes til oppføring, kjøp, utbedring, tilpassing og refinansiering • Til personer med varig lav inntekt • En svært knapp ressurs • Varierende tilgang for kommunene • Ulik praksis i kommunene Gi store beløp til få - eller - Gi små beløp til ”mange”

8. Økonomiske konsekvenser for kommunene ved startlån

9. Praktisering av startlån og omverdenen • Tre aktører; • Staten ved Husbanken • Kommunen • Startlønnsmottaker (og evt. familie) • Utover de individrettede boligsosiale virkemidlene som forvaltes av kommunene er det en rekke andre ordninger ovenfor økonomisk vanskeligstilte • Ytelser direkte fra staten ved Husbanken (grunnlån, mv.) • Statlige (trygdeytelser mv.) • Kommunale (sosialhjelp mv.)

10. Økonomiske konsekvenser ved startlån • Ikke en samfunnsøkonomiske analyse av startlån • Utfordrende å vurdere økonomiske konsekvenser for kommunene • Ikke alle økonomiske aspekter er synlige • Ulike økonomiske konsekvenser på kort og lang sikt • En del ikke identifiserbare konsekvenser • Også stor variasjon mellom kommunene • Geografi/avstander • Økonomi • Tilgang til kommunale boliger • Tilgang til annen bistand/ytelser • Arbeidsmarked • m.v. • Konsekvenser blir kommunespesifikke

11. Mer offensiv bruk av startlån kan • ..være overføring til personer som kunne kjøpt bolig på egenhånd • ..bidra til å ”jekke” opp boligprisene (men også stabilisere dem) • ..konkurrere med andre långivere/banker

12. Mulig inntekter/besparelser ved en mer offensiv bruk av startlån • På kort sikt kan startlån bidra til • å beholde bolig ved samlivsbrudd • Sikre barna stabilt /samme oppvekstmiljø – kunne bo hos begge foreldre • at funksjonshemmede barn fortsatt kan bo hjemme • å kjøpe en bolig (for fremtiden) med universell utforming • oppgradering for fortsatt å kunne bo i egen boligen • å redusere behovet for institusjonsplasser • å redusere bistand/ytelser fra andre deler av hjelpeapparatet • å redusere behov for kommunale boliger – mer gjennomgangsboliger • Få tilflytning / hindre fraflytting : økt skatteinngang til kommunen • På lengre sikt kan startlån bidra til å • gi mottaker bedre og tryggere rammer rundt livene de lever • redusert behov for offentlig ytelser • gi barn tryggere og bedre oppvekstvilkår

13. Mulig kostnaderved en mer offensiv bruk av startlån • På kort sikt • Belastning ved saksbehandling varierer – kan være stor • Kostnader til forvaltning av startlån – kan ta 0,25 i rentepåslag • Bruk av eksternforvalter – finansieres av rentepåslaget og gebyr • På lengre sikt • Oppfølging av startlånsmottakere • Kostnader/administrativ belastning ved misligholdte lån • At de som misligholder blir tapere ”enda en gang” • Konsekvenser av tap • Forholdsvis små tap på startlån (boligene øker stadig i verdi) • Relativt få tap • Eventuelle tap dekkes i hovedsak av tapsfondet (statlig midler)

14. Tap og tapsfond

15. Tap på startlån og tapsfond • Tapsfond bygges opp av boligtilskudd fra staten • Frem t.o.m. 2004 – sette av 20 prosent av boligtilskuddet til tapsfondet • Fra 2005 stilt i bero. Kommuner med små tapsfond kan fortsatt søke Husbanken om å sette av midler til fondet • Økonomiske konsekvenser når et tap regnskapsføres/rapporteres • Kommunen har tapsrisikoen for de første 25 prosent av restgjelden • Staten har tapsrisikoen for de siste 75 prosent • Hva som er et reelt tap • Er avhengig av når tapet regnskapsføres/rapporteres • Kommunen kan følge opp krav i 10 år • Kommunen kan inngå en gjeldsordning med skyldner • Kun ved konkurs og dødsbo blir det reelle tapet synlig med en gang (tvangssalg)

16. Usikkerhet til rapportering av tap på startlån og tapsfond • En del kommuner har ikke opprettet tapsfond • Tapsfondet er primært bygd opp av statlig boligtilskudd • Tapsfondet kan også være bygd opp.. • ..ved tilbakeføring av bokført tap som ble mindre enn forventet • ..av ”friske” kommunale midler • Ved større tap enn tapsfondet kan statlig boligtilskudd etterfølgende år dekke tapet • Mulighet til kommunale tilpassing • En del kommuner • følger ikke aktivt opp misligholdte lån • rapporterer ikke sine tap

17. Tapsfondets andel av totale utlån ved årsslutt 2008 (N=358)

18. Kommunenes tap på startlån (ved årsslutt hvert år)

19. God praksis ved startlånet

20. Casestudien i 8 kommuner • Vi har hentet våre informanter blant: • Rådmenn • Politisk ledelse • Boligkontor el.l. • NAV/sosialtjenesten • Lokale banker • Tema • Retningslinjer for kommunens boligsosiale arbeid, startlån m.v. • Kommunens økonomiske rammer for startlån, låneopptak og tapsfond • Kommunens strategiske samarbeid med eksterne aktører om startlån • Kommunens organisering og forankring av startlån og boligsosiale arbeid • Saksbehandlingen av enkeltsøknader om startlån • Forvaltning av inngått startlånsavtaler

21. Kriterier for god bruk av startlånet • At kommunen: • har god forståelse av virkemiddelets rolle • har god administrativ forankring • har vilje til å bruke lånet og ta risiko • har helhet i bruken av de boligsosiale virkemidlene • treffer målgruppene for lånet • har treffsikker markedsføring av startlånet • har et godt samarbeid med eksterne aktører (banker/forvaltere)

22. Økonomiske rammer for startlånet • Midlene blir utbetalt til kommunene når Husbanken har mottatt.. • ..låneavtale undertegnet av ordfører • ..dokumentasjon på at kommunestyret har fattet vedtak om låneopptaket • ..eventuell dokumentasjon på at det foreligger godkjenning av låneopptaket fra fylkesmannen • Økonomiske ramme for kommunene (Inntrykk fra caseene) • De fleste kommunene får overført pengene i januar/februar hvert år • Saksbehandlernivået har ønsket betydelige høyere låneopptak enn lånebeløpet • Fastsettes av kommunens ledelse (administrativt/politisk) uten noen grundig vurdering av behovet? • Kommunens økonomi har ikke betydning for nivået på lånet som tas opp • At pengene ”er brukt opp” er ikke nødvendigvis noen god indikasjon på at beløpet er riktig • Viktig at saksbehandlere/administrasjonen informerer • internt • politisk nivå

23. God praksis -Samarbeid og markedsføring • Samarbeid om startlån med.. • andre kommuner • Kan utveksle erfaringer • Mulighet for interkommunalt samarbeid? • private banker • Viktig at man ikke oppfattes som konkurrenter – noe skepsis blant bankene • Viktig at kommunen og bankene forstår hverandres rolle • Rekrutteringskanal for startlånsmottakere • Husbanken • Delta på kurs-/erfaringssamlinger • Utnytte regionskontorenes kompetanse • Generell markedsføring/informasjon • Annonser, hjemmeside, redaksjonell omtale….. • Hvordan nå målgruppene? • Legge til rette for erfarings- og kompetanseoverføring i kommunen • Aktiv bruk av førstelinjen for å identifisere målgruppe ”økonomisk vanskeligstilte”

24. Forvaltning av startlån må tilpasses den enkelte kommune • Stor variasjon mellom kommunene etter • Størrelse • Geografi/avstander • Arbeidsmarked • Osv. • Stor variasjon mellom kommunene når det gjelder • Organisering av kommunen • Involvering av politisk nivå • Delegering av myndighet i forvaltningen • Ingen fasit på hva som er riktig/optimal forvaltning av startlån • Må tilpasses den enkelte kommune

25. God praksis – Startlån i kommunene • Viktig med forankring av ordningen.. • ..på politisk nivå • ..i administrativ ledelse • Saksbehandlingen må tilpasses den enkelte kommune • Viktig med en ”kobling” med.. • ..andre ytelser som kan ha samspill med startlån • ..ytelser til potensielle målgrupper for startlån • ..tildeling av kommunale boliger • ..gjeldsrådgivning • Kan oppnås ved å samle ansvar og/eller gode rutiner for samhandling • Vedtaksmyndighet i enkeltsaker • Bør delegeres til førstelinje, ikke behandles politisk • Bør ha retningslinjer for praktisering av startlån

26. God praksis – Saksbehandling av enkeltsøknader • Saksbehandlingen må tilpasses den enkelte søker • Risikovurdering i enkeltsaker må baseres på skjønn • Betingelsene i avtalene tilpasses den enkelte søker • Fullfinansiering eller samfinansiering • Bruk av avdragsfrihet • Renter • Forhåndsgodkjenning • For økonomiske vanskeligstilte; Viktig med god samhandling • med søker (En del må motiveres for å ta startlån) • med eksterne aktører (bank) • internt i kommunen • Ansvarlig for andre ytelser/kommunale bolig • Konsulent for funksjonshemmede/flykning/ungdom/andre målgrupper • Avslag • Endel avslag er muntlig / Formell klageadgang kun på skriftlig avslag • Riktig å avslå hvis man ikke tror klarer å håndtere et startlån

27. God praksis – Forvaltning av startlånsavtaler • Forvaltning av startlånsavtaler • Lite belastning knyttet til forvaltning av avtaler • Få kostnader til forvaltning av startlån – kan ta 0,25 i rentepåslag • Bruk av eksternforvalter – finansieres av rentepåslaget og gebyr • Mange løser inn lånet underveis • Håndtering av misligholdte lån • Purring som en vanlig bank • Viktig med god dialog mellom ekstern forvalter og kommunen • Viktig at kommunen involveres tidlig ved mislighold • Mulighet for kommunen til å følge med løpende • Kommunen må være proaktiv ved mislighold • Se situasjonen i sammenheng med andre ytelser fra kommune • Gjeldsrådgivning • Ved tap kan kommunen • Inndrive i opptil 10 år • Inngå gjeldsordning

28. Proba AS Øvre Vollgate 6 0158 Oslo www.proba.samfunnsanalyse.no