Vannforvaltning som regional planlegging

1. Foto: Jon Lasse Bratli Komplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikkKomplisert samordning for helhetlig vannmiljøpolitikk Vannforvaltning som regional planlegging – økt regional handlefrihet eller sentral ansvarsfraskrivelse? Fagkonferansen, HiOA 24. oktober 2013, Gro Sandkjær Hanssen

2. Struktur 1. Utgangspunkt: Sektoransvarsprinsippet gir kompleks og fragmentert vannforvaltning 2. EUs vanndirektiv og implementeringen i Norge gjennom vannforskriften – økosystembasert prinsipp 3. Vannforvaltning som regional planlegging – økt regional handlefrihet eller sentral ansvarsfraskrivelse? Funn fra empirisk studie (2013)

3. 1. Utgangspunkt: Sektoransvarsprinsippet gir kompleks og fragmentert vannforvaltning

4. 2. EUs vanndirektiv og norsk vannforskrift - økosystembasert prinsipp-Etablerer 11 vannregioner, ca 100 vannområder og 17 000 vannforekomster, basert på nedbørsfeltorientert inndeling- Her etableres nettverksarenaer:VRU: kommuner, fylkeskommuner, regionale statlige enheter (inkl fylkesmann)VOU: samme aktører, men for mindre geografiske områder- Korresponderer ikke med grensene til fylkene(19), kommunene (429) eller regionale statlige enheter.- Vannregionene utformer en forvaltningsplan hvert 6 år – en juridisk bindende regional plan, må vedtas i alle fylkesting.

5. Gir kompleks geografi: tre ulike inndelingslogikker Sektorvise regionsystemer Økosystembasert inndeling Forvaltnings- nivåer

6. Vannforvaltningsplanen • Vannforvaltningsplanene har ambisiøse mål om å være ”retningsgivende for sektormyndighetenes beslutninger i enkeltsaker”. • Planene skal vedtas som regional plan og følge prosessene for regional planlegging etter PBL (§8-4), med noen særregler (vannforskriften) • Men sektoransvarsprinsippet skal gjelde – ingen endring av eksisterende ansvarsforhold mht lover og virkemidler gjennom vannforskriften • Kongl.res 2010: ”…Sektormyndighetene har derfor adgang til å fatte vedtak som ikke er i samsvar med planen».

7. 3. Vannforvaltning som regional planlegging – økt regional handlefrihet eller sentral ansvarsfraskrivelse? • Utfordring: • Komplekst problemfelt • Ulike interesser og preferanser institusjonalisert gjennom autonome sektorer • Sektoransvarsprinsippet og mangel på nasjonale avklaringer av målkonflikter • Planlegging som: • Samordning, instrument for helhetlig forvaltning • Desentralisering av dilemmaer? • Er planprosess og forvaltningsplan i stand til å overkomme manglende nasjonale avklaringer?

8. 3.1 Klarer man gjennom nettverksarenaene og planarbeidet å koordinere sprikende sektormyndigheter? Hva slags koordineringmenerdeltakernefinnersted? I VRU I VOU 27% 29 % 30% 13 % 47% 58 % 70% 83 %

9. 3.1 Klarer man .. å koordinere sprikende sektormyndigheter? I hvorstor grad bidrarvannforskriftsarbeidet, sett under ett, til: VRU-deltakere VOU- deltakere 46% 33% 40% 40% 55% 55% 58% 57%

10. 3.2 Hvor ligger utfordringene?Det er svært/litt vanskelig å oppnå enighet om (VRU):

11. 3.3 Gir planarbeidet (med alt det innebærer) mer helhetstenkning? • Flertallet i både VRU/VOU opplever at arbeidet: • Bidrar til å se utover egne sektorområder (55-59%) • Bidrar til å få kontakt med et bredere spekter av relevante aktører (59-52%) • Nedbørsfeltorienterte inndeling gir et mer helhetlig perspektiv (67-77%) • Vannforvaltningsplanen er/kommer til å være et nyttig instrument for å samordne ulike aktørers innsats for å oppnå godt vannmiljø i Norge (65 %)

12. 3.4 Desentralisering av dilemmaer: Kan nasjonale interessekonflikter løses gjennom en regional planprosess (forvaltningsplanen)? • Her er deltakerne mer skeptiske, og bare et mindretall mener arbeidet bidrar til: • Å løse interessekonflikter (21-29%) • At deltakerne anser hverandre som likeverdige parter selv om de tilhører ulikt forvaltningsnivå eller sektormyndighet (40-46%) • Mange opplever i tillegg en målkonflikt mellom miljømålene i vannforskriften og målene til egen (sektor)virksomhet: • Miljømålene strider med andre overordnede mål, feks regelverk, politiske eller faglige prioriteringer som min virksomhet er underlagt (23-26%). • Premissene legges fremdeles i hver sektor – vannområdet/vannregionen er bare en løs overbygning som har lite å si i praksis (27-35%)

13. 3.5 Gir vannforvaltning som regional planlegging regional handlefrihet? • Ikke nødvendigvis, fremdeles lav nasjonal policy-integrering • Arbeidet på den samordnende regionale arenaen (vannregionen) påvirker ikke nødvendigvis sektorbeslutninger • ”Staten er ikke samordnet.. Hvert departement har sin sak som de vil kjøre. Hvis staten kunne framstå som én vannforvaltning, så hadde jobben vært mye enklere” • ”Desentralisering av dilemma”, ”fragmentert forvaltning”, ”juridisk paradoks” • Men planinstrumentet oppleves som å ha en viss effekt – bygge ned sektorsøyler ved å: • Kreve at partene møtes på nettverksarenaene • Kreve at de lager et plandokument/handlingsplan (smørbrødliste?) • Dette tvinger aktørene ut av hierarkiske sektorsøyler, definisjonsmakten er brutt • Aktørenes problemforståelse og kunnskapsgrunnlag stilles nå spørsmålstegn ved av andre (full kamp) • Flere rapporterer nå om at de har fått større forståelse for hverandres synspunkter