Planlegging og samfunnsutvikling

1. Planlegging og samfunnsutvikling Marit Moe, rådgiver KS Midt-Norge/Nord-Trøndelag 95 22 24 25 marit.moe@ks.no

2. Skilleark

3. Bakgrunn • Et område som ordførere og rådmenn rundt omkring i norske kommuner, oppfatter som sentralt og som de er noe bekymret for! • LUK – lokal samfunnsutvikling i kommunene. Når kommunene ble spurt om hva det er de ønsker mer kompetanse innenfor; så varte de planlegging og planprosesser. • Fylkesmannen, fylkeskommunen og KS hadde 2 dialogsamlinger før jul med kommunale/regional planstrategi (er).

4. (KS)/kommunene som arbeidsgivere • «Mange kommuner i distriktsnorge mangler kapasitet på plansiden. Det er vanskelig å rekruttere planleggere til disse kommunene i tillegg til at det utdannes for få» Mona Handeland, Distriktssenteret. • KS øverste organ, Landstinget, vedtok 3 uttalelser i februar 2012. «Det er særlig store utfordringer innenfor helse- og omsorgssektoren, teknisk sektor og undervisning»….Kommunene må ha egne oversikter/egen plan over hvordan befolkningssammensetningen vil bli i årene framover og hvilken kompetanse de ansatte trenger.

5. Hva skal vi med kommunal planlegging? • Redskap for gjennomføring av lokal politikk • Redskap for gjennomføring av nasjonal politikk Uten opplevd handlingsrom undergraves planleggingens legitimitet! Ikke bedrive ansvarsfraskrivelse som politisk strategi – fylkesmannen og fylkeskommunen som den store stygge ulven.

6. Politikk og planlegging • Tidsperspektivet – hva får vi gjort på 4 år? • Hvor politisk virksomme er planene? • Er det god sammenheng i plansystemet? • Hva må rulleres – hva kan ligge fast? • Redskap for bevaring (vern) eller redskap for utvikling?

7. Planleggerrollen • Lokal tjener av politikken (men heller ikke mer) • Fagekspert med faglige allianser (undergraver politikken) • En god planlegger mestrer å balansere kravene til lojalitet, nøytralitet og faglig uavhengighet slik at ekspertisen støtter opp om demokratiet. • Bidrar til å utvide/utvikle kommunens handlingsrom. • Planleggeren som lokaldemokratiforkjemper? • Politisk avmakt (ift. et profesjonelt byråkrati)

8. Hva er planlegging som verktøy for samfunnsutvikling: Samfunnsplanlegging? • Samfunnsplanlegging kan defineres som summen av planleggingsaktivitet hos mange aktører. Koordinering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er en viktig faktor for å sikre best mulig utvikling.

9. Kommunale planstrategier • I den nye pbl av 1. juli 2009 er regional og kommunal planstrategi innført som et hjelpemiddel for å oppnå en ønsket samfunnsutvikling. • KS sitt inspirasjonshefte • www.planleggingsportalen.no

10. Hva er kommunal planstrategi? • Fylkeskommunen er regional planmyndighet. Minst en gang hver valgperiode og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en regional planstrategi. Skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. • Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Minimumskrav =Ta stilling til hva som skal rulleres. • Tidsfrist: Ferdig planstrategi innen ett år etter konstituering.

11. Tenke igjennom! • De mest sentrale utfordringene for kommunenes samfunnsutvikling? • Kan det være hensiktsmessig å samordne hele, eller deler av arbeidet med andre kommuner, fylkeskommunen? • Hvilke planbehov har kommunen i valgperioden? Hvilke grep for ønsket samfunnsutvikling vil din kommune anbefale i sin planstrategi? GJØR STRATEGIARBEIDET POLITISK INTERESSANT!

12. Sitater • «Planstrategien er i utgangspunktet kommunen sin selvstendige vurdering, som verken regionale styresmakter eller staten kan endre uten at kommunen selv vil det» (planstrategi for Naustdal kommune, 2009). • «I dag kan den enkelte representant oppleve å måtte styre på grunnlag av en plan som er vedtatt av det avtroppende kommunestyret, kanskje basert på et annet flertall. I den nye loven endres dette…» Nå kan de nye folkevalgte være med å stake ut kursen selv. Nils Aarsæther, professor v/Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging, UiT.

13. Muligheter og forventninger • KS mener at kommunal planstrategi som verktøy, gir en bedre kommunal planlegging. • Samordne veivalgene mellom kommunene og fylkeskommunen. • KS mener at loven gir et stort lokalt handlingsrom til å løse oppgavene innenfor en planstrategi. Mer behovsstyrt planlegging. • KS vil framheve tre muligheter som planstrategien gir kommunene: 1. Rom for å gjøre strategiske veivalg for ønsket utvikling. 2. Videreutvikling av et godt lokaldemokrati. 3. Anledning til å foreta en samlet vurdering av planbehov for valgperioden.

14. Helse i plan, folkehelseloven • Ny lov, gjeldende fra 1. januar 2012. Kap. 2 kommunens ansvar: § 4 Kommunen skal fremme befolkningens helse, utjevning av sosiale helseforskjeller. §5 Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen §6 Mål og planlegging. Oversikten etter §5 annet ledd skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi. En drøfting av kommunens folkehelseutfordringer bør inngå i strategien, jfrpbl § 10-1.

15. Forts. folkehelseloven • Er sammen med helse- og omsorgstjenestelovens forebyggingsbestemmelser de rettslige virkemidlene for å oppnå samhandlingsreformens mål om å: • Fremme folkehelse • Forebygge sykdom • Utjevne helseforskjeller

16. Takk for oppmerksomheten!