90 likes | 199 Views
Vannforvaltning som regional planlegging. - Verktøy for teknokrati eller politikk?. Fagkonferansen, HIOA, 24. oktober 2013 Sissel Hovik. Vannforvaltning – fag eller politikk?. Vannforvaltning er naturfag: Nedbørsfeltorientert / økosystembasert inndeling
E N D
Vannforvaltning som regional planlegging - Verktøy for teknokrati eller politikk? Fagkonferansen, HIOA, 24. oktober 2013 Sissel Hovik
Vannforvaltning – fag eller politikk? • Vannforvaltning er naturfag: • Nedbørsfeltorientert / økosystembasert inndeling • Miljømål om å oppnå god økologisk status • Vannforvaltning er (også) politikk: • Fordeling av goder og byrder • Forvaltningsplan og tiltaksprogram • Sektoransvarsprinsippet gjør at en er avhengig av enighet mellom statlige fagetater, fylkeskommuner og kommuner • Som regional plan skal den vedtas av Fylkestingene • Er det rom for lokal- og regionalpolitisk styring?
Vannforvaltning – fag eller politikk? • Hvordan deltar politikerne? • Er arbeidet tilstrekkelig politisk forankret? • (Hvordan) varierer politisk deltakelse og forankring mellom vannregionene?
Organisering på vannregion- og vannområdenivå Vannregionmyndighet Vannregionutvalg – VRU: Kommuner, sektormyndigheter, Fylkeskommuner, fylkesmenn Arbeidsutvalg Regional referansegruppe Van Vannområdeutvalg - VOU Van Evt prosjektgruppe Van Evt temagrupper
Politisk deltakelse og forankring - prosent helt eller delvis enige
Case-studiene gir inntrykk av regionale likheter og forskjeller • Likheter mellom regioner: • Vannregionutvalget er en «konferanse», ikke et arbeidsorgan eller et vedtaksorgan • Arbeidsutvalg, styringsgrupper og prosjektgrupper er de viktige arenaene • Forskjeller i hvor aktiv og tett den politiske styringen er: • Region A: Aktiv politisk styringsgruppe som er i tett dialog med koordinator • «Den politiske styringsgruppen, i og med at vi er så mange fylkeskommuner involvert, …., så opplever jeg den som veldig bra. Det er en trygghet for oss som vannregionmyndighet å ha en arena som på en måte er den tverrfylkeskommunale politiske arenaen» • Region B: VRU-leder involveres ved behov • «Og jeg føler kanskje at ikke [VRU-leder] har vært så veldig aktiv. Og det har han ikke trengt å være heller». • «…er det ofte [VRU-leder] som skriver under på ting, … Og da passer en jo på å forankre det politisk»
Case-studien viser også forskjeller i politisk forankring på lokalt nivå • Region B: Arbeidet så langt er definert som et faglig ansvar. • «Det er ikke noen grunn til å engasjere politikere før de har noe å mene noe om» • «I VRU så har det vel dessverre vært minst aktivitet blant kommunene» • Region A: Ambisjonen er at det politiske skal gjennomsyrer hele organisasjonen • «Jeg har prøve å kjøre saker til kommunestyret, .. kunne sikkert tatt noe administrativt, men for å prøve å holde bevisstheten oppe» • «…det er kommunene som får størstedelen av ansvaret for å gjennomføre tiltak. ….., personlig vil ikke jeg være komfortabel med dersom vi som planmyndighet har gjort et planarbeid der kommunene ikke har fått medvirka godt nok, …».
Regionale forskjeller i politisk forankring: VRU-medlemmenes oppfatninger 46 35 27 58
Avrunding • Politisk styring og forankring er mulig, selv i svært komplekse nettverk • God politisk forankring tidlig i prosessen vil lette vedtak og iverksetting av vannforvaltningsplanen?