Pengestr mmer for ytelsespensjon og fripoliser

1. Pengestr�mmer for ytelsespensjon og fripoliser NHO Forsikringskonferanse 12. nevember 2008 Anvarshavende aktuar SpareBank 1 Livsforsikring Magne Nilsen

2. Hva skal vi snakke om? Ny forsikringsvirksomhetslov fra 01.01.08 Bakgrunn for lovendringen Hovedendringer i loven Erfaringer s� langt for ytelsespensjon og fripoliser Nye tariffer for ytelsespensjon og fripoliser Bakgrunn for tariffendringen Tariff og oppreservering Hvem betaler for oppreserveringen?

3. Ny forsikringsvirksomhetslov fra 01.01.08 Bakgrunn for lovendringen Skille kunde- og selskapsmidler �kt forutsigbarhet, forh�ndsprising �kt gjennomsiktighet Bedret konkurranse  LOV-2005-06-10-44 :Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksomhetsloven).  FOR-2006-06-30-869 Forskrift til forsikringvirksomhetssloven (livsforsikring mv.).

4. Hovedendringer i ny forsikringsvirksomhetslov Kapitalforvaltning Prising Overskuddsregimer Avsetninger

5. Hovedendring: Kapitalforvaltning

6. Hovedendring: Prising

7. Hovedendring: Overskuddsregimer

8. Hovedendring: Ny overskuddsmodell 

9. Hovedendring: Modifisert overskuddsmodell 

10. Hovedendring: Kursreguleringsfond

11. Hovedendring: Tilleggsavsetninger

12. Hovedendring: Risikoutjevningsfond

13. Erfaringer med ny forsikringsvirksomhetslov s� langt for ytelsespensjon og fripoliser Loven angir ikke hvordan fordeling av midler skulle skje mellom selskapsportef�lje og kollektivportef�ljer Hvor stor andel av kursreserven til selskapsportef�ljen? Immaterielle eiendeler til selskapsportef�ljen (aktiveringer, fremf�rbar skatt) Kursreserven f�lger de enkelte aktiva SpareBank 1 fordelte slik at selskapsportef�ljen, eks. immaterielle eiendeler, fikk ca. 25 % av kursreserven tilsvarer andel i gammel lov Flere investeringsportef�ljer for kunder med rentegaranti Fordeling av kursreserve p� underportef�ljer f�lger aktiva Forskjellig andel kursreserve mellom underportef�ljer Ved fraflytting brukes gj.snittlig kursreserve for alle portef�ljer

14. Erfaringer med ny forsikringsvirksomhetslov s� langt for ytelsespensjon og fripoliser Prising Prising av kapitalforvaltning Kan v�re degressiv med �kende forvaltning Prising av rentegaranti Kan ta hensyn til avtalens tilleggsavsetninger, gjelder ogs� fripoliser ved overskuddstildeling Kursreserve, aktivafordeling og forventet avkastningsniv� p�virker prisen Prising av forsikringsrisiko Skal prise hver dekning for seg Kan v�re s�rskilte tariffer for ulike grupper Prising etter n�ring, yrke, sykefrav�r er i bruk Prising av administrative tjenester Kan v�re degressive satser etter st�rrelse

15. Erfaringer med ny forsikringsvirksomhetslov s� langt for ytelsespensjon og fripoliser Tilleggsavsetninger Differens mellom garanti og avkastning kan holdes tilbake ved endelig oppgj�r i �ret n�r avkastningen er lavere Oppgj�rsrente Avkastning fra 1.1 til oppgj�r. Vanlig med endelig oppgj�r, men kan avtale etteroppgj�r n�r �rsresultatet er klart Risikoutjevningsfond Bundet egenkapital

16. Nye tariffer 

17. Bakgrunn for nye tariffer Alders- og etterlattetariffer fra 1963 Pakkeprising �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskap og antall barn For svak alderspensjonstariff For sterke etterlattetariffer Pakken brytes/dekninger reduseres Skjev reservefordeling mellom dekningene Ny forsikringslov Krever hver dekning prises for seg Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inng�r i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve p� AP og for mye p� EP/BP Hvorfor er dette et problem? S�rlig n�r man begynner � bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger . Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inng�r i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve p� AP og for mye p� EP/BP Hvorfor er dette et problem? S�rlig n�r man begynner � bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger .

18. Bakgrunn for nye tariffer Forventet levealder i befolkningen

22. Nye tariffer Selskapene har benyttet K2005 med minimum sikkerhetsmargin gitt av Kredittilsynet  K2005 Utarbeidet i FNH-regi Nettotariff D�delighetsutvikling til 1999 Forutsetter nedgang i d�delighet til 2020basert p� data fra Statistisk sentralbyr� og skj�nn Minimum sikkerhetsmarginer fra Kredittilsynet Premier og avsetninger skal v�re betryggende Nedgang i d�delighet siden 1999 st�rre enn forutsatt i K2005 Nedgang st�rre for menn enn for kvinner Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inng�r i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve p� AP og for mye p� EP/BP Hvorfor er dette et problem? S�rlig n�r man begynner � bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger . Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inng�r i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve p� AP og for mye p� EP/BP Hvorfor er dette et problem? S�rlig n�r man begynner � bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger .

23. Konsekvens nye tariffer Konsekvens premie Alderspensjon: premie�kning ca.15-25 % Etterlattepensjoner: premiereduksjon p� over 50 % i gjennomsnitt Uf�repensjon/betalingsfritak: omfattes ikke av tariffendringen Store variasjoner mellom ordninger med forskjellig alders- og kj�nnsfordeling Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inng�r i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve p� AP og for mye p� EP/BP Hvorfor er dette et problem? S�rlig n�r man begynner � bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger . Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inng�r i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve p� AP og for mye p� EP/BP Hvorfor er dette et problem? S�rlig n�r man begynner � bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger .

24. Konsekvens nye tariffer Konsekvens premiereserve Beregnet gjennomsnittlig oppreserveringsbehov: ca. 5 % av kundefonds (SpB1), men store variasjoner Premiereserve fra etterlattedekninger omfordeles til premiereserve for alderspensjon Det kan omfordeles innen ordningen, ikke mellom ordninger Ingen ordninger kan f� lavere premiereserve enn f�r omregning Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inng�r i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve p� AP og for mye p� EP/BP Hvorfor er dette et problem? S�rlig n�r man begynner � bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger . Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inng�r i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve p� AP og for mye p� EP/BP Hvorfor er dette et problem? S�rlig n�r man begynner � bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger .

25. Oppreservering De fleste selskapene oppreserverte alt i 2007 Oppreserveringen ble tatt fra overskuddet i 2007 Kundene dekket 65 % og selskapet 35 % Dersom selskapet skulle dekket all oppreservering i 2007 ville bufferkapitalen blitt redusert. D�rlig 2008 kunne gitt problemer for noen selskaper?

26. Konsekvens nye tariffer NRS6/IAS19 Regnskapsstiftelsen har utgitt en veiledning for fastsettelse av �konomiske og aktuarielle forutsetninger i NRS beregninger. Anbefaler � benytte K2005 (netto) i stedet for 1963-grunnlagene P�virker pensjonsforpliktelsene og pensjonskostnaden Store variasjoner i utslag bl.a. avhengig av dekningskombinasjon Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inng�r i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve p� AP og for mye p� EP/BP Hvorfor er dette et problem? S�rlig n�r man begynner � bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger . Dagen tariffer for alderpensjon, ektefellpensjon og barnepensjon er fra 1963. Disse forutsetter det vi kaller pakkepris. Det vil si at alle dekningene inng�r i kombinasjonen. Siden 1963 har det skjedd mye. �kt levealder og nedgang i inng�tte ekteskep og antall barn. Dette betyr at alderpensjonstariff er for svak og ektefelle og barn er for sterke. For lite reserve p� AP og for mye p� EP/BP Hvorfor er dette et problem? S�rlig n�r man begynner � bryte pakken av dekninger: eller redusere dekninger .

27. Samme tariff for alders- og etterlattepensjoner, dvs. minimumstariff fastlagt av Kredittilsynet (K2005 med minimums sikkerhetstillegg 10% for kvinner og 15 % for menn) Uf�retariff uendret, dvs. forskjellig mellom selskaper Reserve�kningen er finansiert gjennom ufordelt avsetning i 2007-regnskapet Opptrapping av reserve senere enn 2008 er ikke tillatt Blir fordelt p� avtaler i 2008 Vil ikke komme p� kontooppgaver for 2007, men som reserve�kning p� kontooppgave for 2008

28. Finanskrise og ny forsikringsvirksomhetslov Avkastningen i 2008 kan bli langt under 0 % Eier m� dekke 100 % av avkastning under 0 % Kan forvente god avkastning n�r finansuroen har lagt seg For kollektiv pensjon og nye individuelle spareforsikringer f�r kunden all avkastning Eier f�r ikke andel av oppgang i finansmarkedet Kan eventuelt ta noe p� prising av rentegaranti, men begrenset? Kan ogs� avtale suksessfee for profesjonell kunde med s�rskilt investeringsportef�lje (lite utbredt s� langt)

29. Finanskrise og ny forsikringsvirksomhetslov Ny fors.virksomhetslov gj�r det viktig for eier � gardere seg mot negativ avkastning Bygge kursreserver Tilleggavsetninger Sikringsinstrumenter mot negativ avkastning Gir dette kundene svakere avkastning? B�r det skje endringer i ny forsikringsvirksomhetslov? Kunne tilleggsavsetninger dekke avkastning under 0 % Skattefri avsetning i dag, kan bli skattlagt dersom den kan brukes under 0 %? Burde eier f� en andel av spesielt god avkastning?