Inntektssystemet, vår viktigste rammebetingelse for kommunal tjenesteyting

1. Inntektssystemet, vår viktigste rammebetingelse for kommunal tjenesteyting KS Troms 20.05.10 Jan-Hugo Sørensen, leder Rådmannsutvalget i Troms

2. Rammetilskudd 2010 - Troms • Kommunene 2.542 mill kr • Fylkeskommunen 1.043 mill kr • = SUM 3.585 mill kr • Hele landet 81.668 mill kr

3. Frie inntekter - 2010 • Kommunene 6.050 mill kr • Fylkeskommunen 2.253 mill kr • = SUM 8.303 mill kr • Hele landet 226.207 mill kr

4. Kommunalministeren • Uttalte i forrige uke at kostnadsnøklene er fag og ikke politikk • Distriktspolitiske tilskudd, inntektsutjevning m.v. er politikk

5. Inntektssystemet • I prinsippet 100 % utgiftsutjevning mellom landets kommuner, mht ufrivillige kostnadsforskjeller • Disse kostnadsforskjellene kan ikke leses av direkte i regnskapstall for den enkelte kommune, men beregnes med utgangspunkt i kostnadsnøkler og kriterier • Kostnadsnøklene er både fag og politikk • Underveis bestemmer hvilke metoder man skal benytte for å beregne kostnadsforskjellene • Man argumenterer med at bedre kostnadsnøkler må resultere i reduksjon av distriktspolitiske tilskudd

6. Inntektssystemet • Prinsipp om delvis inntektsutjevning • Prinsipp om distriktspolitiske tilskudd • Prinsippene og beregningsmetodene er enklere å forstå enn kostnadsutjevningen • Ordningene er politisk bestemt

7. Distriktspolitiske tilskudd utvannes • Nord-Norge- og Namdalstilskuddet: • Skal bidra til at kommunene i Nord-Norge og Namdalen kan gi bedre tjenestetilbud enn resten av landet • Skal bidra til en høy kommunal sysselsetting i områder med et konjukturavhengig næringsliv • Utgjør samlet 1.441 mill kr i 2010 • Småkommunetilskuddet (tidl. Regionaltilskudd): • Færre enn 3.200 innbyggere • Lav skatteinntekt • Utgjør samlet 1.017 millioner kr i 2010

8. Positive sider ved forslaget • Økt kommunal selvråderett ved at øremerkede tilskudd til barnehager legges inn i rammetilskuddet • Redusert skatteandel slår positivt ut for alle Troms-kommunene • Store kommuner sørpå protesterer heftig og mener at redusert skatteandel betyr at det ikke lønner seg å drive aktiv næringsutvikling

9. Forts. Positive sider • Regjeringen har fulgt opp mange av Borge-utvalgets sine forslag og har blant annet vektlagt avstand som viktig kriterium for flere kommunale tjenester, blant annet pleie og omsorg • Bosettingskriterium er tatt med i flere delkostnadsnøkler (pleie og omsorg, helse og grunnskole)

10. Forts. Positive sider • Forsiktig reell vekst i frie inntekter i 2010 • NB Vi vet likevel ikke hva lønns- og prisveksten blir i 2011 og om alt dette blir kompensert

11. Negative sider ved forslaget • Arbeidet med nye kostnadsnøkler har vært en lukket prosess • Regjeringen har ikke kommet med forslag til nye kostnadsnøkler for fylkeskommunene • Regjeringen har ikke hensyntatt forslagene fra KS i de 4 nordligste fylkene, jfr. Norut-rapporten

12. Forts. Negative sider • Likebehandling av kommunene i tiltakssonen er ikke omtalt i Kommuneøk-prop’en • Nord-Norge tilskuddet reduseres med 10 %. NB: Reduksjonen blir ennå større hvis man ikke legger inn prisregulering på denne i 2011 • Småkommunetilskuddet reduseres med 1 mill kr. NB Tilskuddets relative betydning reduseres ytterligere ved eventuell manglende prisregulering i 2011

13. Forts. Negative sider • Storbytilskuddet utvides fra Oslo til 4 byer, med den begrunnelse at kostnadsnøklene ikke fanger opp de særlige problemer de 4 storbyene har • Man har brukt en omvendt argumentasjon når man har redusert de distriktspolitiske tilskuddene (Nord-Norge tilskuddet og Småkommunetilskuddet), og da viser man til at oppdaterte kostnadsnøkler fanger opp kostnadsforskjellene mellom kommunene

14. Oslo og storbyene • Får særtilskudd (tidl. hovedstadstilskudd, nå storbytilskudd) • Har ikke utnyttet alle inntektsmuligheter: • Krever ikke inn eiendomsskatt på verker og bruk • Krever ikke inn e-skatt på øvrig andre eiendommer

15. Forts. Negative sider • Eldre over 67 år får mindre vekting i kostnadsnøkkelen, mens barn 0 – 15 år får økt vekting • Den demografiske utviklingen viser at Nord-Norge får en relativt større nedgang i barn 0 – 15 år enn resten av landet • Kommunale veier er ikke tatt med når man skal beregne kostnadsforskjellene mellom kommunene. Driftskostnadene øker betydelig med ekstremvinter og -vår

16. Samarbeidsprosjekt Norut Alta og SINTEF Teknologiledelse, Anvendt økonomi Oppdragsgiver KS Nord-Trøndelag, KS Nordland, KS Troms, KS Finnmark Finansiert av kommunene i de fire fylkene, KRD Prosjektet Alternativ utgiftsutjamningsmodell

17. Modellberegning sammenlignet med dagens kostnadsnøkler for grunnskole i Inntektssystemet for kommuner

18. Rapporten viser at det er et behov for revisjon av kostnadsnøklene for grunnskole • Bosettingsmønster på grunnkretsnivå og ikke kommunestruktur er viktigste faktor for merkostnadene ved grunnskoledrift • Inntektssystemet har undervurdert merkostnadene ved grunnskoledrift i befolkningstynne områder • Inntektssystemet kan ha bidratt til lengre skolevei for ungene i befolkningstynne områder • Inntektssystemet har motvirket kostnadseffektivisering i befolkningstette områder • Modellen er også et styringsverktøy for tilpasning til framtidig grunnskolebehov basert på bosettingsmønsteret og endringer i kostnadsstrukturen for grunnskoledrift (vi kan eksempelvis beregne kostnadsoptimal skoledrift om 5 år)

19. Kommunene står overfor store utfordringer ved grunnskoledriften framover:

20. Største utfordring for kommune-Troms • Demografiske utvikling • Lavere barnetall (større relativ nedgang enn resten av landet) • Befolkningsveksten, herunder innvandring, skjer i hovedsak i det sentrale Østlandsområdet • Reduksjon i elevtall betyr at driftsutgiftene pr elev øker (faste utgifter til skolebygg er omtrent uendret)

21. Ressurskrevende brukere • Rådmannsutvalget og KS-styret i Troms har drøftet statens manglende tillit til kommunene (refusjonsordningen svekkes med tilbakevirkende kraft) • De som passerer 67 år ansees ikke å være ressurskrevende lengre ………… • Det søkes nå igangsatt et prosjekt som skal sette søkelys på hvorfor mange kommuner i Troms har betydelige kostnader på dette området, og samtidig dokumentere at refusjonsordningen fra staten ikke er god nok

22. Spesialundervisning i skolene • Vi bruker mere på spesialundervisning i Nord-Norge enn resten av landet • Troms bruker betydelig mer enn resten av Nord-Norge • Hvorfor ? • Praksis ute i kommunene • Praksis hos fylkesmannen ved klagesaker

23. Robek • 54 kommuner i landet • 22 kommuner i Nord-Norge • 8 kommuner i Troms (Sørreisa og Karlsøy nye medlemmer i 2010) • 11 kommuner i Nordland • 3 kommuner i Finnmark • Samtlige kommuner i Nord-Troms som ikke har kraftinntekter er registrert i Robek

24. Oppsummert • Distriktspolitiske tilskudd svekkes betydelig • Endret vektlegging av eldre og barn svekker Troms-kommunenes økonomi de neste 20 årene, som følge av den demografiske utviklingen • Smådriftsulemper blir ikke kompensert nok • Vekstkommunene får kompensasjon, men samme prinsipp legges ikke til grunn for kommuner med folketallsnedgang

25. Endringene av Inntektssystemet • Systemvrkningene slår negativt ut for 12 kommuner i Troms (kolonne 9 i tabell 7.1 i Prop. 124 S, Kommuneproposisjonen 2011: • Ibestad, Kvænangen, Kåfjord, Bjarkøy, Skånland og Lavangen kommer dårligst ut • Systemvirkningene er pyntet på ved at 400 mill kr i økt skjønn er lagt til (skjønnsmidler er ikke evigvarende ……) Disse 400 mill kr er en del av veksten i frie inntekter på 2,5 mrd. kr

26. Eksempler • Ibestad: 893 + 1294 = kr 2187 x 1440 innbyggere= systemtap kr 3.149.280 pr år • Karlsøy: 198 + 159 = kr 357 x 2383 innbyggere = systemtap kr 850.731 pr år • Kåfjord: 648 + 893 = kr 1541 x 2236 innbyggere = systemtap kr 3.445.676 pr år • Kvænangen: 683 + 951 = kr 1634 x 1330 innbyggere = systemtap kr 2.173.220 pr år • Skånland: systemtap kr 2.551.218 pr år

27. Troms • De sikre tilskuddene (Nord-Norge tilskudd og Småkommunetilskudd) reduseres, både nominelt og sannsynligvis med manglende prisjustering • De usikre tilskuddene i IS (skjønnsmidler) økes • Endret vekt på eldre/barn svekker Troms-kommunene