Kompetansenettverk for sykehusplanlegging Arbeidsseminar om Samhandlingsreformen

1. Kompetansenettverk for sykehusplanlegging Arbeidsseminar om Samhandlingsreformen Oslo 10. november 2009

2. Presentasjoner/ program (før lunsj)

3. Program arbeidsseminar samhandling og kapasitet forts.

4. Kompetansenettverk for sykehusplanlegging • Startet i 1997 av Helse- og omsorgsdepartementet • Reetablert og omorganisert i 2003 • Eierskap overført til Helsedirektoratet • Styringsgruppe sammensatt av representanter for Helsedirektoratet, regionale helseforetak og med observatør fra Helse- og omsorgsdepartementet • Finansieres av Staten og de regionale helseforetakene • SINTEF Helse er sekretariat • Kompetansenettverket eier portalen www.sykehusplan.no

5. Kompetansenettverk for sykehusplanlegging • Målsetting • Bidra til økt kvalitet i planlegging og utvikling av bygg og infrastruktur for sykehus • Bidra til at byggene skal bidra til gode og effektive helsetjenester • Bidra til at byggene får lave investerings- og driftskostnader • Oppgaver • Bygge opp og formidle erfaringsbasert kunnskap • Drive webportalen www.sykehusplan.no • Gjennomføre arbeidsseminarer og konferanser • Utvikle kunnskapsdatabaser, planleggingsverktøy og retningslinjer for planlegging • Utvikle nasjonalt og internasjonalt samarbeid om forskning og utvikling • Legge til rette for samhandling mellom de regionale foretakene innenfor området eiendomsforvaltning

6. Kompetansenettverk for sykehusplanlegging • Gjennomførte arbeidsseminarer • Tidligfaseplanlegging 2003 • FDVU-systemer 2004 • Arealutnyttelse og arealbehov 2004 • Pasientforløp 2005 • Senger og kapasitet i sykehus 2006 • Sammenhenger mellom bemanning, driftsmodeller og fysiske løsninger 2008 • Samhandling 2009

7. Planlegging og usikkerhet • Planlegging betyr å ta beslutninger under usikkerhet • Kompetansenettverkets mandat er bl.a. å øke sikkerhet ved å øke kompetansen og tilgangen på informasjon • Planlegging av sykehus tar lang tid og skjer under usikre faglige, økonomiske og politiske rammer • Faglige mål og politiske ideer utfordres når de skal omsettes til bygg, organisasjoner og økonomi • Veileder for tidligfaseplanlegging for sykehusbygg stiller krav om konsistens, transparens og sporbarhet i plangrunnlaget og i beslutningsprosessen

8. Helhetlig planleggingsmodell for UNN 2007 2020 Opptaks områder Aktivitet UNN • Prinsipper for • oppgavefordeling: • Lokalsykehus vs • universitetssykehus • Oppgavefordeling phtj • Prinsipper for • effektivisering/endring • Økt dagbehandling • Økt poliklinikk • Effektive pasientforløp • Bruk av obs enhet • Bruk av pasienthotell Opphold Liggedager Konsulta-sjoner Operasjoner mm Kapasitets-behov Senger Poliklinikkrom Dagplasser Operasjons-stuer mm Tromsø Endring? UNN Tromsø Harstad Harstad Demografi Endring? Narvik Narvik Forbruks mønster Ressursgruppe Arbeidsgruppe

9. Samhandlingsreformen og planlegging • Ved planlegging av sykehus er primærhelsetjenesten en salderingspost (og vise versa?) • Det samme kan skje når sykehusene tilpasser driften til endrede rammer • I alle sykehusplanene er det forutseninger om at færre pasienter innlegges, at pasienter utskrives tidligere til hjem og kommunal omsorg og at liggetiden går ned • Vi vet mye om sykehuspasienten men lite om pasienten i primærhelsetjenesten selv om det er samme person • Samhandlingsreformen betyr endrede rammer og forutsetninger for planlegging • Dette krever at vi må lære mer om hverandres pasienter og hvilke forventninger pasientene og vi har til fremtidens tilbud og hvilke muligheter vi har til å realisere disse

10. Samhandling – ”Sonjatuneffekten” • Sonjatun er et felles DMS for 4 kommuner i Nord Troms • Disse kommunene har betydelig lavere forbruk av sykehustjenester enn sammenlignbare kommuner i Troms • Snitt forbruksrate Sonjatunkommunene: 130 opphold og 663 liggedager per 1000 innbyggere (2007) • Forbruksrate andre kommuner i Troms: mellom 146-164 opphold og 697-1050 liggedager per 1000 innbyggere (2007) • Tilsvarende tall for kommunene som sokner til Vesterålen er 146 opphold og 817 liggedager (2005) • Med ”Sonjatunmodellen” i Vesterålen-kommunene vil sengebehovet gå ned med 15 senger eller ca 20%.

11. Problemstillinger • Kapasitet • Hvordan påvirker tilbudene i kommunene kapasitetsbehovet i sykehusene • Hvilke sammenhenger er det mellom akuttinnleggelser i sykehus og kommunale tjenester • Hva er de viktigste tiltakene i kommunene for å redusere liggetiden i sykehuset • Hvordan kan vi etablere sammenhengende pasientforløp som ivaretar pasientens behov på begge nivå

12. Gruppeoppgaver • Vesterålen: (Lokalsykehuset) Diskuter hvilke forutseninger må være til stede i RHF/HF og kommunene for at kommunene skal kunne overta oppgaver og pasienter fra sykehusene. (kapasitet, organisering, økonomi, struktur, kompetanse) • Bø kommune: (Distriktskommunen) Diskuter hvilke forutseninger må være til stede i kommunen og RHF/HF for at Bø kommune skal kunne overta flere oppgaver og pasienter fra Vesterålen. (kapasitet, organisering, økonomi, struktur, kompetanse) • St.Olavs Hospital: (Det spesialiserte sykehuset) Diskuter hvilke forutseninger må være til stede i RHF/HF og kommunene for at Trondheim kommunen skal kunne overta oppgaver og pasienter fra sykehusene. (kapasitet, organisering, økonomi, struktur, kompetanse). • Trondheim kommune: (Den store bykommunen) Diskuter hvilke forutseninger må være til stede i Trondheim kommune og RHF/HF for at kommunen skal kunne overta flere oppgaver og pasienter fra sykehuset (kapasitet, organisering, økonomi, struktur, kompetanse) Alle grupper: Oppsummer de 5 viktigste forutsetningene/utfordringene for at samhandlingen skal bli bedre. Hvem har ansvaret for å ta tak i utfordringene? På hvilke områder mangler vi kunnskap for å fatte gode beslutninger og hvordan fremskaffes denne kunnskapen?

13. Gruppedeling: Gruppe 1: Distriktsnorge – lite sykehus. Jørn Stemland Gruppe 2: Distriktsnorge – kommunehelsetjenesten. Anders Svensson Gruppe 3: Stor by, stort sykehus, Tarald Rohde Gruppe 4: Stor by – kommunehelsetjenesten, Marte Lauvsnes

14. Oppsummering Lokalsykehus • Spørsmål 1 • Hva er samhandling. Samle seg om felles mål som kan nås • Møtes som likeverdige partnere, Regionråd med større fullmakter, større enheter, kommunestruktur • Nedtone juss og økonomi i en innledende fase • bli enige med kommunene om at dagens utvikling ikke er bærekraftig • Lage reelt datagrunnlag som viser de reelle pasientforløp • Fastlegenes rolle som ikke er en del av kommunens organisasjon, må gjøres fastere • Felles forståelse av at pasienten må få behandling nærmest hjemmet • Må lage økonomiske incentiver • Gamle og mulitsyke, kronikere har behov for nærhet, disse må det samhandles om, • Allmennlegens breddekompetanse undervurdert • Spørsmål 2 • Bruker bare i liten grad dagens kunnskap om diagnoser epidemologisk og demografisk kunnskap • Mangler dokumentasjon på om det er bedre for pasienten å få sin behandling i 1. Linja i forhold til 2. linja • Hva er det som gjør at en pasient kommer på sykehus i stedet for at den får sin behandling i primærhelsetjenesten • Dagens kunnskap er ikke implementert godt nok i planleggingsmodellene

15. Oppsummering Gruppe Spes. sykehus • Langsiktighet • Gjensidig tillit og respekt og kunnskap om kompetanse på begge sider • Bedre avtaler med fastlegene • Kompetansebygging som bedrer • Faglig nivå • Vite hvilket nivå som skal betjenes • Bygge opp vilje til samarbeid • Bygge opp IKT systemer 2 • Planlegging av bygg mp starte med hele behovet (gjelder større anlegg) • Trenger med kunnskap om grensesnitt primærht /spesht • Gode fellesrom for å dele kunnskapen

16. Oppsummering Gruppe Bykommune

17. Oppsummering arbeidsseminaret • Annette Fosse: • Definerte forskjellene på sykehuspasienten og kommunepasienten • Oversikt over de tunge utviklingstrendene for befolkning og forbruksrater • Problematiserte sammenhenger mellom forbruksrater og kommunestørrelse • Diskuterte hvordan makt og kultur påvirker mulighetene for samhandling • Viste eksempler på at behandling på primærnivået gir gode resultater • Sykestuefella • Sykehusene er dårlig tilpasset voksende pasientgrupper • Hvordan gjøre pårørende og pasienter til medvirkende i behandlingen • Pekte på behovet for gode IT-løsninger • Det er ikke en løsning for hele landet. • Økonomi, pukkelbudsjetter • Husk å bringe kommunene inn som aktive parter i planleggingen. • Med så stor usikkerhet, er det mulig å planlegge sykehus?

18. Oppsummering arbeidsseminaret • Anders Svenson • Samhandling er ikke et beslutning med en utvikling • Bø kommune har bygget kompetanse og gode, faglige tilbud over år • Avhengig av kontinuitet blant ledelse og helsepersonell • Har et godt faglig samarbeid med sykehuset, alle kjenner hverandre • Befolkningsutviklingen er ikke en eldrebølge men yngreflugt • De små kommunene har ikke økonomisk bæreevne til å ta på seg de oppgaver som forventes. De økonomiske incentiver som er omtalt i St.meld. 47 kan ikke dekke behovet. • Kommunen må med i planlegging og beslutning som angår felles interesser

19. Oppsummering arbeidsseminaret • Jørn Stemland • Viste hvordan fremskriving av aktivitetstall påvirket kapasitetsbehovet. • Det er en forutsetning at kommunene tar sin del av det fremtidige kapasitetsbehovet • Viste hvordan det arealer i det nye sykehuset kan omdisponeres og eventuelt leies ut til kommunene • Pekte på at FAM kunne bety overforbruk av sykehustjenester – sykehusfella?

20. Oppsummering arbeidsseminaret • Harald Buhaug • Presenterte scenarie 2020 for Helse Midt-Norge • Demografisk fremskriving og 4 scenarier • Akutt og elektiv kirurgisk pasient • Akutt og elektiv medisinsk pasient • Fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov • Viser en reduksjon i liggedager i sykehus fra 590 000 i 2008 til 390 000 i 2020 • 77 000 av disse skal til kommunene (tilsvarer ca 210 senger) • Hvem skal levere disse tjenestene i 2020? • Vi må ikke tenke tradisjonelle sykehus

21. Oppsummering arbeidsseminaret • Tor Åm • Trondheim kommune har arbeidet med planer og drevet forskning på området i mange år. • Opplever et paradigmeskifte – ref seminaret og diskusjonen om Vesterålen. • Organisering av tjenestene i Trondheim kommune • Forholdet til eksterne parter regulert gjennom avtaler • Legge vekt på kulturbygging • Utviklet gode relasjoner med St. Olav. Samfinansieringsmodeller er avhengig av dette. • Samhandling er ikke bare en god løsning, det er en overlevelsesstrategi. 2+2 må bli 5 • Fellesløsninger: Behovsanalyser, planlegging, kompetanse, flytstillinger • Gjøre hverandre gode • Kjøttvekta teller – maktfordeling er viktig. Hvem har definisjonsmakta? • Intermediærenheten i helsetrappa krever utvikling av kompetanse, et problem for små kommuner • Ønsker seg standarder, kvalitetsmål – kunne styre fastlegenes oppgaver/ytelser • Husk pukkelpengene • Hvordan kan vi organisere kommunesektoren for å kunne stille opp i samarbeidet med RHF/HF? • Kommunale fagråd som kan stille i AD-møte