Eksempler på Risikoanalyse - Risikoformidling

1. Eksempler på Risikoanalyse - Risikoformidling Rolf Skjong, Strategic Research Det Norske Veritas Bioteknologinemda, 13. Mars 2002

2. Risikoanalyse • En risikoanalyse kan ta mange former: • Fra: Detaljerte kvantitative analyser som involverer hundrevis av eksperter og omfattende modellering og datainnsamling • Til: Kvalitative analyser av beslutningsalternativer • Læringen foregår like mye ved å delta i prosessen som ved lese konklusjonen • Risikoanalyse gjelder rasjonell beslutningsstøtte under usikkerhet • …, men det synes å være to holdninger: • Risikoanalyse på grunn av usikkerhet • Risikoanalyse umulig på grunn av usikkerhet

3. Risiko og Opplevd risiko - samfunnsvitenskapelige undersøkelser • Den samme faktiske, objektive, kjente beskrevne risiko oppfattes ikke likt • Det finnes flere metoder for å fastslå dette • Spørreundersøkelser (skjema eller samtaler) • Observere faktisk oppførsel/beslutninger • Observasjon av vilje til å betale (f.eks. forsikring) • Opplevd risiko har samvariasjon med: • Alder, kjønn, yrke, nasjonalitet, rase, verdensbilde, andre egenskaper ved risiko, osv • Det publiseres nye slike undersøkelser hver måned • Viktig moment i all risikokommunikasjon

4. Opplevd risiko - Egenskaper ved risiko som påvirker vurderingen Faktor 100 30 20 30 5-10 10 Frivillighet Alvorlighet Opphav Manifestering Følelse av kontroll Familiaritet Frivillig - Ufrivillig Ordinær - Katastrofal Naturlig - Menneskeskapt Forsinket - Umiddelbar Kontrollerbar- Ukontrollerbar Gammel - Ny

5. GMO kan oppfattes som: Frivillighet Alvorlighet Opphav Manifestering Følelse av Kontroll Familiaritet Frivillig - Ufrivillig Ordinær - Katastrofal Naturlig - Menneskeskapt Forsinket - Umiddelbar Kontrollerbar- Ukontrollerbar Gammel - Ny 100 30 20 5-10 10 Kan oppfattes en faktor 100·30·20 ·5 ·10 = 3,000.000 verre enn frivillig, ordinær, naturlig, kontrollerbar, gammel

6. Risikoanalyse • Det finnes ingen internasjonal standard for risikoanalyse som dekker flere anvendelsesområder • EU organiserte seminar om ”standardisering” Mai 2000 • Deltakerne oppfattet risikoanalyseprosessen og teknikkene som stort sett standardisert • Det finnes mange internasjonale standarder innen spesifikke sektorer • For kjernekraft: IAEA, OECD, NRC, ASME, Nasjonale standarder (altså mange dokumenter som til sammen definerer en standard og et reguleringsregime) • ”Farlig” Industri: Nasjonale standarder og for eksempel EU direktiver (SEVESO) • Skip: IMO (FN organisasjon) FSA standard • Utsetting av GMO: EU direktiv (Krav at risikoanalyse gjøres men ikke hvordan)

7. Risikoanalyse • Metoder og verktøy oftest utviklet primært i kjerneindustrien • Risikoanalyse ”solgt” da det ble klart at ”Three Mile Island Scenariet” var identifisert og analysert i risikoanalysen • På grunn av store konsekvenser er fokus på å dokumentere meget små sannsynligheten ved analyse av • redundans, • backup, • nødprosedyrer, • håndtering av avvik • Modell: Store feiltrær

8. To hovedgrupper av bruk • Risikoanalyse som grunnlag for enkeltbeslutninger (lisens for å bygge atomkraftverk eller offshore installasjon). Dette kalles ofte ”Safety Case” regime • Risikoanalyse for å beslutte risikoreduserende tiltak for en populasjon (alle biler, alle båter etc.) • EU/GMO er etter modell av ”Safety Case”

9. Forberedelser Fare identifikasjon Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Kost- nytte analyse Anbefalinger for beslutningstaker Risikoanalysen Definisjon av mål, systemer, prosesser Fare identifisering Definisjon av Scenarier Konsekvens- Årsak- og analysis frekvensanalyse Risiko summering Nei Nei Risiko Muligheter å dempe Muligheter for å kontrollert? redusere frekvensen konsekvensene Ja Kost-nytte analyse Rapportering

10. Problemstillinger ved risikoanalyse • Farer som ikke er identifisert blir ikke analysert • Usikkerheten i data og antakelser modelleres ved sannsynlighetsfordelinger og presenteres som usikkerhet i beslutningsgrunnlaget • Antakelser dokumenteres, konsekvenser av antakelser vises • Uenighet om antakelser kan struktureres og kvantifiseres

11. Resultater - Individuell risiko • Presenteres for eksempel som årlig dødsrisiko • 0,01 Alle årsaker • 0,001 Laveste dødsrisiko når vi er 5-15 (OECD) • 0,0001 Mor under fødsel (OECD middel) • 0,00005 Død i bilulykke • 0,00001 Kreft ved ekstra peanøttsmørbrød daglig • 0,000001 Kvinne drept av mannen/elskeren • 0,0000001 Drept av lynnedslag i Norge • 0,00000001 Du og alle andre på jorden drept av astroidesammenstøt (eller gamma-jet)

12. Samfunnsmessig eller Grupperisiko • Reflekterer risikoaversjon for storulykker • 250 døde på en gang er mindre akseptabelt enn 250 døde en etter en (i trafikken) hvert år • Vises i FN diagrammer ( Frekvens av N eller flere omkomne) • Mange land og industrier har akseptkrav for samfunnsmessig risiko

13. Artsspredning gjennom ballastvann

14. Smittespredning Kugalskap og Creutzfeldt-Jacob • DNV har gjort en rekke risikoanalyser i forbindelse med kugalskapskrisen i Storbritannia • Studiene er tilgjengelig på nettet: http://www.defra.gov.uk/footandmouth/disease/risks/comer.pdf

15. Smittespredning Kugalskap og Creutzfeldt-Jacob • Alle analysene bruker standard risikoanalysemetoder • Involverer ”stakeholders” så langt myndighetene beslutter • Tverrfaglige grupper til å gjøre jobben • Bruk av hendelsestrær, data, ekspertvurderinger • Alle antakelser, forutsetninger og beslutninger dokumentert - fullt innsyn • Usikkerheter er vurdert og modellert • Usikkerhet i resultater er presentert for beslutningstaker • Individuell og samfunnsrisiko presentert

16. BSE spredning ved destruksjon av storfe (Munn og klovsyke epidemien) • Munn og klovsyke krevde destruksjon av mer storfe enn kapasiteten i destruksjonsanlegg • Alternativene • brenning i det fri • nedgraving • Men noe av storfeet hadde kugalskap: Hva med smittefare? • Standard risikoanalyse ble gjort på kort tid • Bygging av hendelsestrær for alle måter smitte kunne spres på (ved begge alternativ) • Mye av basisdata fantes heldigvis fra tidligere DNV arbeid med kugalskap

17. BSE spredning ved destruksjon av storfe (Munn og klovsyke epidemien) • For eksempel ved brenning kan spredning skje ved • inhalering av røykpartikler • gjennom å spise mat fra avlinger i området • gjennom vann fra overflate • gjennom vann fra grunnvann

18. BSE spredning ved destruksjon av storfe (Munn og klovsyke)

19. Resultat • Destruksjon av 100 melkekyr eldre enn 5 år ble brukt som sammenligningsgrunnlag • Brenning: 0,00009 [0,0000005-0,02] ID50 doser • Nedgraving: Ca en faktor 10 høyere risiko enn brenning • Individuell risiko beregnes ved lineær dose-respons modell

20. Konklusjon • Innen kjernekraft og annen ”farlig” industri er risikoanalysen veletablert og akseptert • Mange typer risikoanalyser er også etablert innen miljøsektoren • Paralleller til GMO: • Stor konsekvens • Stor usikkerhet • Mangel på data • Beslutning under usikkerhet • Eksempler • Artsspredning via ballastvann • Kugalskapssmitte